Informasjonen du får fra ungdom på sosiale medier skal du behandle som taushetsbelagt informasjon. Ikke publiser helse- og personopplysninger uten samtykke fra den opplysningene gjelder, og pass på at du ikke legger ut bilder/videoer der personer kan bli identifisert. Selv om du har fått samtykke, bør hovedregelen være å ikke publisere ungdommenes historier, opplysninger eller bilder/videoer, selv i anonymisert form.
Helsepersonell har en streng taushetsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
Er pasienten eller brukeren under 16 år, skal både pasienten eller brukeren og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret informeres.
Er pasienten eller brukeren mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.
Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, når pasienten eller brukeren er under 18 år. Pasienten eller brukeren skal orienteres om at informasjonen gis.
Dersom det kan bli aktuelt å unnta informasjon fra foreldrene eller andre som har foreldreansvaret etter andre eller tredje ledd, skal pasienten eller brukeren så tidlig som mulig orienteres om retten til informasjon for foreldrene eller andre som har foreldreansvaret og unntakene fra denne retten.
Har barneverntjenesten overtatt omsorgen for en pasient eller bruker under 18 år etter barnevernloven § 4-6 andre ledd, § 4-8 eller § 4-12, gjelder første til femte ledd tilsvarende for barneverntjenesten.
Fotnote:
0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a.
Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.
Fotnote:
0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 68, 19 juni 2009 nr. 70 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501), 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732), 16 juni 2017 nr. 53 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 8 des 2017 nr. 1951).
På sosiale medier skal du kun gi generelle råd og generell veiledning som ikke har karakter av å være behandling. Rådene du gir må kunne gjelde for en større gruppe mennesker enn bare den enkelte ungdommen, for eksempel at ungdom bør teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner dersom de har hatt ubeskyttet sex.
Husk at selv om du gir generelle råd som ikke anses som helsehjelp, må rådene og veiledningen du gir være faglig forsvarlige. Sjekk at det du skriver er faglig korrekt, er tilpasset ungdommen og ikke kan misforstås. Når du skriver til ungdom bør du skrive det viktigste budskapet først. Ungdommene vil ikke alltid lese hele teksten.
Helsepersonell har en streng dokumentasjonsplikt og oppfølgingsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
Disse er umulig å oppfylle uten at vedkommende er sikkeridentifisert, noe som ikke lar seg gjøre gjennom sosiale medier.
Sosiale medier er ikke en sikker kanal. Plattformene og innholdet eies ikke av den som oppretter en konto/profil. Sensitive personopplysninger skal derfor ikke behandles i sosiale media. Informer ungdommer om at dersom de er i tvil om opplysningene er sensitive, bør de unngå å skrive dem. Det er bedre å skrive litt for lite, enn litt for mye. Oppfordre ungdommen til å komme innom helsesykepleier for en prat i stedet.
Sørg for at ledelsen i kommunen godkjenner at du benytter sosiale medier. Alle plattformer til bruk for kommunikasjon skal være risikovurdert og besluttet av kommuneledelsen som skal ha akseptert eventuell restrisiko. En del av risikovurderingen innebærer å gjennomgå innstillingene og lære om/hvordan man kan moderere, slette eller stenge for kommentarer og meldinger.
Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette prinsippet er blant annet forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK §8) og bestemmelsen om personvern ble tatt i Grunnloven i 2014 (§102).