Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
For å forebygge tvangsinnleggelser, bør kommunen gi personer i risiko for tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne, tjenester som sikrer en stabil bosituasjon, ordnet økonomi, utdanning/arbeid eller meningsfull aktivitet og sosial tilhørighet.
Kommunen bør organisere tilbudet slik at det er mulig for personer i risiko for tvangsinnleggelser å motta tjenester tidlig i forløpet. For de som trenger oppfølging over tid, bør det legges til rette for oppfølging fra faste kontaktpersoner som vedkommende har en god relasjon til.
Forsterking av eksisterende tjenester i kommunen eller etablering av nye tjenester som kan forebygge tvangsinnleggelser, kan for eksempel være
tiltak som bidrar til at personen kan opprettholde sosial kontakt, utdanning eller arbeid
tett ambulant oppfølging
bruk av øyeblikkelig hjelp døgnplass i kommunen
aktiv bruk av personens kriseplan eller individuelle plan
I tillegg:
Involvere fastlegen, hvis mulig, i vurdering av behov for tvangsinnleggelse.
Sikre legevaktens kompetanse i håndtering av psykiske kriser og selvmordsrisiko, inkludert juridisk grunnlag for innleggelse etter lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
Sikre at legevakten har en oppdatert oversikt over tilgjengeligheten i det kommunale tilbudet.
Ha kommunale senger for øyeblikkelig hjelp tilgjengelig i tidlig fase av en kriseutvikling
Sikre kompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunen
Forløpskoordinatorfunksjonen legger til rette for at kommunen har ett telefonnummer som både den enkelte, dennes pårørende og samarbeidspartnere kan henvende seg til.
Tjenester i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
Etablerte samarbeidsavtaler og -rutiner benyttes til felles planlegging og evaluering for å videreutvikle tjenester på begge nivå.
Fastsatte rutiner, som sikrer nødvendig konsultativ bistand og gjensidig veiledning, er nyttig i situasjoner der tvangsinnleggelser vurderes.
Tilgjengelige tjenester som kan drive målrettet oppsøkende virksomhet, inkludert ACT/FACT-team, vil i de fleste tilfeller kunne tilby alternative tiltak i god tid før en eventuell tvangsinnleggelse (Aagard et al., 2017).
I psykisk helsevern for voksne (spesialisthelsetjenesten) kan forsterking av frivillige tilbud være brukerstyrt seng, kriseseng og/eller tettere poliklinisk/ambulant behandling.
Evaluering av tidligere tvangsinnleggelser kan bidra til at det er kjent hvilke tilbud som er relevante, frivillige og forebyggende for den enkelte pasient.
Psykisk helsevernloven § 3-2, punkt 1 (lovdata.no). Vilkår om tvungen observasjon. Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
Psykisk helsevernloven § 3-3, punkt 1 (lovdata.no). Vilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern. Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
Informantene i Rådet for psykisk helse (2010) identifiserte en rekke mindre enkelttiltak som kan bidra til redusert behov for tvangsinnleggelser. Det sentrale prinsippet bak disse tiltakene er frivillig hjelp før utvikling av alvorlige symptomer.
Det finnes få studier av tiltak på systemnivå som kan redusere tvangsinnleggelser (Gooding et al., 2020, Husum et al., 2014).
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har utgitt ett hefte "Tvang og frivillighet: hva betyr det at frivillighet skal være forsøkt?" som gir nyttig informasjon.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam som ACT- eller FACT-team, eventuelt andre fleksible oppfølgingsteam, har i norsk sammenheng medført reduksjon i oppholdsdøgn på tvang (Landheim et al., 2014, Landheim et al., 2020).
Bruk av kriseplan kan trolig redusere antall tvangsinnleggelser (Dahm et al., 2017). Forbeholdet begrunnes med moderat kvalitet på eksisterende studier.
I ressursheftet "Alternativer til tvang I" (Bjørgen et al., 2014) illustreres, fra et bruker- og fagperspektiv, nødvendigheten av å ha et bredt systemperspektiv på forebygging av tvangsinnleggelser. Dette understøttes også av de mange tilbudene presentert i Husum og Norvoll (2014).
Referanser
Aagaard, J., Tuszewski, B., & Kølbæk, P. (2017). Does Assertive Community Treatment Reduce the Use of Compulsory Admissions? Archives of Psychiatric Nursing, 31(6), 641-646.
Bjørgen, D., Storvold, A., Norvoll, R., & Husum, T. L. (2014). Alternativer til tvang I: sett fra et bruker- og fagperspektiv: ressurshefte (erfaringskompetanse.no 2014:2). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/nettbutikken/alternativer-til-tvang-ressurshefte/
Dahm, K. T., Steiro, A. K., Leiknes, K. A., Husum, T. L., Kirkehei, I., Dalsbø, T. K., & Brurberg, K. G. (2017). Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne: en systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2017/effekt-av-tiltak-for-a-redusere-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern-for-voksne-e/
Gooding, P., McSherry, B., & Roper, C. (2020). Preventing and reducing 'coercion' in mental health services: an international scoping review of English-language studies. Acta Psychiatrica Scandinavica, 142(1), 27-39.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (Meld. St. 7 (2019 –2020)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/95eec808f0434acf942fca449ca35386/no/pdfs/stm201920200007000dddpdfs.pdf
Helsedirektoratet. (2014). Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (IS-2156). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/organisering-og-praksis-i-ambulante-akutteam-ved-distrisktpsykiatriske-sentre
Helsedirektoratet. (25. juni 2020). ACT- og FACT-team. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 1. desember 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/lokalt-psykisk-helse-og-rusarbeid/act-og-fact-team
Husum, T. L., & Norvoll, R. (2014). Alternativer til tvang II: sett fra et fag- og forskningsperspektiv (Erfaringskompetanse.no 2014:2). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2020/01/Alternativer-til-Tvang-Underhefte.pdf
Landheim, A., & Odden, S. (red.). (2020). Evaluering av FACT-team i Norge: sluttrapport: kortversjon. Hamar: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (NKROP), Sykehuset Innlandet HF. Hentet fra https://rop.no/globalassets/temasider/actfact/kortversjon---sluttrapport---evaluering-av-fact-team-i-norge.pdf
Landheim, A., Ruud, T., Stuen, H. K., Odden, S., Heiervang, K., Clausen, H., . . . Evjen, R. (2014). Utprøving av ACT-team i Norge: hva viser resultatene? Brumunddal: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Documents/Psykisk%20helse/Sluttrapport%20evaluering%20ACT-Team_endelig.pdf
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. (2019). Tvang og frivillighet: hva betyr det at frivillighet skal være forsøkt? (Erfaringskompetanse.no 2019:2). Skien: Erfaringskompetanse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/nettbutikken/tvang-og-frivillighet/
Rådet for psykisk helse. (2010). Frivillighet før tvang: tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Oslo: Rådet for psykisk helse. Hentet fra https://psykiskhelse.no/assets/council/Dokumenter/FFT_tiltaksforslag_rapport.pdf