Pandemikommunikasjon sett fra ulike innvandrergrupper

Opptak

Dette er noen svarene vi får når Helsedirektoratet i samarbeid med Opinion presenterer resultatene fra dybdeintervjuer med 50 personer med ulik innvandrerbakgrunn.

Om webinaret

Pandemien tydeliggjorde viktigheten av å utvikle og målrette informasjon og tjenester til en mangfoldig befolkning med ulik grad av helsekompetanse og språkkompetanse. For at hele befolkningen skulle ha informasjonen de trengte for å håndtere en hverdag i krise, var det avgjørende å nå alle. 

Enkelte innvandrergrupper var overrepresentert i smitte og sykehusinnleggelser som følge av covid-19. Årsakene er sammensatt.  

Innsiktsarbeidet er en del av oppfølgingsarbeidet etter pandemien for å få bedre forståelse av hvordan helsemyndighetene kan nå ut til- og kommunisere med ulike grupper i befolkningen både i krise og hverdag. 

Vi har stilt spørsmål om barrierer, motivasjon, tillit og kjennskap både til myndigheter generelt og til informasjon om restriksjoner, anbefalinger og tjenester. Hvem lytter man til? Hvem er viktige videreformidlere? Hvordan agerer man, og hva er viktig i krise – og i hverdag? 

Vi vet at helsekompetanse er en av de sterkeste predikatorene for god helse og en forutsetning for å realisere målet om en felles helsetjeneste. Samtidig vet vi også at i Norge ligger 1/3 av befolkningen på eller under det laveste nivået av helsekompetanse. Det betyr begrenset mulighet til å forholde seg til helseinformasjon og navigere i helsesystemene. Svært mange (opp mot 80 prosent av befolkningen) har problemer med å finne, forstå, vurdere og nyttiggjøre seg av helseinformasjon og tjenester.

Denne rapporten peker på mange spennende funn som blir avgjørende i det videre arbeidet med kommunikasjon, helsekompetanse og målretting mot ulike grupper i befolkningen.