2. Kompetanse
Kompetanse til å avdekke pasienter med forverret somatisk tilstand innebærer tid til å observere, kunne gjenkjenne og vurdere tiltak for oppfølging av pasienten ved tidlige tegn til sykdomsforverring. Dette kan gjøres ved å:
- standardisere opplæringen ved å benytte etablerte opplæringskonsept
- samordne opplæringstiltakene innenfor det akuttmedisinske området
Observasjonskompetanse bør bygge på tiltak etter ABCDE-prinsippene:
- A – Airway (luftveier)
- B – Breathing (respirasjon)
- C – Circulation (sirkulasjon)
- D – Disability (bevissthetsnivå)
- E – Environment/Exposure (omgivelser / kle av / kroppslig undersøkelse)
- F - Further care (videre oppfølging/kortsiktige planer som innebærer bl.a. definere overvåkningsfrekvens, videre undersøkelser, behov for overflytning, dokumentasjon av plan i journal mm.)
Observasjons- og vurderingskompetanse inkluderer:
- kliniske ferdigheter som for eksempel ABCDEF-undersøkelse og vurdering av blant annet respirasjonsfrekvens, måling av blodtrykk og vurdering av bevissthet.
- ikke-tekniske ferdigheter som kunnskap om kommunikasjon, relasjonelle forhold i teamet og teamledelse.
Kompetansekrav og læringsmål innarbeides i kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten og i evt. utdanningsinstitusjonen.
Læringsmål tilpasses virksomhetens ansvarsområde, pasientgrupper og sammensetting av profesjoner.
Opplæringen bør standardiseres, og det anbefales å benytte etablerte opplæringskonsept som regelmessig oppdateres i henhold til beste praksis.
Eksempler på etablerte og standardiserte opplæringskonsepter som flere helseforetak og virksomheter i kommunal sektor benytter er:
- KlinObsKommune (utviklingssenter.no), en kompetansemodell som viser hvordan man kan øke klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten. Siden oppdateres med ressurser mai 2020.
- Nordisk kurskonsept proACT, forebygge og behandle livstruende tilstander (proactnorge.org)
- Kurs i systematisk klinisk undersøkelse og vurdering av pasienter (SKUV) (ntnu.no)
Train the trainer (TTT) er en opplæringsmodell hvor lokale instruktører gis opplæring som gjør dem i stand til lære opp og trene andre. Målet er å lære opp instruktører som leder lokal kompetanseutvikling innenfor et definert tema. TTT modellen er en velegnet modell for denne type kompetanseheving.
Det mest effektive tiltaket for å oppdage forverring av pasienters somatiske tilstand er å sikre at ansatte har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse, og at det er etablert rutiner for observasjon av pasienters vitale funksjoner. Dokumentasjon av vitale funksjoner er også viktig for å vite hva som er normaltilstand for den enkelte pasient.
Helsepersonellovens §4 (lovdata.no) setter krav om at alt helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette legger føringer for å tilstrebe tilstrekkelig observasjons- og vurderingskompetanse i alle deler av helsetjenesten.
I Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) er det krav om at leder skal ha oversikt over medarbeideres kompetanse og sørge for at det tilrettelegges for nødvendig opplæring. Det er derfor nødvendig at systemet og rådene for tidlig oppdagelse og rask respons har god forankring hos ledelsen og at det er etablert strukturer for opplæring som sikrer nødvendig kompetanse og etterlevelsen av rådene.
Studier påpeker at Rapid Response System (RRS) og Early Warning Score (EWS) bør etableres med et undervisningskonsept som definerer hvilken klinisk kompetanse som må være tilstede hos helsepersonell som skal benytte disse virkemidlene.
Nasjonal fagprosedyre som handler om etablering av system for rask respons på sengepost (helsebiblioteket.no), beskriver tverrfaglig undervisning og simulering som suksessfaktorer for en vellykket implementering.
Referanser
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016). The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- https://sykepleien.no/forskning/2011/05/train-trainer-refleksjonsgrupper-i-pleie-og-omsorgssektoren
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
- NICE. National Institute for Health and Clinical Excellence (NHS). Acutely ill patients in hospital. Implementation Advice. Nice clinical guidelines 50, 2007
- Smith GB. (2010). Chain of prevention. Resuscitation 2010; 81:1209-1211
- McNeill et.al. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patient survival? A systematic review. Resuscitation 84 (2013) 1653-1667
- Surveillance report 2016 – Acutely ill adults in hospital: recognising and responding to deterioration (2007) NICE guideline CG50
- https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/forverret-tilstand-av-pasient-pa-sengepost-etablering-og-drift-av-et-system-for-tidlig-oppdagelse-og-systematisk-oppfolging
- https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
- http://cfkr.dk/retningslinjer/godkendte-retningslinjer/observation-af-virkning-og-bivirkning-af-given-behandling/tidlig-opsporing-af-kritisk-sygdom-hos-voksne-patienter-indlagt-paa-et-sengeafsnit.aspx
- https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
- Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745
Læring gjennom ferdighetstrening og simulering anbefales som et supplement til andre pedagogiske metoder for å utvikle kompetanse i å gjenkjenne sykdomsforverring.
Ferdighetstrening og simulering bygger på teori og refleksjon over egen praksis.
Ferdighetstrening og simulering er et forsøk på å etterlikne virkeligheten og kopiere ulike kliniske risikosituasjoner. En slik tilnærming engasjerer til aktiv deltakelse med påfølgende diskusjon, refleksjon og tilbakemeldinger for å sikre læring.
Tverrfaglig simulering er et eksempel som kan bidra til læring gjennom samspill og faglig aktivitet. Med tverrfaglig menes at ulike faggrupper som leger, sykepleiere og helsefagarbeidere deltar i undervisning og trening samtidig. Trening på enkeltferdigheter kan være gunstig før man øver på scenarioer i en simulering.
Ved bruk av ferdighetstrening og simulering i opplæringen bør virksomheten sørge for at det er instruktører og fasilitatorer med pedagogisk kompetanse tilgjengelig.
Ferdighetstrening kan i denne sammenhengen innebære å trene på grunnleggende ferdigheter for å gjøre kvalitativt gode vitale målinger knyttet til kliniske observasjoner etter ABCDE-prinsippene. Dette kan være å telle respirasjonsfrekvens, telle puls, måle blodtrykk og så videre.
Ferdighetstrening og simulering deles i hovedsak i tre faser:
- Briefing hvor deltagerne blir kjent med hva som skal foregå, læringsmålene for simuleringen, rommet, tilgjengelig utstyr og eventuelt simulatoren.
- Gjennomføring av selve simuleringen.
- Debrief hvor deltakerne reflekterer over hva som skjedde og utveksling av erfaringer og om læringsmålene ble nådd.
Simulering kan gjøres på forskjellige nivåer og krever tilrettelegging og kompetanse, jo flere personer som deltar jo mer avansert blir simuleringen.
Simulering defineres bredt og inkluderer mange ulike verktøy og læringsstrategier som velges ut fra formål og behov. Noen eksempler er:
- prosedyre/ferdighetstrening på individ og teamnivå
- fullskala team-simulering med dukke eller levende markører med rolle som pasient, pårørende og/eller kollega
- «table-top»-simulering for system/avdelingsnivå eller beslutningstaking i grupper
- case- og refleksjonstrening
- «virtual reality» (VR) med digitale/databaserte verktøy
- videofilmer/videospill/avansert e-læring og annen type spill/rollespill
- hybridsimulering hvor man benytter ulike verktøy samtidig
Ferdighetstreningen og simuleringen tilpasses nivået i virksomheten, og kan fint gjennomføres i virksomhetenes lokaler. Da blir treningen relevant og realistisk.
Det er leders ansvar å sørge for at det er:
- Utarbeidet læringsmål for alle relevante faggrupper.
- Definert ressurspersoner og fasilitator/instruktører som lærer videre til sine kolleger (jmf. Train the Trainer)
- Tydeliggjort hvilke ansatte som skal ha aktuell kompetanse, og som gjennomfører ferdighetstrening og simulering.
- Etablert tydelige interne retningslinjer som beskriver omfang og frekvens av opplæringen.
Det er hensiktsmessig å gjennomføre målinger for å se på kvalitet av gjennomført simulering (har deltagerne f.eks. beholdt kunnskapen etter 3-6 måneder?).
Inspirasjon til trening og/eller øvelser:
- Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser - grunnbok (DSB | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
- Simtrening ved tavlemøter med fokus på NEWS
- Simtrening av ISBAR med fokus på rapport ved vaktskifte eller telefonsamtale
- Veileder for å evaluere effekter av simuleringsbasert trening (PDF, safer.net)
- Evaluere effekter av simuleringsbasert trening (PDF, safer.net)
- Simulering som sikrer samhandling mellom alle behandlingsnivå: Akuttkjedeprosjektet Telemark (kslaring.no)
Simulering som læringsform har dokumentert effekt og kan brukes i mange sammenhenger. I helse og sykehusplanen 2020–2023 (regjeringen.no) presiseres det at helsepersonell må ha ferdigheter som gjør at de kan mestre sammensatte og kompliserte behandlingsforløp og behandlingsmetoder i praktisk arbeid. Det kan være utfordrende å få innøvd nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse i en utdanningssituasjon eller i en vanlig arbeidsdag.
Hensikten er å utvikle praktiske ferdigheter, handlingskompetanse og samarbeidsevner ved bruk av interaktive, fleksible og dynamiske metoder. Simulering er en svært effektiv læringsmetode, men den er også avansert, og krever spesiell metodisk og pedagogisk kompetanse for å sikre god planlegging og gjennomføring.
Simulering bedrer klinisk praksis og pasientutfall når det kombineres med kvalitetsforbedring.
Simulering har stor læringsverdi sammenliknet med annen form for undervisning som e-læring og tradisjonell klasseromsundervisning. Ferdighetstrening og simulering bør derfor supplere andre pedagogiske former. Effekten av simulering og hvor trygg den enkelte vil føle seg i en reell situasjon, har stor sammenheng med hvor ofte det øves.
Studier viser at simulering gir god læring for både tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, og har klare fordeler sammenliknet med andre undervisningsformer. Simulering skaper trygghet for profesjonsutøveren.
Simuleringstrening er en effektiv læreform som i studier har vist bedre pasientutfall ved færre komplikasjoner, færre liggedøgn og færre intensivdøgn, færre blodoverføringer og infeksjoner, samt nedsatt dødelighet. Dette gir lavere helsekostnader.
Referanser
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016) The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- Cook DA, Hatala R et al. (2011). Technology-enhanced simulation for health professions education: a systematic review and meta-analysis. JAMA 2011
- Cook DA, Brydges R et al. (2012). Comparative effectiveness of technology-enhanced simulation versus other instructional methods: a systematic review and meta-analysis. Simul Healthc 2012
- Cook DA, Stanley J et al. (2013). Comparative effectiveness of instructional design features in simulation-based education: Systematic review and meta-analysis. Medical Teacher 2013
- Mundell WC, Kennedy CC et al. (2013). Review article Simulation technology for resuscitation training: A systematic review and meta-analysis. Resuscitation 2013
- Kothari LG, Shah K. Barach P. (2017). Simulation based medical education in graduate medical education training and assessment programs. Progress in Ped Cardiology 2017
- McGaghie WC, Issenberg SB et al. (2014). A critical review of simulation-based mastery learning with translational outcomes. Medical Education 2014
- Brazil V. Translation simulation: not where? But why? A functional view of in situ simulation. Advances in Simulation 2017
- National Institute for Health and Clinical Excellence, Short Clinical Guidelines Technical Team. Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: NICE;2006. (NICE guideline CG50). [cited 17 Apr 2014]. Available from https://www.nice.org.uk/guidance/cg50
- Pocket Guide: TeamSTEPPS 2014 Publication Number: 14-0001-2
- http://cfkr.dk/retningslinjer/godkendte-retningslinjer/observation-af-virkning-og-bivirkning-af-given-behandling/tidlig-opsporing-af-kritisk-sygdom-hos-voksne-patienter-indlagt-paa-et-sengeafsnit.aspx
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- Josey K et al. (2018). Hospitals with more active participation in conducting standardized in-situ mock codes have improved survival after in-hospital cardiopulmonary arrest. Resuscitation 2018
Sist faglig oppdatert: 30. april 2020