Internasjonale undersøkelser viser at voldsforekomsten er høyere hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse enn i normalbefolkningen (Nederlof, Muris & Hovens, 2013). En årsakssammenheng mellom en alvorlig psykisk lidelse og en voldshandling forutsetter imidlertid en dokumentasjon på at lidelsen har virket direkte inn på handlingen for eksempel gjennom voldsbefalende stemmer eller vrangforestillinger. Det foreligger imidlertid ikke avklarende forskningsempiri for en klar årsakssammenheng mellom psykiske lidelser og voldshandlinger. Det skyldes blant annet at i de fleste voldshandlinger er det flere forklaringsfaktorer, slik som rus, voldsutsatthet, situasjonsfaktorer, etc.
Resultater fra norsk og internasjonal forskning har vist at misbruk av flere rusmidler øker risikoen for voldsutøving (f.eks Fosse m. fl., Witt m.fl., 2013).
Potensiell risiko for vold hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser setter derfor krav til nyanseringer av risiko. Fagfolk må forholde seg til at for noen mindre undergrupper foreligger en forhøyet voldsrisiko (Hiday, 2006; Elbogen & Johnsen, 2009; Langeveld m.fl., 2014).
Følgende faktorer bør tas med i betraktning ved voldsrisikovurdering:
- Rusmiddelproblemer øker sannsynligheten for vold, og må vektlegges deretter.
- Det samme gjelder antisosiale trekk eller dyssosial personlighetsforstyrrelse.
- Psykose er ikke en risikofaktor i seg selv, men forfølgelsesvrangforestillinger og voldsbefalende stemmer øker risikoen, først og fremst hvis disse symptomene utløser sterkt emosjonelt ubehag.
- Kombinasjonen av denne typen psykotisk sykdom, antisosiale trekk og rusmiddelproblemer øker voldsrisikoen.
- Debut av kriminalitet før første episode av psykose har en direkte, uavhengig og markant sterkere effekt på voldsrisiko enn selve psykoselidelsen (Skeem m.fl., 2013; Lund, m.fl., 2013; Witt, m.fl. 2013).
- Amfetamin og amfetaminderivater er rusmidlene der en har best dokumentert effekt av sammenheng mellom bruk og voldsutøvelse.