Tidsbegrensning
For å fremme best mulig utvikling hos små barn er det viktig at de får mulighet til å utforske sitt miljø på en trygg måte, og bygge erfaringer med omsorgspersoner og andre. Dette kan gjøres gjennom å være fysisk aktive i utendørs og innendørs lek, snakking, lesing, synging, og lignende. For barn i alderen 2–5 år anbefales det å holde skjermtiden til et minimum for å redusere faren for at skjermbruk går på bekostning av mer utviklingsfremmende aktiviteter (jf. forskyvningshypotesen (Hall & Liu, 2022)) (Sundhedsstyrelsen, 2023). Selv om det i noen tilfeller er funnet sammenhenger mellom skjermbruk og positive helseutfall for barn 2–5 år (f.eks. bruk av tilpasset pedagogisk TV/video og økt ordforråd (Jing et al., 2023)), er det generelt funnet flere negative effekter (nærmere beskrevet i avsnittene nedenfor). Innspill fra bruker-, pårørende- og interesseorganisasjoner, praksisfeltet og kompetansemiljø, har også påpekt viktigheten av å begrense skjermbruk hos små barn. I tråd med tilgjengelig forskning, erfaringsinnspill og et «føre-var-prinsipp», anbefales det at daglig skjermtid for barn 2–5 år begrenses til 0,5 til 1 time i tiden utenom barnehage, skole og skolearbeid. I denne tidsbegrensningen er det lagt til grunn at barn i denne alderen trenger ca. 12 timer søvn og minst 1–3 timer fysisk aktivitet.
Tilknytning og emosjonsregulering
Tilknytning er et emosjonelt bånd som dannes mellom barn og deres primære omsorgsgivere i løpet av barnets første leveår, og trygg tilknytning er en viktig faktor som støtter barns utvikling. Trygg tilknytning utvikles gjennom at omsorgspersonene er mentalt og fysisk til stede sammen med barnet, og responderer på barnets signaler på en adekvat måte (Eisenberg et al., 1998; Halle & Darling-Churchill, 2016; Hart, 2011; Zeegers et al., 2017). Gjennom gjentatte interaksjoner over tid med sine omsorgsgivere, utvikler barnet blant annet positiv selvfølelse, evne til selvregulering, følelsesregulering og sosial kompetanse. Når voksne har oppmerksomheten sin på en skjerm, kan den voksnes ansiktsuttrykk og følelser være vanskeligere å tolke for barnet. Dette kan bidra til at barnet mister støtten det trenger for å forstå omgivelsene, og kan føle seg avvist. Brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn grunnet digitale enheter kalles «technoference». Undersøkelser kan tyde på at foreldre til barn 0–6 år som brukte smarttelefon eller nettbrett var mindre oppmerksomme på barnets behov, samtidig som barna viste tegn til stress og protest da forelderen brukte skjerm (Braune‐Krickau et al., 2021; Folkhälsomyndigheten, 2024; Nøkleby et al., 2022; Tidemann & Melinder, 2022). Gjentatte brudd i samspillet mellom barn og foreldre over tid, som på grunn av foreldres skjermbruk, kan ha negativ innvirkning på relasjonen som støtter barnets sosio-emosjonelle utvikling.
Det samme gjelder hvis omsorgspersoner benytter skjerm som trøst eller avledning fra barnets negative følelser, eller for å roe ned barnet i en stressende situasjon. Da kan barnet gå glipp av viktige muligheter til å øve på å håndtere egne følelser (Konok et al., 2024; Radesky et al., 2023; Sundhedsstyrelsen, 2023). Forstyrret følelsesregulering kan være en medvirkende faktor i utvikling av psykiske vansker senere i livet (Sundhedsstyrelsen, 2023).
Psykisk helse, kognisjon og språk
Studier blant barn og ungdom fra 0–18 år har funnet korrelasjoner mellom økt skjermbruk og flere internaliserende (f.eks. engstelige og depressive symptomer) og eksternaliserende vansker (f.eks. atferdsvansker, hyperaktivitet), mens andre studier ikke har funnet dette (Folkhälsomyndigheten, 2024; Skjermbruksutvalget, 2023; Vist et al., 2024). En intervensjonsstudie blant 412 barn i alderen 2–6 år, undersøkte effekten av skjermbruk på aggressiv atferd. Etter 9 måneders oppfølging fant forskerne at barna i intervensjonsgruppen hadde betydelig mindre daglig skjermtid enn barna i kontrollgruppen (21 minutter vs. 94 minutter) og mindre aggressiv og krenkende atferd (Yilmaz et al., 2015). I en dansk intervensjonsstudie undersøkte forskere effekten av redusert skjermbruk på psykisk helse blant 181 barn fra 6–12 år ved at barna ikke brukte smarttelefon eller nettbrett i to uker. Sammenlignet med barna i kontrollgruppen som ikke endret noe, hadde barna i intervensjonsgruppen færre psykiske plager, spesielt knyttet til emosjonelle vansker og venneutfordringer, og flere positive sosiale interaksjoner (Schmidt-Persson et al., 2024). Funnene antyder at redusert skjermbruk kan føre til mindre aggresjon og bedre psykisk helse blant barn på kort sikt. Det er imidlertid viktig å påpeke at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.
Når det gjelder kognisjon har studier funnet korrelasjoner mellom økt skjermbruk og økt grad av oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker blant barn 1–18 år, men tilliten til funnene er varierende og det er vanskelig å si noe om retning av sammenhengene (Vist et al., 2024). Det er ikke funnet klare sammenhenger mellom skjermbruk og hukommelse og planleggings- og resonneringsevne (eksekutive funksjoner) blant barn 3–7 år (Vist et al., 2024).
Blant barn 0–9 år antyder hovedvekten av studier at økt skjermbruk er korrelert med dårligere språkutvikling, men enkelte studier har også funnet korrelasjon med bedre språkutvikling, spesielt når barnet ser på opplæringsinnhold sammen med en voksen (Skjermbruksutvalget, 2023; Vist et al., 2024). Tilgjengelig forskning har svakheter og funnene må tolkes med varsomhet.
Fysisk helse og aktivitet
Det er funnet korrelasjoner mellom skjermtid (mer enn 2 timer daglig) og overvekt og fedme blant barn og ungdom i alderen 5–18 år, men det er uklart om sammenhengene vedvarer over tid, da funn fra oppfølgingsstudier varierer (Folkhälsomyndigheten, 2024). Når det gjelder dataspill (gaming) er det ikke funnet korrelasjon mellom spilling (1–2 timer daglig) og overvekt blant barn 6–18 år, men det er funnet en korrelasjon med overvekt for denne aldersgruppen for konkurransedrevet spilling som e-sport (Folkhälsomyndigheten, 2024). Det er funnet en korrelasjon mellom dataspilling (mer enn 3 timer daglig) og økte muskel- og skjelettsmerter blant barn 5–20 år (Giske et al., 2024). Det var varierende funn på tvers av studier så resultatene må tolkes med varsomhet.
Blant barn i alderen 3–18 år er det funnet varierende sammenhenger mellom skjermtid og nærsynthet (Giske et al., 2024). En systematisk litteraturgjennomgang blant barn 0–18 år fant økt risiko for nærsynthet ved langvarig skjermbruk og kort avstand til skjerm (Bozzola et al., 2024). Blant barn i alderen 7–12 år er det funnet en korrelasjon mellom skjermtid (1 times økning) og tørre øyne (Giske et al., 2024).
Regelmessig fysisk aktivitet i oppveksten kan bidra til redusert risiko for overvekt og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. hjerte-kar-lidelser og diabetes type 2), bedre fysisk form/funksjon, og bedre benhelse i voksen alder (World Health Organization, 2019, 2020a, 2020b). Motsatt kan mye stillesittende tid bidra til økt helserisiko blant barn (World Health Organization, 2019, 2020a). En norsk undersøkelse fant at stillesittende tid økte betydelig blant barn og ungdom fra 2005 til 2018 samtidig som tilgang til smarttelefoner og internett ble mer utbredt (Dalene et al., 2022). Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet for barn 0–4 år fra WHO er lavt (World Health Organization, 2019), hovedsakelig grunnet vansker med å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på så små barn. I en dansk intervensjonsstudie undersøkte forskere effekten av redusert skjermbruk på fysisk aktivitet blant 181 barn fra 6–12 år ved at barna ikke fikk bruke smarttelefon eller nettbrett i to uker. Sammenlignet med barna i kontrollgruppen som ikke endret noe, var barna i intervensjonsgruppen i snitt 46 minutter mer fysisk aktive per dag, noe som antyder at redusert skjermbruk kan føre til økt fysisk aktivitet blant barn (Pedersen et al., 2022).
Søvn
Et ekspertpanel som har gjennomgått forskningslitteratur om skjermbruk og søvn har konkludert med at skjermbruk generelt har negativ påvirkning på søvn blant barn og unge (Hartstein et al., 2024). Undersøkelser har funnet at bruk av skjerm på kvelden blant barn 0–5 år var korrelert med senere leggetid, økte innsovningsvansker, dårligere søvnkvalitet, flere oppvåkninger og kortere søvnlengde, sammenlignet med barn som ikke brukte skjerm på kvelden (Folkhälsomyndigheten, 2024; Lund et al., 2020). For barn i alderen 5–18 år er det funnet en korrelasjon mellom skjermbruk på soverommet og kortere søvnlengde (Folkhälsomyndigheten, 2024). Det er også funnet i en oppfølgingsstudie blant barn 0–5 år (Cespedes et al., 2014). Andre oppfølgingsstudier har funnet at 2-åringer som brukte mye tid foran skjerm hadde flere nattlige oppvåkninger da de ble fulgt opp som 5-åringer (Xu et al., 2016), og at 3–7-åringer med høy skjermbruk (2–4 timer) trolig har økt risiko for søvnforstyrrelser (Parent et al., 2016).
Sosiale settinger
Forstyrrelser i relasjonen og samspillet mellom barn og foresatte kan oppstå ved bruk av skjerm i sosiale settinger som under måltider, eller når skjermer står på i bakgrunnen der barn og voksne oppholder seg (Folkhälsomyndigheten, 2024; Kunnskapsdepartementet, 2024; Nøkleby et al., 2022). Funn fra enkelte studier kan tyde på at foreldre med barn 0–6 år som aktivt brukte mobiltelefonen sin under måltider hadde færre interaksjoner (verbale og non-verbale) og oppmuntringer til barnet, samtidig som de hadde flere korrigeringer (Nøkleby et al., 2022). Det er også antydet at det kan være sammenheng mellom skjermbruk under måltider og spisemønsteret blant barn i form av økt eller redusert matinntak (Kunnskapsdepartementet, 2024). En norsk tverrsnittsstudie har funnet en korrelasjon mellom foreldres skjermbruk under måltider og mer negativt samspill og mer negativ måltidspraksis blant barn i 1-årsalderen (f.eks. å presse barnet til å spise) (Vik et al., 2021). Som nevnt tidligere er det viktig å presisere at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.