Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2024 fikk over 4 200 kvinner diagnosen, og samme år døde 610 kvinner av sykdommen.
– Dødeligheten av brystkreft blant kvinner har gått ned de siste tiårene, først og fremst som følge av screening og bedre behandling. Når vi nå vurderer endringer i Mammografiprogrammet, er målet å sikre at tilbudet gir størst mulig nytte – samtidig som ulemper og ressursbruk vurderes nøye, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
Helsedirektoratet har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Utredning av flere aldersgrupper
I dag inviteres kvinner i alderen 50–69 år til mammografiscreening annethvert år. I utredningen har Helsedirektoratet vurdert om også aldersgruppene 45–49 år og 70–74 år bør omfattes av programmet.
Selv om brystkreft er et betydelig folkehelseproblem også blant kvinner i disse aldersgruppene, viser kunnskapsgrunnlaget større usikkerhet om nytten av screening her enn i dagens målgruppe. Alle former for utvidelse vil dessuten innebære økt behov for helsepersonell og økt belastning på diagnostiske tjenester.
På denne bakgrunn anbefaler Helsedirektoratet ikke å utvide Mammografiprogrammet til å omfatte hele aldersgruppen 45–49 år eller aldersgruppen 70–74 år.
– Etter en samlet vurdering av helseeffekt, etiske og helseøkonomiske forhold, samt konsekvenser for helsepersonell og kapasitet, vurderer vi at en avgrenset utvidelse med to ekstra årskull – kvinner i alderen 48 og 49 år – kan være den mest hensiktsmessige løsningen. Dette er derfor et forslag vi nå ber særlig om innspill på i høringen, sier Lofthus.
Utredningen bygger blant annet på en helseøkonomisk analyse, en etisk vurdering og vurderinger av strålevernsaspekter. Under arbeidet har Helsedirektoratet hatt en bredt sammensatt referansegruppen med representanter fra fagmiljøene, helsetjenesten og ulike organisasjoner.
Anbefaler videreutvikling av programmet
Helsedirektoratet anbefaler også videreutvikling av og innovasjon i Mammografiprogrammet.
– Det kan blant annet være aktuelt å ta i bruk kunstig intelligens i bildeanalyse og utvikle en mer risikobasert tilnærming til screening. Det kan innebære at intervallene mellom undersøkelsene vurderes individuelt, eller at noen kvinner tilbys en annen form for undersøkelse. Samtidig er det behov for forskning og utprøving før slike endringer kan innføres i ordinær drift, sier helsedirektøren.
Det understrekes at mammografiscreening fortsatt er gjenstand for faglig diskusjon, blant annet knyttet til balansen mellom nytte og ulemper, samt ressursbruk.
– Mammografiscreening er et ressurskrevende tiltak, både når det gjelder personell og kostnader. Derfor sender vi nå anbefalingene på høring, for å få innspill som kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget før saken oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet, sier Lofthus.