I startfasen av behandlingen bør hovedfokus være å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten i behandlingen.
Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens ønsker og behov.
Pasienten bør være informert om de ulike behandlingsformene enheten tilbyr.
Behandlingsansvarlig bør velges ut fra kompetanse og kjennskap til pasientens problematikk og behov. Om mulig bør pasienten kunne få etterkommet ønske om kjønn på behandler.
Dersom pasienten vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig bør det gis anledning til å bytte behandler.
Pasienten bør sammen med behandler drøfte behandlingens varighet.
Feedbackverktøy: Det bør benyttes et system hvor brukeren/pasienten på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingen og relasjonen til behandler. Erfaringer tilsier at bruken av FIT/KOR-verktøyet eller tilsvarende feedbacksystemer gir pasientene økt medvirkning i behandlingen. Se anbefaling om brukerevaluering. For mer informasjon om brukerevaluering og bruk av feedbackverktøy se Nasjonal kompetansetjeneste TSB (tsb.no) og napha.no.
Bruk av feedbackverktøy registreres som kode under avslutning av det nasjonale pasientforløpet.
Individuell plan / behandlingsplan
Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom det nasjonale pasientforløpet. Behandler må sikre at pasient opplever eierskap til planen og ev. motivere pasienten til involvering dersom pasienten ikke ønsker å delta i utarbeidelse av behandlingsplanen.
Se anbefaling om behandlingsplan i rusbehandling i nasjonal faglig retningslinje.
Behandler skal sammen med pasienten vurdere om pasienten:
- har rett til individuell plan (IP)
- har behov for kriseplan
- har eller bør få opprettet ansvarsgruppe
Det er et mål at alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal ha individuell plan (IP). Kommunen skal sørge for at det utarbeides en individuell plan dersom pasienten har rett til og ønsker en individuell plan. Der hvor bruker/pasient, etter god informasjon om hva IP innebærer, ikke ønsker IP, benyttes bare behandlingsplan til formålet. Andre planer og videre tiltak inngår som del av IP/behandlingsplan. Aktivitetsplan er aktuelt der pasienten mottar arbeid og avklaringspenger (AAP) fra statlig NAV. Kriseplan bør lages tidlig i det nasjonale pasientforløpet i tett samarbeid mellom pasient/bruker og behandler og oversendes henviser og/eller oppfølgingsinstans i kommunen.
Pasienten skal til enhver tid ha en oppdatert behandlingsplan. Dette gjelder også ved behov for ytterligere utredning.
Pasient og eventuelt pårørende skal delta i utarbeidelse av behandlingsplan/individuell plan.
Samtidige sykdommer / somatisk helse
Samtidige sykdommer (somatiske/psykiske sykdommer) kan ha betydning for utredning, behandling og oppfølging. Det er derfor nødvendig å sikre opplysninger om dette uten unødig ventetid. Se Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
Ved poliklinisk behandling er det behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for å avklare hvem som følger opp pasienten somatisk. Det kan være fastlegen eller en lege i spesialisthelsetjenesten. Dette vil være avhengig av om det er behov for en generell somatisk undersøkelse som kan gjøres hos fastlege eller om det er behov for en mer helhetlig psykiatrisk vurdering.
Dersom pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten, er det institusjonen som har ansvar for oppfølging av pasientens helse. Se Forskrift om fastlegeordning i kommunene (lovdata.no). Dersom legen ved institusjonen ikke har kompetanse på sykdomsområdet, vil legen ha et ansvar for å konferere med/henvise til relevant spesialistkollega inkludert fastlege. Se Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
Om pasienten er innlagt må behandler vurdere om tiltak bør gjennomføres mens pasienten er innlagt, for å sikre at nødvendig somatisk oppfølging blir ivaretatt. Spesialisthelsetjenesten bør sørge for en forpliktende og forsvarlig plan for gjennomføring av tiltakene på tvers av fagområder og behandlingsnivå.
Legemiddelbehandling
Dersom pasienten bruker legemidler, skal legen gjennomgå legemidlene sammen med pasienten. Dette gjøres for å sikre riktig og hensiktsmessig bruk av legemidler og for å kartlegge, og eventuelt forebygge, uheldige bivirkninger.
Fordeler, ulemper og eventuelle bivirkninger ved bruk av nye legemidler drøftes med pasienten før oppstart. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Ved hvert evalueringspunkt skal lege/psykiater vurdere om det er behov for en gjennomgang av legemidler. Bruken av legemidler bør også sees i sammenheng med avhengighetshistorikken og tidligere erfaringer knyttet til dette.
Dersom pasient står på legemidler ved utskriving, må det i epikrisen beskrives hvor lenge legemiddelet bør benyttes og hvem som har ansvar for oppfølging av legemiddelbruken.
Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.