Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og forutsetninger for dette. Oppdraget om abort utenfor sykehus var et todelt- oppdrag: direktoratet leverte i juni 2025 rapport om abort hos avtalespesialister, og i desember 2025 rapport om abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Høringsutkast
Les høringsutkast: Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (PDF)
Se også rapport om avtalespesialister. Denne er ikke på høring: Tidlig medikamentell abort hos avtalespesialister (PDF)
Høringsinnspill
Innspill sendes til: postmottak@helsedir.no
Sammendrag av utredningen – abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Helsedirektoratet har utredet forutsetningene for at tidlig medikamentell hjemmeabort før uke 10 skal kunne tilbys i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt en mulig oppgave- og ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Direktoratet har også vurdert alternative tiltak.
Spørsmål om tidlig medisinsk hjemmeabort skal tilbys i kommunene, og forutsetninger for dette, reiser flere problemstillinger, blant annet knyttet til organisering og oppgavefordeling i helsetjenesten. Helsedirektoratet har sett på det foreslåtte tiltaket (abort i kommunene) i lys av prinsippene for kvalitet, tilgjengelighet og prioritering, sammenlignet med dagens organisering. Vi har også vurdert alternative tiltak for å nå de overordnede målene for aborttjenesten. Dersom en tjeneste skal endres, bør tilbudet gi bedre eller like god kvalitet og tilgjengelighet som dagens løsning, med tilsvarende eller lavere ressursbruk – eller bedre tjenester til høyere kostnad, basert på en helhetlig vurdering av konsekvenser og prioritering.
Aborttjenesten fungerer i dag godt på sykehusene, hvor den som skal ta abort møter sykepleier, jordmor eller lege med nødvendig opplæring og kompetanse, gynekolog i bakvakt er tilgjengelig, og hvor ultralyd og kompetanse til bruk av dette er tilgjengelig. Det er organisert slik i dag ved poliklinikker og også ved prøveprosjektet ved Sex og Samfunn. Leger har rekvireringsrett og det medisinske ansvaret.
Ved medisinsk hjemmeabort får kvinner utlevert abortlegemidler og smertestillende legemidler i spesialisthelsetjenesten. I dag skjer dette på 44 steder i landet. Uavhengig av tidspunkt, metode og organisering vil noen aborter fortsatt skulle gjennomføres på sykehus i tråd med forsvarlig behandling og faglige retningslinjer og en del kvinner som tar hjemmeabort vil fortsatt ha behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av abortforløpet. For en del kvinner vil det være behov for kontakt og tilsyn etter kommunehelsetjenestens normale åpningstider. Utredningen handler derfor ikke om å flytte ansvaret for alle tidlige medisinske hjemmeaborter til kommunene, men om det skal tilrettelegges for at kvinner skal kunne velge mellom sykehus og kommunale tjenester.
Det er usikkerhet om hvor mange som ville velge abort i kommunene fremfor på nærmeste sykehus dersom det var et tilbud i kommunen. Det er også usikkerhet om gevinster som mulig redusert geografisk, praktisk og psykososial barriere for noen kvinner, står i forhold til ressursbruk og mulige negative effekter. Uønskede vridningseffekter av tiltaket kan være bruk av legespesialister (fastleger) til oppgaver som i dag gjøres av sykepleiere på sykehus, økte kostnader til opplæring, utstyr og tilrettelegging, samt risiko for lengre ventetid for andre pasientgrupper. Det er et økende behov for helsepersonell generelt og særlig i kommunene fremover i tid, og det er viktig at personellressurser brukes riktig og hensiktsmessig i helsetjenesten.
Basert på tilbakemeldinger fra helsetjenesten og status i kommunene mener Helsedirektoratet at dersom abort skulle tilbys i kommunene, bør det ikke være en lovpålagt tjeneste for alle kommuner. Det bør baseres på en konkret vurdering av behov, pasientgrunnlag, kompetanse, utstyr og organisering i den enkelte kommune. Det er også direktoratets vurdering at spesialisthelsetjenesten skal ha sørge-for-ansvaret, også for tidlig medisinsk abort, da det best vil sikre forsvarlige og helhetlige pasientforløp.
Helsedirektoratet har i utredningen identifisert forutsetninger for at tidlig medisinsk hjemmeabort skal kunne tilbys i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oppsummert er det følgende:
- Tilgang på kvalifisert personell
- Endringer i regelverk for finansiering
- Utarbeidelse av nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet
- Etablering og drift av rapporteringsløsning til Abortregisteret
- Ansvarlig lege må være til stede, eller annet helsepersonell (helsesykepleiere, jordmødre) gis rekvireringsrett for aktuelle legemidler
- Tilgang på ultralydutstyr og kompetanse, dersom tilbudet skal være som i dag, uten at en del kvinner må reise til to steder
- Krav om avtaler mellom kommunene og regionale helseforetak, for å tydeliggjøre ansvar og oppgaver og sikre forsvarlige og helhetlige pasientforløp
Helsedirektoratets anbefaling
På bakgrunn av en totalvurdering av forutsetninger og konsekvenser anbefaler Helsedirektoratet ikke å tilrettelegge for et tilbud i kommunene nå.
I stedet anbefales alternative tiltak innenfor dagens organisering:
- Vurdere mulighet for å tilby abort flere steder i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved distriktsmedisinske sentre med relevant utstyr, personell og lokaler.
- Vurdere bruk av telemedisin og digitale konsultasjoner.
- Styrke kommunenes allerede viktige rolle innenfor abort og seksuell helse.
Kommunene har en viktig rolle knyttet til abort og seksuell helse som kompletterer spesialisthelsetjenestens tilbud, og denne bør styrkes. Det gjelder bistand til å fremme krav om abort, oppfølgingssamtaler, prevensjonsveiledning og psykisk helseoppfølging. Helsedirektoratet anbefaler at denne rollen styrkes med tiltak rettet mot pasientgruppen, fremfor at kommunene overtar ansvaret for en aborttjeneste som i dag er godt organisert i spesialisthelsetjenesten.
Vi ber høringsinnstansene videresende høringen til relevante avdelinger og tilknyttede enheter.
Høringsinstanser
Bedre abortomsorg
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Direktoratet for medisinske produkter
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Fagforbundet
Folkehelseinstituttet
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Helsesykepleierne NSF
Jordmorforbundet NSF
KS
Landets helseforetak
Norsk forening for allmennmedisin
Norsk gynekologisk forening
Norsk sykepleierforbund
Norske kvinners sanitetsforening
Praktiserende spesialisters landsforening
Sex og politikk
Sex og Samfunn
Statens helsetilsyn
Stiftelsen Amathea
Høringsfrist
Sendes på høring 16. februar 2026
Frist for høringsinnspill: 17. april 2026
Saken er ventet ferdigbehandlet 30. mai 2026.
Kontakt
Bente Bryhn: bente.bryhn@helsedir.no