Fastlegers oppfølging av sine pasienter med utviklingshemming eller demens

De fleste hjemmeboende med utviklingshemming og/eller demens fikk en eller annen form for oppfølging av fastlegen i 2018.

Det viser to analyser som Helsedirektoratet har gjort basert på data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Fastlegen skal ifølge Forskrift om fastlegeordning i kommunene § 18, ta kontakt og tilby konsultasjoner eller sykebesøk til personer på sin liste som har behov for helsehjelp, men som selv ikke søker hjelp.

Mange hjemmeboende personer med demens og hjemmeboende personer med utviklingshemming vil kunne ha redusert evne til å bestille time hos fastlegen og til å etterspørre andre helse- og omsorgstjenester, og dermed være pasienter fastlegen bør følge opp.

Blant personer med registrert demensdiagnose og som ikke var på sykehjem, hadde 94 prosent hatt en eller annen oppfølging av fastlegen i 2018. Dette vil for eksempel være ulike type typer av kontakt :

  • 88 prosent hadde én eller flere konsultasjoner hos fastlegen
  • 13 prosent fikk sykebesøk hjemme av fastlegen
  • 6 prosent hadde en årlig fullstendig undersøkelse hos fastlegen

Tilsvarende hadde 85 prosent av hjemmeboende personer med utviklingshemming hatt oppfølging av fastlegen i 2018. Herav hadde:

  • 80 prosent hadde en eller flere konsultasjoner hos fastlegen.
  • 6 prosent hadde sykebesøk av fastlegen.
  • 13 prosent hadde en årlig fullstendig undersøkelse hos fastlegen.

Oppfølging er her definert som konsultasjon, sykebesøk, årlig fullstendig undersøkelse, legemiddelgjennomgang, deltakelse på tverrfaglige møter og/eller samtale med pårørende.

Datagrunnlag

Datagrunnlaget i analysene er Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), som igjen blant annet er basert på opplysninger fra regninger som fastlegen sender til Helfo for refusjon.

Det som gjenspeiles i analysene er derfor fastlegenes bruk av takstkodene, og gir ikke nødvendigvis et komplett bilde av det som foregår i fastlegens praksis. For eksempel kan leger av tidsmessig og økonomiske årsaker bruke tidstaksten heller enn taksten for legemiddelgjennomgang, noe som vil medføre at andelen i beregningene rundt legemiddelgjennomgang vil kunne være lavere enn det som er realiteten. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

Først publisert: 27.02.2020 Sist faglig oppdatert: 27.02.2020