Flere enn noen gang får hjerte-lunge-redning ved hjertestans

Flere enn noen gang får hjerte-lunge-redning ved hjertestans før akuttmedisinsk personell kommer. Forbruket av antibiotika i sykehjem og i spesialisthelsetjenesten går nedover og Helse Vest RHF oppnår målet om at 70 prosent av pakkeforeløpene mot kreft gjennomføres innen tidsfristen.

Ambulansebaat bil foto Geir Vea.jpg
Flere enn noen gang får hjerte-lunge-redning før akutt medisinsk personell kommer. Foto: Geir Vea

Dette er noen av funnene i publiseringen av nye tall i Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI). I alt publiseres det denne gang tall på 89 av de 174 kvalitetsindikatorene som finnes i NKI.

Nye tall i Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI)

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende

I 2019 hadde tilstedeværende startet hjerte-lunge-redning før akuttmedisinsk personell ankom i 84,7 prosent av tilfellene hvor hjertestans skjedde. Andelen var da høyere enn den har vært tidligere år. I 2018 var andelen på 81,3 prosent. I internasjonal sammenheng er det en høy andel av innbyggerne i Norge som starter hjerte-lunge-redning før akuttmedisinsk personell kommer. I EurReCa 2-studien var andelen i gjennomsnitt 58 prosent for de 28 europeiske landene som deltok i studien, og Norge lå på topp. Flere studier har tidligere vist en klar sammenheng mellom hjerte-lunge-redning av tilstedeværende og overlevelse.

Helse Vest RF oppnår målsetting for pakkeforløp kreft

Fra 1. januar 2015 ble pakkeforløp for kreft innført i norsk helsetjeneste. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene kan gi forutsigbarhet og trygghet. Målet er at 70 prosent av pakkeforløpene gjennomføres innen normert forløpstid.

Resultatene for 2019 på samleindikatoren for 26 organspesifikke kreftformer, viser at Helse Vest RHF, oppnår målsettingen på 70 prosent, som eneste region. Forløpstiden måles fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell- eller strålebehandling. De andre regionene ligger noe under. Det er variasjoner mellom helseforetakene, og variasjonen er tilnærmet uendret de siste årene.

For de store kreftformene som brystkreft, tykk- og endetarmskreft, prostatakreft og lungekreft, oppnår regionene målet om over 70 prosent av pasienter inn i pakkeforløp. Regionene ligger imidlertid under målet om at 70 prosent av pasientene skal gjennomføre innen fastsatt forløpstid.

Antibiotikabruken går nedover i sykehjem og sykehus

I november 2019 hadde 3,6 prosent av beboerne ved sykehjem en infeksjon de hadde fått på sykehjemmet ved måletidspunktet. Det er en minimal økning fra 3,4 prosent ved målingen i mai 2019. Forekomsten har frem til siste måling blitt redusert gradvis, fra 5 prosent i mai 2016. Det er imidlertid bare halvparten av alle sykehjem som rapporterer inn data til NOIS/FHI, noe som kan påvirke tallene.

I november 2019 var det 5,2 prosent av beboere i sykehjem som fikk minst ett antibiotikum (ekskludert metenamin) på målingstidspunktet. Også dette er en minimal økning fra målingen i mai 2019, da andelen var på 5,0 prosent. Den generelle trenden viser likevel en nedgang over tid. Nedgangen er i tråd med målet å redusere den generelle antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent fra 2012 innen utgangen av 2020. 

Også i spesialisthelsetjenesten har forbruket av antibiotika gått ned de siste årene. Det er redusert siste år i alle de regionale helseforetakene. I 2019 var det i gjennomsnitt 14,9 definerte døgndoser per 100 liggedøgn i sykehus, mot 15,6 i 2018. Dette er imidlertid et stykke unna målsettingen om reduksjon på 30 prosent fra 2012 til utløpet av 2020.

Nye tall i Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI)

Først publisert: 07.05.2020 Sist faglig oppdatert: 07.05.2020