Evalueringspunkter
Målet med regelmessig evaluering er at pasienten skal være trygg på at behandlingen er effektiv og individuelt tilpasset.
Det nasjonale pasientforløpet innebærer regelmessige evalueringspunkter hvor status for utredning og behandling gjennomgås. Evalueringspunktene koples først og fremst til samarbeidsmøter. Tilsvarende evaluering bør alltid gjøres ved avslutning av forløpet i spesialisthelsetjenesten.
Ved samarbeidsmøtene bør den gravide og de andre deltakerne i fellesskap evaluere/vurdere:
- Status for fosteret
- Status og eventuelt behandling for kvinnen– har tiltakene som ble satt vært fulgt opp?
- Plan for fødsel og oppfølging i spe- og småbarnsperioden
- Behov for ytterligere utredning (TSB, somatikk, psykiatri, levevaner)
- Behov for behandling/oppfølging (TSB, levevaner, institusjon etter fødsel)
- Opprettelse/evaluering av individuell plan (IP)/revidere IP/behandlingsplan
- Informere aktuelle samarbeidspartnere som ikke deltar på møtet (skriftlig), hvis pasient samtykker
- Planlegge, og igangsette nødvendige kommunale tiltak
- Hvordan barn som pårørende/mindreårige søsken følges opp
- Behovet for å involvere andre pårørende eller flere i familien
- Den gravides og eventuelt pårørendes tilfredshet med oppfølging/behandlingen
Sist faglig oppdatert: 30. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Evalueringspunkter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. september 2022, lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/gravide-og-rusmidler/behandling-og-oppfolging/evalueringspunkter