4.3. Taushetsplikt og samtykke

Barn over 16 år er som hovedregel helserettslig myndige. Dette betyr at de kan samtykke til helsehjelp og at opplysninger gis videre. Foreldre eller andre med foreldreansvaret har som hovedregel rett til å samtykke for barn under 16 år, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 (lovdata.no). Foreldre eller andre med foreldreansvaret har også rett til å samtykke til helsehjelp for personer mellom 16 – 18 år som ikke har samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-5 (lovdata.no). Reglene for meldeplikt til barneverntjenesten kan komme til anvendelse.

Som utgangspunkt vil øyeblikkelig hjelp-plikten gjelde i situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom eller for å gi akutt smertelindring. Hjelpen skal være påtrengende nødvendig. I vurderingen må det legges vekt på om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand. Hjelpeplikten gjelder på alle stadier i hendelsesforløpet såfremt det fortsatt foreligger en fare og hjelpen anses påtrengende nødvendig, jf. helsepersonelloven §7 med kommentarer.

Helsepersonell er pålagt å gi hjelp også dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke eller motsetter seg helsehjelpen.

Helsepersonell kan utlevere opplysninger til samarbeidende helsepersonell i øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Dette kan gjøres selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, eller motsetter seg helsehjelpen og/eller informasjonsutvekslingen. Retten til å gi opplysningene videre uten samtykke gjelder for oppfølgning i tidsrommet pasienten trenger øyeblikkelig hjelp.

Dersom helsepersonell med behandlingsansvar mener det er påkrevende nødvendig med akutt behandling og oppfølging i TSB for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse, skal de ta kontakt med lege i TSB uten at samtykke innhentes. I praksis forutsetter dette at det finnes et TSB-tilbud som pasienten kan ha nytte av i akuttsituasjonen.

Helsepersonellet kan også utlevere opplysninger til helsepersonell som skal gi helsehjelp på forsvarlig måte i ettertid, jf. helsepersonelloven §45, for eksempel til kommunen eller annet hjelpetiltak. Helsepersonellet må begrense seg til relevante opplysninger nødvendig for å gi helsehjelpen på en forsvarlig måte.

Konsultasjon mellom helsepersonell for faglige råd, vurdering av alvorlighetsgrad og tilgjengelige hjelpetiltak kan foregå med anonymiserte pasientopplysninger. Det kan være nyttig og nødvendig for personell uten rusfaglig kompetanse å kontakte lege i TSB for å vurdere om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand som følge av rusmiddelbruk.

Ved tvil om hjelpen er innenfor helsepersonelloven § 7 (lovdata.no) eller pasienten ikke har gitt samtykke, kan en slik konsultasjon være til nytte. Pasientdata som navn, fødselsdato og andre gjenkjennende opplysninger utelates, men informasjon om overdosetilfellet og helsetilstanden diskuteres. Anonym konferering er en vanlig arbeidsform mellom helsepersonell ved ulike medisinske tilstander og bør i større grad også tas i bruk for pasienter som har hatt en rusmiddeloverdose.

Det finnes tilfeller der helsepersonell plikter av eget tiltak å gi opplysninger videre, uten hinder av taushetsplikten. Aktuelt for overdosepasienter kan være:

• Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade (helsepersonelloven § 32 andre ledd (lovdata.no).
• Opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt (helsepersonelloven § 33 (lovdata.no)).
• Melding om behov for individuell plan og koordinator: Helsepersonell skal gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator til habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten eller kommunen (helsepersonelloven § 38a (lovdata.no)). En slik melding vil ofte kreve mer informasjon enn det som er tilgjengelig i en akuttsituasjon.

Om rusmiddeloverdosen er et mistenkt selvmordsforsøk, må øyeblikkelig hjelp etter psykisk helsevernloven vurderes. Det må også vurderes risiko for nye overdoser i suicidal hensikt. Dette må konkret vurderes av kompetent personell som et ledd i akuttbehandlingen og om nødvendig må lege i akuttavdeling i psykisk helsevern konfereres i vurderingen. Se også anbefalinger i avrusningsretningslinjen.

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 (lovdata.no). Kapittelet har tre forskjellige bestemmelser som regulerer adgang til tvangsinnleggelse når vilkår for innleggelse og tilbakehold i institusjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er oppfylt. Frivillige tiltak må være prøvd eller vurdert som ikke hensiktsmessig før det fremmes sak etter §§ 10-2 og 10-3. Aktiv brukerinvolvering på individnivå bedrer muligheten for en god behandler/pasientrelasjon og frivillig behandling.

Tilbakehold på grunnlag av eget samtykke etter § 10-4 (lovdata.no) er hovedregelen, men det gis også mulighet for tilbakehold uten eget samtykke. Det er egne regler for tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige. Kommunen har ansvar for å vurdere om kriteriene for å fatte vedtak om tilbakehold i institusjon uten eget samtykke er til stede, mens tilbudet gis av utpekte institusjoner i TSB. Det er egne saksbehandlingsregler inkludert særskilte bestemmelser som gir kommunene mulighet til å fatte midlertidige vedtak dersom det er stor hastegrad. Se også Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 (PDF).

Bestemmelsene om tilbakehold i institusjon etter bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven vil i liten grad komme til anvendelse i det korte tidsrommet som denne delen av forløpet skal dekke med unntak av midlertidige vedtak/hastevedtak i helt spesielle tilfeller.