5. Oppfølging og kontroller

Etter kirurgisk reseksjon følges pasienten i kirurgisk regi i fem år. Det første året anbefales kontroll hver tredje måned ved universitetsklinikk. I de etterfølgende fire år kan kontrollhyppigheten senkes til hver sjette måned dersom det ikke er tegn til tilbakefall. Pasienter med kreft i gallegangene som ikke kan tilbys operasjon, følges i kirurgisk og eller onkologisk regi. Hyppigheten av kontroller tilpasses den enkelte pasient.

Ved symptomer på tilbakefall anbefales CT-undersøkelse for diagnostikk og deretter eventuelt palliativ kjemoterapi. Kontrolltiltakene har som primært mål å sikre at pasienten får lett adgang til eksperter, som løpende kan hjelpe med eventuelle problemer som oppstår. Evidensen for oppfølging er sparsom. Det er ikke vist bedre overlevelse ved hyppige kontroller.

Den avdeling som avslutter behandlingen, er ansvarlig for å informere pasienten om kontrollopplegget og for at det iverksettes.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva hun/han kan forvente seg etter utskrivelsen.

Pasient og pårørende informeres om:

• hvor man kan henvende seg ved eventuelle problemer
• kontrollopplegg, hensikt
• hvilke undersøkelser som gjøres
• tidsforløp
• vanlige fysiske, eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling og mulige seneffekter

Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Oppstår mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling, skal pasienten informeres om dette og henvises til nytt Pakkeforløp for galleveiskreft.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere galleveiskreft, kan pasienten henvises til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Ved påvisning av eller mistanke om tilbakefall er det legen som har pasientansvaret i kontrollfasen som skal informere om funnet og om det videre forløp.

Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Smerter utgjør et betydelig problem i den fremskredne fasen av denne sykdommen, og primærhelsetjenesten utgjør sammen med palliativt team en viktig del av samarbeidet om optimal smertebehandling. Hos noen få pasienter kan smerteproblemet ikke løses gjennom normal administrasjon av smertestillende midler. Disse pasientene kan henvises til spesialavdeling for nerveblokkade, ultralyd- eller CT-veiledet cøliakusblokkade.

Avlastning av ikterus

Anleggelse av PTC-veiledet stent foretas på relevante avdelinger/sykehus som er geografisk lettest tilgjengelige for pasienten.

Avlastning av tolvfingertarm/magesekk

Anleggelse av stent i tolvfingertarm/magesekk eller eventuell operativ gastroenteroanastomose (GEA) foretas på relevante avdelinger/sykehus som er geografisk lettest tilgjengelige for pasienten.