1. Helsehjelp, taushetsplikt og personvern i sosiale medier
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Informasjonen du får fra ungdom på sosiale medier skal du behandle som taushetsbelagt informasjon. Ikke publiser helse- og personopplysninger uten samtykke fra den opplysningene gjelder, og pass på at du ikke legger ut bilder/videoer der personer kan bli identifisert. Selv om du har fått samtykke, bør hovedregelen være å ikke publisere ungdommenes historier, opplysninger eller bilder/videoer, selv i anonymisert form.
Helsepersonell har en streng taushetsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon
§ 3-1. Pasientens eller brukerens rett til medvirkning
Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.Dersom pasienten ikke har beslutningskompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.Dersom pasienten har beslutningskompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke når:
pasienten har en alvorlig sinnslidelse og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse
hensynet til barn pasienten har omsorgsansvar for, taler for at pårørende skal få medvirke.
Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.
§ 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov.Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter § 7-4.Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen.Dersom skade eller komplikasjon som nevnt i femte ledd er svært alvorlig, skal pasienten eller brukeren gis tilbud om møte med helse- og omsorgstjenesten så snart som mulig etter hendelsen, og senest ti dager etter hendelsen. Slike møter skal ha til formål å gi pasienten eller brukeren informasjon etter fjerde og femte ledd og svar på spørsmål knyttet til hendelsen og den videre oppfølgingen av denne. Ved dødsfall som følge av alvorlig hendelse, skal nærmeste pårørende tilbys tilsvarende møte.Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.
§ 3-3. Informasjon til pasientens eller brukerens nærmeste pårørende
Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.Er pasienten eller brukeren over 16 år og ikke kan ivareta sine interesser på grunn av manglende beslutningskompetanse etter § 4-3 annet ledd, har både pasienten eller brukeren og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.Dersom pasienten eller brukeren har beslutningskompetanse, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon når:
pasienten har en alvorlig sinnslidelse og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse
hensynet til barn pasienten eller brukeren har omsorgsansvar for, taler for at pårørende skal få informasjon.
Dersom en pasient eller bruker dør og utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon etter § 3-2 fjerde til og med sjette ledd, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette.
§ 3-4. Informasjon når pasienten eller brukeren er under 18 år
Er pasienten eller brukeren under 16 år, skal både pasienten eller brukeren og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret informeres.Er pasienten eller brukeren mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, når pasienten eller brukeren er under 18 år. Pasienten eller brukeren skal orienteres om at informasjonen gis.Dersom det kan bli aktuelt å unnta informasjon fra foreldrene eller andre som har foreldreansvaret etter andre eller tredje ledd, skal pasienten eller brukeren så tidlig som mulig orienteres om retten til informasjon for foreldrene eller andre som har foreldreansvaret og unntakene fra denne retten.Har barnevernstjenesten overtatt omsorgen for en pasient eller bruker under 18 år etter barnevernsloven § 4-2 eller 5-1 eller vedtatt flytteforbud etter barnevernsloven § 4-3, gjelder første til femte ledd tilsvarende for barnevernstjenesten og for fosterforeldre eller institusjonen der barnet bor.
§ 3-5. Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen.Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.
§ 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger
Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder.Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker.Dersom helsepersonell tilgjengeliggjør opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det, informeres om at opplysningene er gjort tilgjengelige og hvilke opplysninger det dreier seg om.
§ 3-7. Pasientens, brukerens og pårørendes rett til svar på henvendelser
Pasienten, brukeren eller pårørende skal få svar på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), kapittel 3, § 4
Kilde: lovdata.no
§ 25. Opplysninger til samarbeidende personell
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsbelagte opplysninger kan, uavhengig av om pasienten motsetter seg det, gis til samarbeidende personell dersom pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse, jf. psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 3 bokstav b.Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a.Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), kapittel 5, § 25
Kilde: lovdata.no
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
På sosiale medier skal du kun gi generelle råd og generell veiledning som ikke har karakter av å være behandling. Rådene du gir må kunne gjelde for en større gruppe mennesker enn bare den enkelte ungdommen, for eksempel at ungdom bør teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner dersom de har hatt ubeskyttet sex.
Husk at selv om du gir generelle råd som ikke anses som helsehjelp, må rådene og veiledningen du gir være faglig forsvarlige. Sjekk at det du skriver er faglig korrekt, er tilpasset ungdommen og ikke kan misforstås. Når du skriver til ungdom bør du skrive det viktigste budskapet først. Ungdommene vil ikke alltid lese hele teksten.
Dersom ungdommen har behov for helsehjelp, må du oppfordre vedkommende til å ta kontakt med deg, fastlegen eller helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom for å få hjelp. Det er viktig å henvise til et konkret, godt hjelpeapparat dersom det finnes. Du finner god oversikt over hjelpetjenester på ung.no/snakk-med-noen.
Helsepersonell har en streng dokumentasjonsplikt og oppfølgingsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
Disse er umulig å oppfylle uten at vedkommende er sikkeridentifisert, noe som ikke lar seg gjøre gjennom sosiale medier.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Sosiale medier er ikke en sikker kanal. Plattformene og innholdet eies ikke av den som oppretter en konto/profil. Sensitive personopplysninger skal derfor ikke behandles i sosiale media. Informer ungdommer om at dersom de er i tvil om opplysningene er sensitive, bør de unngå å skrive dem. Det er bedre å skrive litt for lite, enn litt for mye. Oppfordre ungdommen til å komme innom helsesykepleier for en prat i stedet.
Sørg for at ledelsen i kommunen godkjenner at du benytter sosiale medier. Alle plattformer til bruk for kommunikasjon skal være risikovurdert og besluttet av kommuneledelsen som skal ha akseptert eventuell restrisiko. En del av risikovurderingen innebærer å velge plattformer som er trygge (med tanke på personvern og sikkerhet) og gjennomgå innstillingene og lære om/hvordan man kan moderere, slette eller stenge for kommentarer og meldinger.
For å ivareta personvernet, må du følge noen kjøreregler:
Sensitive personopplysninger skal ikke lagres/sendes i sosiale medium
Hvis mulig, slett eventuelle personopplysninger du mottar, og gi tilbakemelding om at disse er slettet
Ta kontakt med personvernombudet i kommunen for samråd
Lag en personvernerklæring som er lett tilgjengelig, i et klart og tydelig språk
Informer også gjerne ungdommene om reglene for deling av bilder på nett – blant annet at det ikke er tillatt å legge ut bilder av andre på nett uten deres samtykke. Det er også straffbart å oppbevare seksualiserende bilder av andre barn/ungdom under 18 år, se straffeloven § 311.