KAPITTEL 1
Innledning

Faglige råd ved voldsrisiko beskriver hvordan helsepersonell i spesialisthelsetjenesten kan gjøre risikoutredninger og hvilke strukturerte kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og for å forebygge mulige voldshandlinger.

En faglig forsvarlig voldsrisikoutredning består av risikovurdering og risikohåndtering. Målet er tidlig identifikasjon av voldsrisiko hos pasienter, og tidlig intervensjon for å forebygge voldshandlinger.

Hovedmålgruppen for disse faglige rådene er behandlere og ledere innenfor psykisk helsevern (PH) for ungdom og voksne, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester er også aktuelle, da spesielt ved risikohåndtering.

Voldsrisikovurdering er sammensatt av tre begrep.:

  • «Vold» er definert som faktisk, forsøk på eller trusler om, å påføre fysisk skade eller kroppslig krenkelse på en annen person.  (f. eks. Douglas, Hart, Webster & Belfrage, 2013). Det forutsettes at dette er gjort med intensjon og manglende samtykke. Denne definisjonen på vold utelukker enkelte former for negativ atferd, som f. eks. selvskading, ødelegging av gjenstander, etc. Formålet med dette er å kunne vurdere i hvilke saker det er hensiktsmessig å benytte strukturerte risikovurderingsverktøy.
  • «Risiko» kan defineres som en trussel eller en fare som ikke helt er forstått og der forekomsten derfor ikke kan fastslås med tilstrekkelig sikkerhet (f. eks. Bernstein, 1996).
  • «Vurdering» er i denne sammenhengen å utrede og forstå hvilken type vold som er sannsynlig og i hvilke sammenhenger dette kan komme til å skje. Hensikten med en slik vurdering er å kunne redusere voldsrisikoen.

De viktigste utredningsspørsmålene er derfor:

  • Hvilke individuelle, sosiale samhandlingsfaktorer er forbundet med økt risiko for vold hos den enkelte?
  • Hvilke strategier kan redusere denne risikoen?
  • Hvordan kan en sikre at de relevante risikostrategiene blir iverksatt og opprettholdt rundt den enkelte? 

En slik vurdering bør ikke bare avgrenses til individrelaterte risikofaktorer som for eksempel impulsivitet, psykose, eller liknende, men også ha et interaksjonsfokus. Det bør ikke gjennomføres en kontekstuavhengig vurdering av voldsrisiko. Risikohåndtering handler om å vurdere hvordan voldsrisiko kan reduseres og utforme tiltak i samsvar med dette. En risikoutredning som mangler det siste er ufullstendig. Én form for risikohåndtering kan for eksempel være å utsette en utskriving eller sikre tettere oppfølgning etter utskriving. En annen form er å iverksette andre individuelle mestringsfremmende tiltak som kan bidra til å forebygge vold, så som skole, sosialt nettverk, idrett etc.

Faglige råd er avgrenset til alvorlig psykisk lidelse. Disse er definert som psykoselidelser, bipolare lidelser, alvorlig depresjon og alvorlige personlighetsforstyrrelser. 

Alle faglige råd og helsefaglige anbefalinger fra Helsedirektoratet er normerende. Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse er kunnskapsbaserte, men har ikke samme grad av systematikk i utarbeidelsen av rådene og anbefalingene som nasjonale faglige retningslinjer.

Først publisert: 25. april 2018 Sist faglig oppdatert: 25. april 2018