Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

9.2. Målsetning, kunnskapsgrunnlag og arbeidsgruppe

Målsetning

Målsetningen med Nasjonalt pasientforløp gravide og rusmidler er:

  • Nå frem til og tilby oppfølging til flere kvinner som bruker/har brukt rusmidler og vanedannende legemidler i svangerskapet 
  • Sikre god ivaretakelse av foster og kvinne 
  • Forebygge/minimere eventuelle fosterskadelige effekter av rusmidler/legemidler 
  • Legge til rette for at kvinnen skal kunne ta vare på barnet og forberede seg på foreldrerollen 
  • Sikre videreføring til annet nasjonalt pasientforløp

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og brukermedvirkning / systematisk feedback ser ut til å gi mer effektiv behandling. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. I tråd med prinsippene i pasientens helsetjeneste skal pasientene være aktive deltakere i helsehjelpen de mottar. Brukermedvirkning forutsetter at det legges til rette for samvalg, og at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at både pasients og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning og bruken av samvalg.

Helsehjelpen skal være forsvarlig, og behandlingen som ønskes må være innenfor det som tilbys av helsetjenesten. Samvalg betyr ikke at pasienten alltid skal få etterkommet sitt ønske. Samvalgsprosessen skal imidlertid gi helsepersonell kunnskap om hva som er viktig for pasienten, og bidra til behandling som tar hensyn til pasientens livssituasjon  (NHSP 2020- 2023).

Pasientens og/eller foreldres eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det skal fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.

Pårørende

Behandling og oppfølging av den gravide bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no), og barnefar/partner.

Pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for kvinnen gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på̊ at kvinnen og hennes pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også Pårørendeveilederen som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.

Kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt pasientforløp for gravide og rusmidler er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.  

Forløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø.

Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet.

Forslaget til forløpet har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte.

På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er forløpet basert på arbeidsgruppens utkast og høringsinnspill.

Det har i tillegg vært avholdt rådslag for en bred målgruppe i utviklingen av forløpet. 

Publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet:

  • Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen
  • Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder
  • Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
  • Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet 
  • Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien
  • Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer (PDF)
  • Sammen om mestring
  • Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
  • Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
  • Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (PDF)
  • Fra bekymring til handling – En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet
  • Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende midler i svangerskapet
  • Rusmiddeltesting – prosedyrer for rusmiddeltesting (PDF)
  • Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet

Arbeidsgruppe

Ekstern fagansvarlig: Yngvar Thorjussen, avdelingsoverlege, Borgestadklinikken 

Arbeidsgruppeledere: 

  • Stian Haugen, kriminolog, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet 
  • Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus og avhengighetsmedisin, PhD, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet 

Deltakere: 

  • Anne-Brit Sveine, sosionom med master i barnevern, barnevernvaktens familieteam, Bergen kommune 
  • Bente Lindboe, jordmor og psykiatrisk sykepleier med master i klinisk helsearbeid, forebyggende familieteam, Vestre Viken HF 
  • Grete Kulild, helsesøster i forsterket helsestasjon, Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune 
  • Hilde Moan Ingebrigtsen, psykolog, avdeling for gravide og småbarnsfamilier, Lade Behandlingssenter 
  • Ida Kristine Olsen, brukerrepresentant, leder SMIL (brukerstyrt prosjekt for kvinner i LAR med små barn), proLAR  
  • Janne Skranes, pediater, PhD, Oslo Universitetssykehus 
  • Kathrine Egeland, jurist, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet 
  • Kerstin Søderstrøm, psykologspesialist barn og unge, PhD, Stabsområde fag, Divisjon Psykisk helsevern, Sykehuset Innlandet HF 
  • Krister Mostrøm, lege, spesialist i allmennmedisin, fastlege og medisinsk ansvarlig lege ved Aline barnevernsenter 
  • Lena Gulbrandsen, sosionom med videreutdanning i rusbehandling, psykisk helse- og rustjenester, Asker kommune 
  • Marte Jettestad, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus 
  • Tine Sveen, seniorrådgiver, avdeling psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 
  • Trine G. Karlsen, koordinator i mor/barn gruppa og likemannstjenesten, A-larm bruker og pårørendeorganisasjon 
  • Trude Larsen, seksjonsleder ved seksjon Tertnes, avdeling for rusmedisin, Helse Bergen

Forkortelser og definisjoner

  • FAS/FASD: føtalt alkoholsyndrom / «fetal alcohol spectrum disorder» som dekker medfødte alkoholrelaterte symptomer/skader 
  • IP: individuell plan 
  • LAR-legemidler: metadon og buprenorfin brukt i legemiddelassistert rehabilitering 
  • NAS: neonatalt abstinenssyndrom, opptrer etter at tilførsel av opioider og/eller rusmidler/vanedannende legemidler fra kvinnen avbrytes ved fødsel  
  • Rusmiddelrelaterte problemer: omfatter bruk av alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler og i tillegg nylig avsluttet bruk av slike midler 
  • SGA: «small for gestational age» – den nyfødte er liten i forhold til gestasjonsalder (hvor langt graviditeten har kommet) 
  • TSB: tverrfaglig spesialisert rusbehandling – betegnelsen på rusbehandling i spesialisthelsetjenesten 
  • Vanedannende legemidler: legemidler med vanedannende potensial. Vi inkluderer i dette forløpet primært forskrevne legemidler, men også legemidler som kjøpes/erverves på annen måte er aktuelle.

Siste faglige endring: 30. september 2022