5. Oppfølging og kontroll av livmorkreft

Det anbefales kontroll hver tredje til sjette måned i to år og deretter hver sjette måned i fem år. Kontroller skal individualiseres avhengig av type kreft og risiko for tilbakefall, alder og allmenntilstand. Rutinekontroller har ikke entydig vist bedre overlevelse.

Hensikten med kontroller er å:

• Kartlegge og behandle seneffekter/bivirkninger etter behandlingen
• Påvise tilbakefall

Gynekologisk kreftsenter, lokal gynekologisk avdeling eller avtalespesialist har som oftest ansvar for etterkontrollene, i samarbeid med fastlege.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende skal pasienten informeres om behandlingen som er gjennomgått, hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter behandlingen, forhåndsregler etter behandlingen og eventuelle tiltak for å lindre plager.

Videre skal pasienten forberedes på hva hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor hun kan henvende seg med eventuelle problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres og tidsforløp.

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Gynekologen informerer pasienten om tilbakefall eller mistanke om tilbakefall og eventuell videre plan for utredning. Det skal tilstrebes at pårørende er tilstede. Etter at eventuell residivbehandling er avklart, skal pasienten informeres om behandlingen er helbredende, sykdomsutsettende eller lindrende.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere livmorkreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Fastlege eller andre som har mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling, skal henvise pasienten til gynekolog, gynekologisk avdeling eller gynekologisk kreftsenter ved regionsykehuset for vurdering av om det foreligger begrunnet mistanke om tilbakefall av livmorkreft.

De fleste tilbakefall skjer i løpet av de første tre årene. Etter at residivet er bekreftet, skal beslutning om anbefalt behandling gjøres ved gynekologisk kreftsenter, i MDT-møte. Endelig beslutning tas av lege i samråd med pasient.

Foreligger det lokalisert tilbakefall i bekkenet kan både kirurgi og/eller strålebehandling være aktuelt med kurativt mål. I de aller fleste tilfeller vil imidlertid lindrende behandling i form av strålebehandling, cellegift eller hormoner være aktuelt.

Det skal være spesielt fokus på utvikling av seneffekter etter behandling.

Seneffekter kan forekomme i større og mindre grad avhengig av pasientens alder og type behandling. Etter all behandling kan redusert arbeidskapasitet, emosjonelle problemer, angst og depresjon forekomme.

• Kirurgi: arrforandringer, lymfødem, mage-tarm-problemer, vannlatningsproblemer, smerter, seksuelle problemer, hormonelle problemer, barnløshet
• Cellegift: tretthet, kognitive problemer som konsentrasjonsproblemer, hormonelle problemer, nerveproblemer i hender og føtter med nummenhet og prikking, ledd- og bensmerter, hørselsproblemer
• Strålebehandling: tretthet, bekkensmerter, mage-tarmproblemer, vannlatningsproblemer, barnløshet

Pasienten bør informeres om de vanligste seneffekter og eventuelle tiltak for å forebygge disse. Skjema med sykdomsopplysninger og mulige seneffekter skal utleveres til pasienten etter avsluttet behandling eller når eventuelt histologisvar foreligger.

Gynekologisk avdeling i samarbeid med fastlege er ansvarlig for denne informasjon.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sexolog eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative behandling retter seg mot pasienter med avansert eller behandlingsresistent sykdom, og som ofte har belastende symptomer på grunn av sykdommen eller behandlingen.

I lindrende fase er de vanligste symptomene:

• Smerter: behandles med non-opioider, opioider, antidepressiva, anti-konvulsiva
• Pleuravæske (væske i lungene)
• Begynnende tarmslyng: forebygges med regelmessig avføringsmidler og kostveiledning
• Glukokortikoider kan være nyttig legemiddel