KAPITTEL 13. 5
Kunnskapsgrunnlaget for risikohåndtering

Det foreligger ikke omfattende forskning på effektive intervensjoner mot vold hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Forskningsstatus basert på systematiske review og metaanalyser kan kort oppsummeres slik (f.eks. Hockenhull, m.fl., 2012; McGuire, 2008; Ross m.fl., 2013):

  • Det er gjort få randomiserte kontrollerte studier.
  • Psykososiale tilnærminger ser ut til å kunne ha positiv effekt på voldsreduksjon.
  • Manglende langtidsoppfølging i flere studier gjør at varigheten av effekten er uavklart.
  • Stor forskjell (heterogenitet) mellom studier når det gjelder effekt av samme type intervensjon gjør det vanskelig å gi en entydig konklusjon.
  • Med de forbehold som er nevnt ser det i følge Hockenhull og medarbeidere (2012) ut til at bruk av tilnærminger basert på prinsipper fra kognitiv terapi og atferdsbaserte tiltak er de mest lovende.
  • Ved bruk av psykofarmaka fant en av de nevnte metaanalysene god effekt av atypiske psykofarmaka i en gjennomgang av ti studier (Hockenhull, m.fl., 2012). De innbyrdes forskjellene av effekt mellom disse studiene gjør imidlertid at også dette funnet bør tolkes med forsiktighet. Behandling med antipsykotisk medisin viste seg i en stor svensk populasjonsstudie å være effektiv for reduksjon av voldskriminalitet hos personer med psykose (Fazel, m.fl., 2014). En sammenligning mellom de som tok medisiner regelmessig og de som ikke gjorde det, viste at de førstnevnte hadde nesten 50% lavere forekomst av voldskriminalitet. Selv om forskningsevidensen heller ikke er tung når det gjelder psykofarmakas voldsdempende effekt, bør en ikke overse den indirekte dempende effekten medikamenter kan ha på voldsrisiko.

Først publisert: 25. april 2018 Sist faglig oppdatert: 25. april 2018