5. Oppfølging og kontroll av lymfomer

Hensikten med kontroller etter fullført behandling er å:

• Påvise eventuelt tilbakefall av kreftsykdommen
• Påvise og behandle senskader etter behandling
• Følge opp pasientens psykiske og sosiale situasjon og sørge for at de får den hjelp de behøver
• Gi råd om sunn livsstil som kosthold, røykeslutt og trening for å bedre pasientens helse, redusere faren for senskader etter behandlingen, samt bedre toleransen for eventuell ny kreftbehandling der dette blir nødvendig

Den første kontrollen etter avsluttet behandling er vanligvis etter 1-3 måneder og innebærer bildediagnostikk for å gjøre opp status for selve kreftsykdommen. I tillegg kartlegges og behandles bivirkninger behandlingen har medført. Deretter er det normalt kontroller hver 3. måned de første to årene, så hver 4. måned det 3. året, og deretter hvert halvår frem til fem-års kontroll. Er videre kontroller nødvendig skjer disse på årlig basis.

Dokumentasjon for viktigheten av bildediagnostikk som røntgen thorax, UL-abdomen, CT og MR ved kontroller er sparsom. Slike undersøkelser bør begrenses til et minimum under oppfølging. Nærmere om retningslinjer for hvor kontroller bør foregå og hva de bør inneholde er beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer. PET/CT har ingen plass i kontrollopplegget for pasienter med lymfom.

Avhengig av diagnose, behandling, resultat av behandling og andre faktorer gjennomføres kontrollene ved regional enhet, lokalsykehus eller hos fastlege etter retningslinjer beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer.

Beslutning om kontrollopplegg foretas av onkolog eller hematolog og følger retningslinjer beskrevet i det nasjonale handlingsprogrammet for lymfomer.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende skal pasienten informeres om behandlingen som er gjennomgått.
Videre skal pasienten forberedes på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor han/hun kan henvende seg med eventuelle problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres og tidsforløp.
Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.
Ved mistanke om residiv hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning
planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Avhengig av lymfom-type, komorbiditet, alder og aktuell behandling henvises så pasienten til lokalsykehus eller regionalt senter.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere lymfom, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Pasienten skal informeres om resultat av undersøkelser. Er det mistanke om residiv informeres pasienten om utredning, behandling og prognose. Det oppfordres igjen til deltagelse av pårørende ved informasjonssamtale da dette kan være en god støtte for pasienten i en vanskelig situasjon.

Beslutning om behandling tas av onkolog eller hematolog eventuelt etter diskusjon i MDT-møte og i samråd med pasienten.

Pasienter som har gjennomgått behandling for lymfom kan oppleve redusert helse grunnet medisinske problemer forårsaket av selve sykdommen og bivirkninger/komplikasjoner etter behandling. Det kan være både rent fysiske problemer eller psykososiale problemer. Ved kontroller skal dette kartlegges, og pasienten skal tilbys hjelp som fysioterapi, psykolog eller henvisning til relevant spesialist ved mistanke om reduserte organfunksjoner. Ved behov for pleie og annen medisinsk hjelp hjemme eller ved institusjon må det legges til rette for dette.

Mange har behov for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Fastlege er ansvarlig for videre sykemelding og søknad til NAV om arbeidsavklaringspenger og eventuelt uførepensjon. Gradvis tilbakeføring til arbeidslivet anbefales i mange tilfeller.

Opptrening er viktig. Rehabiliteringsopphold ved egnet institusjon vil for mange kunne ha en positiv effekt.

Det bør til enhver tid legges vekt på verdien av en sunn livsstil, inkludert å unngå tobakk, kostholdsråd og trening. Noen vil ha behov for henvisning til ernæringsfysiolog om det er problemer med næringsinntak, overvekt, tarmfunksjon med mer.

Pasientene skal ved kontroller etter avsluttet behandling få informasjon om tilbud vedrørende støttebehandling og rehabilitering. Det kan være fysikalsk behandling, ernæringsveiledning, psykolog, sosionom eller annen hjelp. Det eksisterer rehabiliseringssentra med gode tilbud som det bør informeres om og eventuelt søkes til.

Beslutning om nødvendige støttetiltak og behov for rehabilitering tas av den lege som har pasienten til kontroll. Beslutning tas i samråd med pasienten. Det kan være lege ved regional enhet, lokalsykehus eller fastlege.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Pasienter i en palliativ situasjon og som har behov for terminalomsorg må få tilbud om et opplegg som både pasient og pårørende finner tilfredsstillende. Noen vil gjerne dø hjemme og da bør det om mulig legges til rette for det. Den palliative behandlingen skal være preget av verdighet, respekt og empati og gi optimal symptomlindring.

God smertelindring krever tett oppfølging og i noen tilfeller henvisning til spesialavdelinger for smertebehandling.