Tidsbegrensning
For å fremme best mulig utvikling hos små barn er det viktig at de får mulighet til å utforske sitt miljø på en trygg måte, og bygge erfaringer med omsorgspersoner og andre. Dette kan gjøres gjennom å være fysisk aktive i utendørs og innendørs lek, snakking, lesing, synging, og lignende. Hvis barn under 2 år bruker skjerm kan det gå på bekostning av mer utviklingsfremmende aktiviteter (jf. forskyvningshypotesen (Hall & Liu, 2022)) (Sundhedsstyrelsen, 2023). Selv om det i noen tilfeller er funnet sammenhenger mellom skjermbruk og positive helseutfall for barn under 2 år (f.eks. bruk av tilpasset pedagogisk TV/video og økt ordforråd (Jing et al., 2023)), er det generelt funnet flere sammenhenger med negative helseutfall (nærmere beskrevet i avsnittene nedenfor). Innspill fra bruker-, pårørende- og interesseorganisasjoner, praksisfeltet og kompetansemiljø, har også påpekt viktigheten av å begrense skjermbruk hos de yngste barna. I tråd med tilgjengelig forskning, erfaringsinnspill og et «føre-var-prinsipp», anbefales det at voksne sørger for at barn under 2 år unngår skjerm i tiden utenom pedagogiske arenaer som barnehage.
I denne tidsbegrensningen er det lagt til grunn at barn i denne alderen trenger ca. 14 timer søvn og minst 1–3 timer fysisk aktivitet.
Tilknytning og emosjonsregulering
Tilknytning er et emosjonelt bånd som dannes mellom barn og deres primære omsorgsgivere i løpet av barnets første leveår, og trygg tilknytning er en viktig faktor som støtter barns utvikling. Trygg tilknytning utvikles gjennom at omsorgspersonene er mentalt og fysisk til stede sammen med barnet, og responderer på barnets signaler på en adekvat måte (Eisenberg et al., 1998; Halle & Darling-Churchill, 2016; Hart, 2011; Zeegers et al., 2017). Gjennom gjentatte interaksjoner over tid med sine omsorgsgivere, utvikler barnet blant annet positiv selvfølelse, evne til selvregulering, følelsesregulering og sosial kompetanse. Når voksne har oppmerksomheten sin på en skjerm, kan den voksnes ansiktsuttrykk og følelser være vanskeligere å tolke for barnet. Dette kan bidra til at barnet mister støtten det trenger for å forstå omgivelsene, og kan føle seg avvist. Brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn grunnet digitale enheter kalles «technoference». Undersøkelser kan tyde på at foreldre til barn 0–6 år som brukte smarttelefon eller nettbrett var mindre oppmerksomme på barnets behov, samtidig som barna viste tegn til stress og protest da forelderen brukte skjerm (Braune‐Krickau et al., 2021; Folkhälsomyndigheten, 2024; Nøkleby et al., 2022; Tidemann & Melinder, 2022). Gjentatte brudd i samspillet mellom barn og foreldre over tid, som på grunn av foreldres skjermbruk, kan ha negativ innvirkning på relasjonen som støtter barnets sosio-emosjonelle utvikling.
Det samme gjelder hvis omsorgspersoner benytter skjerm som trøst eller avledning fra barnets negative følelser, eller for å roe ned barnet i en stressende situasjon. Da kan barnet gå glipp av viktige muligheter til å øve på å håndtere egne følelser (Konok et al., 2024; Radesky et al., 2023; Sundhedsstyrelsen, 2023). Forstyrret følelsesregulering kan være en medvirkende faktor i utvikling av psykiske vansker senere i livet (Sundhedsstyrelsen, 2023).
Psykisk helse, kognisjon og språk
Studier blant barn og ungdom fra 0–18 år har funnet korrelasjoner mellom økt skjermbruk og flere internaliserende (f.eks. engstelige og depressive symptomer) og eksternaliserende vansker (f.eks. atferdsvansker, hyperaktivitet), mens andre studier ikke har funnet dette (Folkhälsomyndigheten, 2024; Skjermbruksutvalget, 2023; Vist et al., 2024). En intervensjonsstudie blant 412 barn i alderen 2–6 år, undersøkte effekten av skjermbruk på aggressiv atferd. Etter 9 måneders oppfølging fant forskerne at barna i intervensjonsgruppen hadde betydelig mindre daglig skjermtid enn barna i kontrollgruppen (21 minutter vs. 94 minutter) og mindre aggressiv og krenkende atferd (Yilmaz et al., 2015). Det er imidlertid viktig å påpeke at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.
Når det gjelder kognisjon har studier funnet korrelasjoner mellom skjermbruk og forsinket kognitiv utvikling blant barn i alderen 6–14 måneder (Vist et al., 2024), men fordi tilgjengelig forskning har svakheter må funnene tolkes med varsomhet. Det er usikkert om økt skjermbruk har sammenheng med oppmerksomhet og konsentrasjon blant barn under 2 år. Funn blant barn på tvers av alder fra 1–18 år, antyder at økt skjermbruk kan være korrelert med økt grad av oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, men tilliten til funnene er varierende og det er vanskelig å si noe om retning av sammenhengene (Vist et al., 2024).
Blant barn 0–9 år antyder hovedvekten av studier at økt skjermbruk er korrelert med dårligere språkutvikling, men enkelte studier har også funnet korrelasjon med bedre språkutvikling, spesielt når barnet ser på opplæringsinnhold sammen med en voksen (Skjermbruksutvalget, 2023; Vist et al., 2024). Tilgjengelig forskning har svakheter og funnene må tolkes med varsomhet.
Fysisk helse og aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet i oppveksten kan bidra til redusert risiko for overvekt og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. hjerte-kar-lidelser og diabetes type 2), bedre fysisk form/funksjon, og bedre benhelse i voksen alder (World Health Organization, 2019, 2020a, 2020b). Motsatt kan mye stillesittende tid bidra til økt helserisiko blant barn (World Health Organization, 2019, 2020a). Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet for barn 0–4 år fra WHO er lavt (World Health Organization, 2019), hovedsakelig grunnet vansker med å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på så små barn. En systematisk litteraturgjennomgang blant barn 0–18 år fant økt risiko for nærsynthet ved langvarig skjermbruk og kort avstand til skjerm (Bozzola et al., 2024).
Søvn
Et ekspertpanel som har gjennomgått forskningslitteratur om skjermbruk og søvn har konkludert med at skjermbruk generelt har negativ påvirkning på søvn blant barn og unge (Hartstein et al., 2024). Undersøkelser har funnet at bruk av skjerm på kvelden blant barn 0–5 år var korrelert med senere leggetid, økte innsovningsvansker, dårligere søvnkvalitet, flere oppvåkninger og kortere søvnlengde, sammenlignet med barn som ikke brukte skjerm på kvelden (Folkhälsomyndigheten, 2024; Lund et al., 2020). En oppfølgingsstudie har funnet korrelasjon mellom skjermbruk på soverommet og kortere søvnlengde blant barn 0–5 år (Cespedes et al., 2014). Andre oppfølgingsstudier har funnet at 2-åringer som brukte mye tid foran skjerm hadde flere nattlige oppvåkninger da de ble fulgt opp som 5-åringer (Xu et al., 2016), og at 3–7-åringer med høyt skjermbruk (2–4 timer) trolig har økt risiko for søvnforstyrrelser (Parent et al., 2016).
Sosiale settinger
Forstyrrelser i relasjonen og samspillet mellom barn og foresatte kan oppstå ved bruk av skjerm i sosiale settinger som under måltider, eller når skjermer står på i bakgrunnen der barn og voksne oppholder seg (Folkhälsomyndigheten, 2024; Kunnskapsdepartementet, 2024; Nøkleby et al., 2022). Funn fra enkelte studier kan tyde på at foreldre med barn 0–6 år som aktivt brukte mobiltelefonen sin under måltider hadde færre interaksjoner (verbale og non-verbale) og oppmuntringer til barnet, samtidig som de hadde flere korrigeringer (Nøkleby et al., 2022). Det er også antydet at det kan være sammenheng mellom skjermbruk under måltider og spisemønsteret blant barn i form av økt eller redusert matinntak (Kunnskapsdepartementet, 2024). En norsk tverrsnittsstudie har funnet en korrelasjon mellom foreldres skjermbruk under måltider og mer negativt samspill og mer negativ måltidspraksis blant barn i 1-årsalderen (f.eks. å presse barnet til å spise) (Vik et al., 2021). Som nevnt tidligere, er det viktig å presisere at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.
Når det gjelder skjermbruk i ammesituasjoner er funnene varierte. Noen studier har ikke funnet korrelasjon mellom bruk av mobiltelefon under amming og kvaliteten på samspillet mellom mor og barn, mens andre har funnet at mobilbruk var korrelert med redusert oppmerksomhet til barnets signaler og redusert blikkontakt med barnet (Nøkleby et al., 2022). For barn som ammes eller flaskemates, anbefales det at matingen utføres på en responsiv måte (Entwistle, 2013; National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine, 2020). Det innebærer at omsorgspersonen er oppmerksom på barnets signaler gjennom tilpasset blikkontakt og ansiktsmimikk, og lar barnet regulere spisingen etter egne behov. For å unngå distraksjoner og fremme responsiv mating anbefaler et ekspertpanel at smarttelefoner og andre skjermer legges bort under amming og flaskemating (Pérez-Escamilla et al., 2017).