Når det gjelder utvelgelsen av verktøy har vi lagt vekt på mengde og resultat av valideringsstudier, om det forelå autoriserte norske oversettelser, erfaringer med redskapet i Norge, klinisk nytteverdi og bruksfrekvens internasjonalt. Dette gjelder for redskap for generell voldsrisiko (V-RISK-10, HCR-20, BVC og START). Evidensgrunnlaget er svakere for voldsrisikoredskap for ungdom og spesifikke voldstyper. Det foreligger oversettelser til norsk av ulike verktøy for risikovurdering av barn og seksualisert vold, men disse faller utenfor arbeidsgruppens mandat. Vi har derfor valgt å utelate beskrivelser av disse redskapene. Vår beskrivelse av norsk bruk av redskaper for ungdom og voksne bygger på erfaringer fra de tre kompetansesentrene som har fagansvar for denne virksomheten i hele Norge. At Norge har en klar overvekt av redskap innenfor den strukturerte kliniske tradisjonen (SKT) understrekes av at det per dato ikke foreligger norske oversettelser av aktuariske redskap. Et annet viktig moment er at SKT verktøyene i motsetning til de aktuariske verktøyene ivaretar den viktigste hensikten med enhver risikovurdering, nemlig hvordan kan vi bruke denne informasjonen til best mulig forebygging og behandling. Den internasjonale bruksfrekvensen er hentet fra en bok med kapittel om dette basert på en survey i 44 land fordelt på alle verdensdeler unntatt Afrika (Singh, Bjørkly & Fazel, 2016). Selv om undersøkelsene ikke hadde representative utvalg, så er dette det nærmeste en på nåværende tidspunkt kommer et bilde av hvilke redskap som brukes hvor i verden.