Artikkelen er 3 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
– Utredningen viser at det er realistisk å innføre dette tilbudet i den offentlige svangerskapsomsorgen. Det forutsetter en omfattende kompetanseheving i helsetjenesten og økte ressurser både i form av personell og utstyr, sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør for avdeling spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.
Ifølge utredningen kan det ta minst ett år før tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester er tilgjengelig for alle gravide.
– Vi er opptatt av at tilbudet skal gi en reell kvalitetsforbedring i svangerskapsomsorgen. Det tar tid å bygge opp et slikt tilbud, sier Janbu.
- Se Forslag til organisering og innføring av tilbud om NIPT og ultralydundersøkelser i første trimester, inklusive tilleggsoppdrag om kostnadsanslag og fordeling av utgifter.
Nytt tilbud om ultralydundersøkelse og NIPT
Stortinget har fattet vedtak om at alle gravide skal få tilbud om en ultralydundersøkelse i første trimester som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret.
I tillegg skal alle gravide ha mulighet til å få NIPT. Gravide over 35 år og gravide som har indikasjon for fosterdiagnostikk skal få NIPT gjennom den offentlige helsetjenesten.
NIPT er en analyse av fosterets arvestoff i en blodprøve fra den gravide. NIPT brukes i dag for å undersøke om fosteret kan ha ett ekstra kromosom 13, 18 eller 21, såkalt trisomi. Trisomi 13 og 18 er alvorlige, dødelige tilstander. Trisomi 21 er det vi vanligvis omtaler som Downs syndrom.
– Helsetjenesten må ha tid til å bygge opp nødvendig kompetanse og infrastruktur for kunne iverksette dette. Gravide skal være trygge på at de blir godt ivaretatt og fulgt opp av kvalifisert helsepersonell, sier Janbu.
Sentrale punkter i utredningen
- Tilbudet krever betydelige forberedelse og ressurser for spesialisthelsetjenesten og svangerskapsomsorgen. Det skal legges til rette for at omtrent 55 000 gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester, og for en betydelig økning av NIPT-tester.
- Den gravide må få tilgang til kvalitetssikret informasjon før, under og etter undersøkelsen, slik at hun kan ta et informert valg. Informasjonen i forkant bør gis trinnvis gjennom nettsider og andre informasjonsplattformer, og ved konsultasjoner i primærhelsetjenesten. Den gravide får ytterligere informasjon i forbindelse med ultralydundersøkelsen.
- Helsedirektoratet anbefaler at ultralydundersøkelsen og NIPT tilbys ved lokalsykehus som i dag gjør ultralydundersøkelsen i uke 17–19. Det gir et helhetlig tilbud, og for de fleste gravide vil tilbudet finnes innen rimelig avstand fra bosted. Organiseringen innebærer at kompetanse, personell og utstyr må bygges opp ved sykehus i alle regioner. Tilbudet bør være likt i hele landet.
- Det er nødvendig med en innfasing av tilbudet i flere trinn, med start i løpet av 2021. Helsedirektoratet og fagmiljøene har foreslått/anbefalt at tilbudet først blir tilgjengelig for gravide som har rett til både tidlig ultralydundersøkelse og NIPT i den offentlige helsetjenesten.
- Helsedirektoratet anbefaler et tidsrom for ultralydundersøkelsen (uke 11+0-13+6) og hva den bør inneholde. Innholdet bør beskrives i faglige retningslinjer som oppdateres i samsvar med fagutviklingen.
- Helsedirektoratet anbefaler tydelige kompetansekrav til helsepersonell som skal utføre ultralydundersøkelsen.
- Det stilles kvalitetskrav til NIPT- testen. Den må ha høy evne til å skille mellom affiserte (fostre med trisomi) og ikke affiserte fostre. NIPT-testen må gi lavt antall falsk positive og falsk negative resultater, og færrest mulig ikke-konkluderende svar.
- Blodprøve til NIPT bør tas i tilknytning til ultralydundersøkelsen i første trimester. Det er viktig å se de to undersøkelsene i sammenheng, blant annet for å avgjøre om NIPT er en relevant undersøkelse ved ultralydfunn.
- Helsedirektoratet har også vurdert økonomiske konsekvenser av tilbudet. Eksempelvis forventes investeringskostnader i utstyr å være rundt 110 millioner i 2021.