Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Gode resultater i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge

Først publisert: 31.01.2023 Siste faglige endring: 31.01.2023

Den norske helsetjenesten og befolkningen har gjort en god jobb i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge. Det viser evalueringen av tiltakene i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten for perioden 2016 – 2021.

Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.

At bakterier og andre mikroorganismer blir motstandsdyktige mot medisiner, er en av de største truslene mot folkehelsen, ifølge WHO.

- Evalueringen av måloppnåelse og tiltakene i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten viser at den norske helsetjenesten og befolkningen har gjort en god jobb. Fortsatt er antibiotikaresistens et begrenset problem i Norge. Nå er det viktig å opprettholde den gunstige situasjonen. Det vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet og helhetlig innsats også fremover, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Oppsummerer effekt av tiltakene

Helsedirektoratet publiserer i dag en rapport som oppsummerer måloppnåelse og status for tiltakene i regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens i norsk helsetjeneste

Alt i alt vurderes måloppnåelsen som god, og hovedparten av tiltakene i handlingsplanen var vellykket.

Målet om 30% redusert bruk av antibiotika i samfunnet ble nådd i 2020 og 2021. Norge er blant landene i Europa som bruker minst antibiotika, og sykdomsbyrden knyttet til antibiotikaresistens er fortsatt lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land.

Blant de viktigste tiltakene i handlingsplanen har vært opplærings- og kvalitetsforbedringsprogrammer rettet mot leger og annet helsepersonell som er involvert i antibiotikabehandling.

Det har også vært informasjonskampanjer rettet mot befolkningen. Den norske befolkningen har generelt god kunnskap om antibiotika. En spørreundersøkelse fra 2018 utført av Opinion på oppdrag for Helsedirektoratet viste at åtte av ti vet at antibiotika er en medisin mot bakterier, og ni av ti mener at legen bør være restriktiv med å skrive ut antibiotika til pasienter som ikke trenger det.

Målsetningene i handlingsplanen var primært knyttet til reduksjon av unødvendig antibiotikabruk, og her har vi gjort store fremskritt.

- I tiden fremover blir det minst like viktig å ha oppmerksomhet på riktigst mulig valg av antibiotikakur, men fortsatt kun der det virkelig er nødvendig, sier Guldvog.

Rapport fra styringsgruppen for handlingsplanen

Rapporten utgis av Helsedirektoratet på vegne av styringsgruppen for handlingsplanen.

Styringsgruppen for handlingsplanen består av representanter fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens Legemiddelverk, Direktoratet for E-helse, de regionale helseforetakene ene representert ved smittevernpersonell fra de fire helseregionene, Den Norske Legeforening, Den Norske Tannlegeforening, Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) og Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS).

Abonner på nytt eller oppdatert innhold