Behandling av tvangslidelse (OCD)
Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse (OCD) omhandler anbefalte behandlingsmetoder ved tvangslidelse (OCD).
Det finnes god dokumentasjon på at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv behandlingsmetode ved tvangslidelse (OCD). Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelse (OCD). Metoden er derfor anbefalt ved behandling av både barn og unge og voksne.
Eksponering med responsprevensjon innebærer å systematisk eksponere pasienten for ubehagelige situasjoner og gjennom dette legge til rette for at pasienten kan mestre ubehaget forbundet med slik trening, uten å utføre den rituelle atferden.
Andre valg kan være legemiddelbehandling i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), det vil si bruk av legemidler som først og fremst brukes mot depresjoner og angstlidelser (antidepressiva).
Begge metodene er dokumentert virksomme. På grunn av kortere behandlingstid, høyere grad av symptombedring, færre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, er ERP-behandling førstevalg. Overvåking av symptom- og funksjonsnivå er en nødvendig og integrert del av behandling og oppfølging.
Pasientens grad av innsikt om at tvangstanker og handlinger er irrasjonelle, kan ha betydning for behandlingsmotivasjon og prognose. Før behandling bør det avklares hva pasienten tenker om egne vansker. ERP-behandling forutsetter at pasienten er motivert for dette. Dersom det ikke er tilstrekkelig motivasjon for å gjennomføre slik behandling, kan tiltak som legemiddelbehandling, støttetiltak i pasientens hverdagsliv og tiltak for å øke behandlingsmotivasjon vurderes.
Behandler må sørge for at pasient og/eller foreldre, ev. pårørende får god informasjon om de ulike behandlingsalternativene. Disse må drøftes før beslutning om videre tiltak tas i samråd med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende. Avhengig av hvilke tiltak som blir valgt, skal behandler sikre at det er samarbeid mellom relevante instanser.
Det bør gjøres en grundig klinisk vurdering ved samtidige tilstander som bl.a. pågående rusmiddelbruk, psykoselidelser, spiseforstyrrelser og autismespekterforstyrrelser med hensyn til gjennomførbarhet. Det foreligger ellers ikke noen eksklusjonskriterier for anbefalt behandling.
Dersom det er behov for å sette i gang behandling for tvangslidelse (OCD) hos pasienter med disse tilstandene, skal dette som hovedregel skje i tett samarbeid med fagmiljø som har ansvaret for oppfølging og behandling av de andre lidelsene.
Familieperspektivet
Når noen er rammet av OCD vil dette som regel også innebære betydelig belastning og begrensninger for deres familie og pårørende. Det bør i løpet av utredningen eller behandlingen gjøres en kartlegging av familiens tilpasning til pasientens utfordringer. Dette innebærer både kartlegging av hvordan familien rammes og tilpasser seg lidelsen, men også ev forhold som kan bidra til å opprettholde lidelsen.
All ERP-basert behandling innebærer konkrete intervensjoner og tiltak for å kartlegge familietilpasning og for å veilede familie og pårørende til hvordan de kan bidra med å gjenkjenne og bryte uheldige mønstre knyttet til familietilpasning, samt veiledning i hvordan de best kan bistå i forbindelse i behandling av tvangslidelsen.
I en tidlig fase av behandling av tvangslidelse (OCD), bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et strukturert familiesamarbeid som inkluderer undervisning om tvangslidelse (OCD) og veiledning i mestring av hverdagen.
Hos barn og unge kan det også være aktuelt med veiledning av foreldre for å begrense omfanget og konsekvenser av lidelsen, og for å øke behandlingsmotivasjon.
Eksponering med responsprevensjon (ERP)
ERP er behandlingsvalg nummer én, også for barn og unge og pasienter med tilleggslidelser. ERP innebærer tilpasset, terapeutassistert behandling i de situasjonene tvangen utspiller seg. Terapeutassistert eksponering kan også foregå i klinikk når det vurderes som hensiktsmessig. Prinsippene for ERP er enkle, men behandlingen krever spisskompetanse hos behandler. Kompetent og tilpasset behandling for tvangslidelse (OCD) vil ofte være forbundet med reduksjon i symptomer også på depresjon eller annen angstlidelse. Det bør derfor følges systematisk med på endring i symptomer på angst og depresjon gjennom behandlingsforløpet.
ERP-behandling omfatter typisk 15–17 behandlingskonsultasjoner, hver på 90–120 minutter.
Først utarbeides det en skreddersydd behandlingsplan. Deretter gjennomføres det terapeutassistert eksponering i de situasjonene hvor tvangen vanligvis utspiller seg, slik som i hjemmet, på jobb, på ulike offentlige steder og liknende. Selve eksponeringen starter vanligvis innen tredje konsultasjon.
Behandlingen inkluderer systematisk kontakt med pårørende der det gis informasjon om behandlingsrasjonale, konkret behandlingsplan og betydningen av pårørendes mulige uheldige tilpasning til pasientens tvang. Det gis videre informasjon om og veiledning i hvordan pårørende kan bidra positivt gjennom behandlingen, samt redusere forhold som kan bidra til å opprettholde lidelsen.
I siste fase av behandlingen lager behandler og pasient og/eller foreldre, ev. pårørende en skreddersydd plan for å forhindre tilbakefall. Det skal også avtales at pasienten og/eller foreldre blir kontaktet for oppfølging og evaluering av langtidseffekt. Dette vil som hovedregel gjennomføres tre og tolv måneder etter endt behandling. Når behandlingen avsluttes, tilbakeføres pasienten til lokal BUP/DPS eller annen enhet, som vurderer om det er behov for oppfølging av andre problemer.
Legemiddelbehandling
Selektive Serotonin Reopptakshemmere (SSRI) (antidepressiva) er førstevalg blant legemidler til behandling av tvangslidelse fordi disse er forbundet med færre bivirkninger enn andre legemidler.
Fordeler, ulemper og eventuelle bivirkninger ved bruk av legemidler drøftes med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende før oppstart. Dersom pasienten bruker andre legemidler skal lege gjennomgå legemidlene, sammen med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende for å sikre riktig og hensiktsmessig bruk av legemidler og for å kartlegge og ev. forebygge uheldige bivirkninger.
Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.
Valg av legemidler bør skreddersys til den enkelte pasient. Videre bør dette følges opp med serumsspeil og andre psykofarmakologiske undersøkelser.
Det er godt dokumentert at en betydelig andel pasienter med tvangslidelse (OCD) opplever god effekt på symptomer med legemiddelbehandling.
Dosering ved behandling av tvangslidelse (OCD) er som oftest høyere enn ved behandling av depresjon eller andre angstlidelser. Ved legemiddelbehandling registreres oppstart av det nasjonale pasientforløpet når OCD- teamet mottar overføring fra lokal BUP/DPS eller annen enhet og OCD-teamet gjennomfører samme utredning og samme monitorering som ved ERP-basert behandling. Det forutsettes god kommunikasjon mellom OCD-team, pasient og/eller foreldre, ev. pårørende, og lege som følger opp legemiddelbehandlingen.
Lege/psykiater i lokal BUP/DPS eller annen enhet har ansvaret for å følge opp pasientens bruk av legemidler. Dersom pasienten har en lidelse som tilsier at oppfølging av annen sykehusspesialist er nødvendig, har lege/psykiater ansvar for å konferere.
Kombinasjonsbehandling av ERP- og legemiddelbehandling har ikke vist bedre effekt enn ERP-behandling eller legemiddelbehandling alene.
En del pasienter med tvangslidelse (OCD) har også samtidige tilstander. Noen pasienter kan ha nytte av at behandlingen har et noe bredere fokus enn ERP. Det er imidlertid viktig at de sentrale prinsippene ved metoden ivaretas. Fleksibilitet og et bredere fokus kan bidra til at behandlingen også kan tilpasses pasienter med alvorlig tilleggsproblematikk.
De mest vanlige komorbide tilstandene er angst og depresjon og Tourettes syndrom. Det kan være vanskelig å skille mellom tvangssymptomer og tics, noe som kan påvirke behandlingsresultater ved behandling av tvangslidelse (OCD).
For pasienter og/eller foreldre som ikke ønsker anbefalt behandling, avsluttes Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Lokal BUP/DPS eller annen enhet må da ev. tilby annen behandling og oppfølging. OCD-behandler bør gi god informasjon til pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende om tvangslidelsen og mulige konsekvenser ved å avslå anbefalt behandling. OCD-behandler bør også orientere behandler ved lokal BUP/DPS eller annen enhet slik at det i samarbeid med pasient og/eller foreldre, ev. pårørende kan iverksettes tiltak for å øke behandlingsmotivasjonen for anbefalt behandling.
Sist faglig oppdatert: 30. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Behandling av tvangslidelse (OCD) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. september 2022, lest 06. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/tvangslidelse-ocd/behandling-og-oppfolging-tvangslidelse-pakkeforlop/behandling-av-tvangslidelse-ocd