Kapittel 4.4Bruker- og pårørendemedvirkning ved rusmiddeloverdose

For hensiktsmessig planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av behandlings- og oppfølgingstjenester etter overdose, er medvirkning også på systemnivå et viktig virkemiddel for å sikre at pasient- og pårørendestemmen blir hørt, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) og helseforetaksloven (lovdata.no). Bruker- og pårørenderepresentanters erfaringskompetanse er likeverdig med helsefaglig og administrativ kompetanse og er relevant på alle nivåer i helsetjenesten.

• Pasienter og pårørende bør få opplæring som en del av tjenestetilbudet.
• Tjenestene bør alltid involvere brukerrepresentanter når det utvikles kompetanseprogram og skriftlige rutiner og i drøfting av hvordan tjenesten er organisert, jf. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning av rusmidler og vanedannende legemidler kapittel 7 punkt 1.
• Virksomheten kan vurdere å ansette erfaringskonsulenter, jf. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning av rusmidler og vanedannende legemidler kapittel 7 punkt 3.

Behandlere på alle nivåer bør ha en overdoseforebyggende samtale med pasienter som har risiko for overdose. Samtalen bør legge vekt på tryggere bruk av alle typer rusmidler (skadereduksjon).

Det bør også informeres om ulike selvhjelps- og lavterskeltilbud, omsorgs- og behandlingstilbud i regi av både kommuner, private/frivillige organisasjoner og spesialisthelsetjeneste. Det er viktig at pasienten forstår at en overdose er alvorlig, og at behandling og oppfølging skjer på pasientens premisser.

Behandlere på alle nivåer som møter pasienter med rusmiddelproblemer, bør problematisere risiko for overdoser, kartlegge hva som kan føre til overdoser og drøfte hvilke tiltak pasienten ønsker. Det bør utarbeides en kriseplan for pasienter med stor risiko for overdoser, for eksempel pasienter som injiserer opioider eller konsumerer store mengder alkohol, i kombinasjon med legemidler. Kriseplanen bør legges inn i pasientens kjernejournal. Kriseplanen bør i tillegg til informasjon om blant annet forskrevne legemidler, allergier og sykdommer, også inneholde fullmakter og samtykke til fritak for taushetsplikten. Det gjør at pårørende og hjelpetjeneste i kommunen/helsetjenestene kan få informasjon om at pasienten har hatt en overdose og dermed kan bistå med nødvendig behandling og oppfølging.

Kritisk informasjon (helsenorge.no) er informasjon som lege, og i noen tilfeller sykepleier eller psykolog, kan registrere for pasienten i pasientens kjernejournal. Informasjon om kriseplan ved overdoser kan legges inn under punktet om pågående behandling og kritisk informasjon. Dette gjør informasjonen tilgjengelig for flere behandlere, inkludert prehospitalt personell.

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 10-1 (lovdata.no) skal kommunene ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter helse- og omsorgstjenestelovens §§ 10-2 eller 10-3 (lovdata.no). Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette.

Pårørendes rett til å få informasjon

Helsepersonell skal i utgangspunktet sørge for at andre ikke får tilgang eller kjennskap til pasientens helseopplysninger. Dette gjelder også pårørende.

Nærmeste pårørende har rett til informasjon uavhengig av samtykke fra pasienten i den utstrekning «forholdene tilsier det».

Eksempler på slike forhold:

• bevisstløshet hos pasienten
• forbigående psykiske forstyrrelser hos pasienten
• øyeblikkelig hjelp-situasjoner der det er nødvendig å informere pårørende for å kunne innhente nødvendig informasjon fra dem

Hvis det ikke foreligger opplysninger om motsetninger mellom pasientens og nærmeste pårørendes interesser, tilsier hensynet til både pasienten og nærmeste pårørende at informasjon blir gitt. Jo mer alvorlig pasientens tilstand er, desto større anstrengelser kan kreves av helsepersonellet for å informere de nærmeste pårørende, om pasientens helsetilstand og helsehjelpen som ytes, jf. pårørendeveilederen kapittel 3.4

Barn som pårørende

Helsepersonell har et særlig ansvar for å ivareta mindreårige barn og søsken som pårørende. Barn som opplever at foresatte har tatt en overdose og trenger øyeblikkelig hjelp, er særlig sårbare og krever særskilt oppmerksomhet både for å avklare omsorgssituasjonen og behov for informasjon og oppfølging, jf. kap 5 i veileder for pårørende.

Det skal utpekes barneansvarlig personell i helseforetakene som skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige som er pårørende barn eller søsken av rusmiddelavhengige eller er etterlatte barn eller søsken etter slike pasienter, jf. spesialisthelsetjenestelovens § 3-7a (lovdata.no).