Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Fortsatt økning i fastleger med spesialisering, og flere skal det bli

Fastlege. Foto: Mostphotos

Først publisert: 23.03.2022 Siste faglige endring: 23.03.2022

Økningen av andel fastleger som er spesialist i allmennmedisin fortsetter, og regjeringen har iverksatt stimuleringstiltak for å øke andelen ytterligere. Kontinuitet i pasient-fastlegeforholdet er en sentral indikator for kvalitet, men den varierer på landsbasis. Nye kvalitetsindikatorer for å følge opp fastlegeordningen enda bedre bør vurderes i tett samarbeid med fastlegene selv.

Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.

Det er blant nyhetene når Helsedirektoratet i dag oppdaterer nasjonale kvalitetsindikatorer.

Flere fastleger med spesialisering

Andelen fastleger som er ferdig spesialist i allmennmedisin fortsetter å øke, om enn svakt. Ved utgangen av 2021 hadde 63,9 prosent av landets fastleger spesialisering, som er en liten økning fra 63,2 prosent året før.

– Kravet til å spesialisere seg i allmennmedisin er et viktig kvalitetskrav i den offentlige fastlegeordningen. De ferdige spesialistene veileder de mer uerfarne som er i spesialisering, og slik bygger man kunnskap og kompetanse mellom kolleger. At vi klarer beholde spesialistene i jobb er derfor viktig for både pasientene og for legene som kommer etter, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp.

Noe av økningen over tid kan tilskrives kompetanseforskriften, som krever at alle leger som starter som fastlege, eller i annet pasientrettet arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, etter 1. mars 2017 skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin.

Andelen med spesialitet er fortsatt høyest blant fastlegene over 60 år, etterfulgt av gruppen 40-60 år, men det er likevel i gruppen under 40 år at andelen øker mest. I denne gruppen har det vært en økning på 1,7 prosentpoeng sammenlignet med 2021, mens økningen for fastleger totalt har vært på 0,7 prosentpoeng.

Andelen med spesialisering varierer mellom fylkene. Oslo har over tid hatt høyest andel. I 2021 var 73,7 prosent av fastlegene i Oslo spesialister. De to nordligste fylkene har ligget lavest. I Nordland hadde 52,9 prosent av fastlege spesialisering i 2021, mens andelen i Troms og Finnmark var på 57,9 prosent. Det har imidlertid vært en økende andel fra 2015 i alle landets fylker.

Regjeringen har iverksatt stimuleringstiltak for å øke antall allmennleger i spesialisering (ALIS). Nylig ble det bevilget 224 millioner kroner for 2022 til en tilskuddsordning for allmennleger i spesialisering. Ordningen skal gjøre det noe enklere og mer attraktivt å bli spesialist i allmennmedisin.

Les mer om ordningen.

Samme fastlege over tid gir lavere dødelighet og bedre ressursbruk

Noe av det viktigste i fastlegeordningen er at innbyggerne får en fast allmennlege å forholde seg til, for å gi kontinuitet i tjenesten. Studier har vist at en langvarig relasjon i lege-pasient-forholdet gir redusert dødelighet og mindre bruk av spesialisthelsetjenester, mindre bruk av legevakt og færre akutte innleggelser på sykehus.

Kontinuitet kan måles ved å se på varigheten av fastlegeavtaler i kommunen og gjennom varigheten på fastlege-listeinnbygger-relasjonen.

Varighet på fastlegeavtalene

Median varighet på avtalene mellom kommunen og fastlegen strekker seg fra 5,3 år i Troms og Finnmark til 10,6 år i Oslo. Forskjellen er enda større mellom kommunene. Median varighet på fastlegeavtalene varierer fra under ett år til 20 år.

– Ettersom fastlegeordningen ble etablert i juni 2001, er det per i dag ikke mulig å ha varighet på fastlegeavtaler lenger enn 20 år. Det er imponerende av både fastlegene og kommunene der man har hatt et avtaleforhold i 20 år. Allerede en tidlig evaluering av fastlegeordningen pekte på at en god relasjon mellom kommune og fastlege var viktig for stabilitet, så her er det oppnådd gode resultater som gir god læring både til andre kommuner og til helsemyndighetene, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp.

Kvalitetsindikatoren viser også hvor mange ubesatte avtaler det er i løpet av året, og hvor lenge de forble ubesatt. Resultatene viser at det var 342 avtaler uten en fast lege i løpet av 2021.  Median varighet på ubesatte avtaler var på omtrent 10 måneder (0,8 år). Dette er en nedgang fra 1,2 år i 2015. Det har over tid vært en økning i antall avtaler som var ubesatt i løpet av året, med en oppgang fra 162 i 2015.

Varighet på fastlege-listeinnbygger-relasjon

I gjennomsnitt har innbyggerne med fastlege hatt samme lege i 7,3 år. Median varighet på relasjonen var på 5,2 år i 2021. Det er noe variasjon mellom fylkene. Andelen innbyggere som har hatt samme fastlege i mer enn 2 år varierer fra 72 prosent i Troms og Finnmark til 79 prosent i Rogaland. På landbasis var det 75 prosent av innbyggerne som hadde hatt samme fastlege lenger enn to år, og 28 prosent som hadde hatt samme fastlege lenger enn 10 år. Det har vært en svak økning i median varighet fra 5,1 år i 2015 til 5,2 år i 2021.

Kvalitetsindikatorene må ses sammen med annen statistikk om fastlegeordningen.

Andre lands kvalitetsindikatorer om allmennlegetjenestene vurderes

Norge har god oversikt over kvaliteten på spesialisthelsetjenesten gjennom et bredt sett av kvalitetsindikatorer. Disse kan være til god støtte i kvalitetsutviklingen av tjenestene.

For allmennlegetjenestene har man ikke like god oversikt. Dette er en problemstilling Helsedirektoratet nå vil se på sammen med fastlegene. Det er viktig å ha kvalitetsindikatorer som verktøy for analyse og videreutvikling av tjenestene, men indikatorene må måle de rette tingene og være relevante for problemstillingene de skal belyse. Man må også tenke på rapporteringsbyrden flere indikatorer kan påføre legene. Målet bør være å finne frem til et passelig antall indikatorer som gir det mest dekkende og relevante bildet, uten at kostnadene og belastningen ved rapporteringen blir større enn nytten.

En ny kartlegging FHI har gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet viser indikatorer om allmennlegetjenestene i andre land. Erfaringene fra andre land er ikke nødvendigvis direkte overførbare til norske forhold, men studien kan være nyttig referanseinformasjon i den videre evalueringen og videreutviklingen av kvalitetsindikatorer for den norske fastlegeordningen.

Les mer:

Abonner på nytt eller oppdatert innhold