Behandlingsavklaringer ved begrenset forventet levetid

Veilederens hovedmål er å bidra til at pasienter med begrenset forventet levetid får behandling som er tilpasset deres individuelle forutsetninger, ønsker og behov, samtidig som ressursene i helse- og omsorgstjenesten brukes på en hensiktsmessig og rettferdig måte. Et tidligere utkast var på høring våren 2024.

Ute på høring
Høringsfrist: 17. september 2025

Høringsutkast

Denne veilederen erstatter "Veileder om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling", utgitt i 2009 og sist revidert i 2013. Hovedinnholdet fra opprinnelig veileder er videreført, men med et nytt fokus på behandlingsavklaringer i tidlig fase av det palliative forløpet. Veilederen beskriver hvordan helse- og omsorgstjenesten, på tvers av nivåer, bør samhandle om behandlingsavklaringer for pasienter som har begrenset forventet levetid.

Se høringsutkastet til nasjonal veileder for behandlingsavklaringer ved begrenset forventet levetid.

Høringsinnspill

Vi ber om innspill på veilederens struktur og innhold, og forslag til forbedringer som kan øke veilederens nytteverdi for helse- og omsorgstjenesten. For øvrig er alle innspill velkomne. Strukturer gjerne innspillet etter kapitlene og overskriftene i veilederutkastet. 

Høringsinnspill kan sendes på epost til postmottak@helsedir.no. Referanse i emnefeltet: «Veileder Behandlingsavklaring ved begrenset forventet levetid – Høringsinnspill – Saksnr. 24/11122». 

Høringsbrev

Bakgrunn og formål 

Veilederen omhandler voksne pasienter med begrenset forventet levetid, samt deres pårørende. Dette inkluderer 

  • Pasienter med uhelbredelig og/eller livsbegrensende sykdom 

  • Pasienter med kritisk, livstruende sykdom eller skade 

  • Eldre med alvorlig grad av skrøpelighet 

Muligheter innen moderne medisin og teknologi fører med seg risiko for overdiagnostikk, overbehandling og unødvendige sykehusinnleggelser i den siste levetiden og ved livets slutt (NOU 2017:16). Overbehandling og manglende palliasjon kan bidra til redusert livskvalitet, forverring av eller forlenget lidelse og en uverdig avslutning på livet. Et lindrende forløp kan gå parallelt med et kurativt forløp, og vare over en lengre periode. 

Meld. St. 24 (2019–2020) om lindrende behandling og omsorg beskriver flere utfordringer knyttet til å sikre god palliativ omsorg i Norge. Meldingen peker blant annet på at det er behov for mer åpenhet og aksept for døden som en naturlig del av livet, både i samfunnet og i helse- og omsorgstjenestene. Pasienter og pårørende skal kunne medvirke og ha valgfrihet i beslutninger om behandling og omsorg ved livets slutt. Dette innebærer at pasientens ønsker og behov skal stå i sentrum for all planlegging og gjennomføring av omsorg. 

Det konkrete målet med veilederen er å bidra til: 

  • å bidra til riktig behandling, inkludert lindrende behandling gjennom hele sykdomsforløpet og i livets sluttfase 

  • at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten sørger for nødvendige behandlingsavklaringer når pasienten har begrenset forventet levetid 

  • å fremme god samhandling om behandlingsavklaringer både innad i enheten/tjenesten og på tvers av ulike tjenester og nivåer 

  • å sikre koordinerte pasientforløp når pasienten har begrenset forventet levetid 

Målgrupper 

Veilederen er særlig utarbeidet for: 

  • ledere og beslutningstakere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten 

  • helsepersonell som i det daglige møter pasienter med begrenset forventet levetid og deres pårørende 

Veilederen er ikke spesielt rettet mot pasienter, pårørende og studenter, men kan likevel være nyttig for disse gruppene. 

Høringsinstanser

Listen under over høringsinstanser er ikke uttømmende. Høringen er åpen, og alle har anledning til å sende inn høringsinnspill. Alle høringsinnspill vil bli publisert på Helsedirektoratets nettside for høringer. 

Stat og kommune

  • Landets kommuner 
  • Landets helseforetak
  • Landets regionale helseforetak
  • Landets fylkeskommuner
  • Landets Statsforvaltere
  • Landets pasient- og brukerombud
  • Statens helsetilsyn
  • Folkehelseinstituttet 

Yrkes, fag- og forskningsmiljøer 

  • Akademikerforbundet
  • Den norske legeforening
  • Den norske psykologforening
  • Delta
  • Fagforbundet
  • Fellesorganisasjonen
  • KS
  • Landets universiteter og høyskoler
  • Nasjonalt senter for aldring og helse
  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
  • Norsk ergoterapeutforbund
  • Norsk fysioterapeutforbund
  • Norsk forening for allmennmedisin
  • Norsk forening for palliativ medisin
  • Norsk palliativ forening
  • Norsk sykepleieforbund
  • Regionale kompetansesentre for lindrende behandling og omsorg
  • Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)
  • Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi
  • Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM)
  • Nasjonalt senter for distriktsmedisin
  • Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)
  • Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
  • Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
  • Verdighetssenteret

Pasientorganisasjoner, andre organisasjoner og stiftelser 

  • ALS Norge 
  • Alltid litt sterkere 
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon 
  • Fransiskushjelpen 
  • Hospiceforum Norge 
  • Kreftforeningen 
  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke 
  • Landsforeningen for slagrammede 
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen 
  • Norsk forening for slagrammede 
  • Norges Parkinsonforbund 
  • Norsk forbund for utviklingshemmede 
  • Norsk forening for geriatri 
  • Pensjonistforbundet 
  • Pårørendealliansen 
  • Pårørendesenteret 
  • Røde Kors 
  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner 
  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 
  • Tros- og livssynssamfunn

Kontaktinfo

Seniorrådgiver Therese Opsahl Holte, Helsedirektoratet 

E-post: therese.opsahl.holte@helsedir.no 

Først publisert: 17.06.2025 Siste faglige endring: 17.06.2025 Se tidligere versjoner