Det avgjørende for om kommunen kan kreve egenbetaling for trygghetsalarm, er hvilket behov teknologien skal dekke, ikke hvilken tjeneste den eventuelt erstatter. Hvis brukeren har behov for trygghetsalarm for å kunne tilkalle hjelp på en rask og enkel måte på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, alderssvekkelse, økt fallfare eller tilsvarende, kan kommunen ikke kreve egenbetaling. Dette gjelder også for utgifter til installasjon og drift. Hvis kommunen tilbyr trygghetsalarm til personer som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering ikke har behov for dette, reguleres ikke adgangen til å kreve egenbetaling av helselovgivningen. Kommunen bør likevel ikke kreve høyere egenbetaling enn det som er nødvendig for å dekke kommunens kostnader knyttet til tjenesten. Kommunen må også følge med på ev. endringer i personens behov,
Presisering av regelverk om egenbetaling for trygghetsalarm
Saksnummer: 26/29642
23. september 2026