1. Taushetsplikt og personvern
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Informasjonen du får fra ungdom på sosiale medier skal du behandle som taushetsbelagt informasjon. Ikke publiser helse- og personopplysninger uten samtykke fra den opplysningene gjelder, og pass på at du ikke legger ut bilder/videoer der personer kan bli identifisert. Selv om du har fått samtykke, bør hovedregelen være å ikke publisere ungdommenes historier, opplysninger eller bilder/videoer, selv i anonymisert form.
Helsepersonell har en streng taushetsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a.
Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
På sosiale medier skal du kun gi generelle råd og generell veiledning som ikke har karakter av å være behandling. Rådene du gir må kunne gjelde for en større gruppe mennesker enn bare den enkelte ungdommen, for eksempel at ungdom bør teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner dersom de har hatt ubeskyttet sex.
Husk at selv om du gir generelle råd som ikke anses som helsehjelp, må rådene og veiledningen du gir være faglig forsvarlige. Sjekk at det du skriver er faglig korrekt, er tilpasset ungdommen og ikke kan misforstås. Når du skriver til ungdom bør du skrive det viktigste budskapet først. Ungdommene vil ikke alltid lese hele teksten.
Dersom ungdommen har behov for helsehjelp, må du oppfordre vedkommende til å ta kontakt med deg, fastlegen eller helsepersonell på skolen eller helsestasjon for ungdom for å få hjelp. Det er viktig å henvise til et konkret, godt hjelpeapparat dersom det finnes. Du finner god oversikt over hjelpetjenester på ung.no/hjelp.
Helsepersonell har en streng dokumentasjonsplikt og oppfølgingsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger jf. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.
Disse er umulig å oppfylle uten at vedkommende er sikkeridentifisert, noe som ikke lar seg gjøre gjennom sosiale medier.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Sosiale medier er ikke en sikker kanal. Plattformene og innholdet eies ikke av den som oppretter en konto/profil. Sensitive personopplysninger skal derfor ikke behandles i sosiale media. Informer ungdommer om at dersom de er i tvil om opplysningene er sensitive, bør de unngå å skrive dem. Det er bedre å skrive litt for lite, enn litt for mye. Oppfordre ungdommen til å komme innom helsesykepleier for en prat i stedet.
Sørg for at ledelsen i kommunen godkjenner at du benytter sosiale medier. Alle plattformer til bruk for kommunikasjon skal være risikovurdert og besluttet av kommuneledelsen som skal ha akseptert eventuell restrisiko. En del av risikovurderingen innebærer å gjennomgå innstillingene og lære om/hvordan man kan moderere, slette eller stenge for kommentarer og meldinger.
For å ivareta personvernet, må du følge noen kjøreregler:
- Sensitive personopplysninger skal ikke lagres/sendes i sosiale medium
- Hvis mulig, slett eventuelle personopplysninger du mottar, og gi tilbakemelding om at disse er slettet
- Ta kontakt med personvernombudet i kommunen for samråd
- Lag en personvernerklæring som er lett tilgjengelig, i et klart og tydelig språk
Informer også gjerne ungdommene om reglene for deling av bilder på nett – blant annet at det ikke er tillatt å legge ut bilder av andre på nett uten deres samtykke. Det er også straffbart å oppbevare seksualiserende bilder av andre barn/ungdom under 18 år, se straffeloven § 311.
Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette prinsippet er blant annet forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK §8) og bestemmelsen om personvern ble tatt i Grunnloven i 2014 (§102).
Sist faglig oppdatert: 14. mars 2019