Nå får vi økt jodberikning – lansering av et jodberikningsprogram i Norge

Veltet saltbøsse med salt som har rent ut

Med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, lanserer Helsedirektoratet, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet et jodberikningsprogram for å bedre jodstatus i Norge. Målgrupper for lanseringsseminaret er matvarebransjen, fagpersoner innen kosthold og ernæring, helsepersonell, akademia og media.

  • 23. juni 2025
  • 10:00–12:00
  • Helsedirektoratet, Vitaminveien 4, Oslo og digitalt
  • Gjennomført, se opptak
Konferanse
Webinar

Opptak

Påmelding

Det er mulig å delta digitalt (ingen påmeldingsfrist).

Om arrangementet

Seminaret vil gi innsikt i utfordringsbildet knyttet til jodstatus i Norge og hvordan det planlagte jodberikningsprogrammet vil kunne bidra til å løse disse utfordringene. 
I både Norge og mange andre land er jorden og vannet fattig på jod, noe som gjør det nødvendig å tilføre jod i matkjeden for å møte behovene hos mennesker og husdyr. På 1950-tallet begynte man i Norge å tilsette jod i dyrefôr, noe som ga befolkningen god jodstatus, hovedsakelig via melk. Den viktigste naturlige kilden til jod er hvit saltvannsfisk som torsk og sei. På grunn av endringer i kostholdstrender, med mindre inntak av melk og fisk, opplever visse deler av befolkningen nå jodmangel. Dette er spesielt problematisk for kvinner i fertil alder, da jod er essensielt i fosterutviklingen. I Norge har man kunne kjøpe salt med jod helt siden 1938, men nivået av jod som er tilsatt er svært lavt. 

For å møte behovet for mer jod, blir matvareindustrien nå oppfordret til å øke jodinnholdet i husholdningssalt og bruke jodberiket salt i industriproduserte brød og bakervarer. I starten er dette en frivillig berikning, men det er håp om å gjøre det obligatorisk i fremtiden. Produsenter av plantebaserte alternativer til melk oppfordres også til å tilsette jod i produktene sine. 

Med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, jobber Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet sammen om et langsiktig program for jodberiking. Dette inkluderer justering av regelverk, regelmessige kontroller av jodinnhold i mat, drikke og kosttilskudd og å gi informasjon til matvarebransjen, publikum og helsepersonell. Det vil også følges med på jodstatus i befolkningen i forskjellige befolkningsgrupper og på forekomsten av stoffskiftesykdommer. Fordi jod har et smalt område for optimalt inntak, planlegges tett oppfølging og regelmessige evalueringer for å forsikre at berikningen fungerer som forventet og bidrar til lavest mulig risiko for å få for lite eller for mye jod.

Målgruppe

  • Matvarebransjen
  • Fagpersoner innen kosthold og ernæring
  • Helsepersonell
  • Akademia
  • Media

Program

1000-1020: Hvordan bedre jodstatus i befolkningen?

  • Helen Brandstorp, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
  • Usman A. Mushtaq, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet
  • Dagfinn Mørkrid Thøgersen, områdedirektør for folkehelse og forebygging, Folkehelseinstituttet
  • Inge Erlend Næsset, avdelingsdirektør for Regelverk og kontroll, Mattilsynet

1020-1035: Helseeffekter av for lite og for mye jod.

  • Bjørn Olav Åsvold, professor, HUNT forskningssenter, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

1035-1050: Liten tue kan velte stort lass: Jodmangelens historie i Norge.

  • Helle Margrete Meltzer, dr. philos., tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og medlem av Nasjonalt råd for ernæring, Nasjonalt råd for ernæring

1050-1110: Pause

1110-1125: Erfaringer med jodberikning i Danmark.

  • Torben Jørgensen, professor emeritus, Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København

1125-1140: Etablering av et langsiktig jodberikningsprogram i Norge.

Oppfølging i Helsedirektoratet, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, ved Marianne Hope Abel, forsker, Folkehelseinstituttet.

1140-1200: Spørsmål og svar. Avslutning

Først publisert: 30.05.2025 Siste faglige endring: 30.05.2025 Se tidligere versjoner