KAPITTEL 5. 3
Intervener

​Hos personer med vedvarende selvskading eller selvmordsatferd vil det ofte ikke være tilstrekkelig å behandle underliggende psykiske plager. Man bør derfor intervenere spesifikt rettet mot forhold som utløser, opprettholder eller forsterker den aktuelle selvmordsatferden eller selvmordstankene.

  • Tilby aktiv støtte og problemløsning. Fokuser direkte på selvskading og selvmordsatferd.
  • Tilby emosjonell støtte og problemløsning som beskrevet i «kortvarig psykososial intervensjon i førstelinjen».
  • Bruk eksisterende kriseplan/ sikkerhetsplan som utgangspunkt, lag eventuelt ny for å ivareta sikkerhet.

En ikke-dømmende holdning innebærer en empatisk forståelse av at selvdestruktiv atferd er et forsøk på å mestre problemer og/eller relasjoner til andre mennesker.

Det er viktig å bekrefte personen man intervenerer i forhold til, ved for eksempel å vise at man ser og forstår hvordan personen har det, at man tar på alvor hvor smertefullt personen opplever situasjonen, og at man formidler håp om bedring og at det finnes behandling.

Motivasjonsarbeid

Det kan være motiverende i seg selv at en blir tatt på alvor og bli møtt på en empatisk ikke-dømmende måte og samtidig få hjelp til å fokusere på mål og ønsker om bedring når en ny krise oppstår.

Det å motivere til å følge opp og engasjere seg i egen behandling, eller andre støttetilbud, kan være en viktig strategi. Det å oppleve å få hjelp til mestring der og da, mobilisere mestringsmåter en tidligere har tatt bruk, og oppleve at situasjonen kan virke mer overkommelig kan være svært motiverende.

Det kan stilles følgende spørsmål:

  • Hva gjør at du oppsøker meg?
  • Hva er det som er vanskelig akkurat nå?
  • Hva kunne du ønske å få ut av samtalen? Hva trenger du hjelp til?
  • Få personens mål eller håp om bedring og hva dette innebærer helt spesifikt.

Ha fokus på følgende:

  • Vis til at det å snakke om det som er utfordrende er et første skritt for å ta imot hjelp.
  • Signaliser at du som hjelper kan forstå det vanskelige i situasjonen, men at du vil bistå med hjelp til å få det bedre.
  • Trygg personen på at det finnes behandling som kan hjelpe. Vær samtidig ærlig på at behandling kan være krevende og ta tid.
  • Knytt personens mål (ønsker) til nåværende problemer som må løses/endres. Signaliser tydelig at du vil hjelpe personen med å nå disse målene gjennom samtaler og/eller videre behandling.
  • Bistå med å gjøre målene viktige for personen i en krisesituasjon. Dette kan gjøres ved å stille spørsmål om hvorfor de er viktige å oppnå, slik at personen selv argumenterer for viktigheten av målene.
  • Få frem personens argumenter for ikke å jobbe med endring. Drøft fordeler og ulemper på kort og lang sikt med hensyn til videre behandling.
  • Finn ut om selvskading eller annen problematisk atferd hindrer personen i å nå sine mål. Hjelp personen til å få innsikt i at så lenge denne atferden opprettholdes, vil målene være vanskelig å nå.

Noen vil ha høy terskel for å søke behandling

Personer med vedvarende selvmordsatferd kan vise varierende motivasjon med hensyn til ønske om behandling og det å bli i behandling. Det er et mål i seg selv å etablere og opprettholde en god allianse med personen, og holde personen i kontakt med behandlingsapparatet.

For noen vil terskelen for å søke behandling være høy. Dette kan bunne i skamfølelse, usikkerhet med hensyn til hvordan de vil bli møtt av helsepersonell, unngåelse av problemer og følelser, og/eller dårlige erfaringer, for eksempel fra tidligere kontakt med hjelpere.

Varierende motivasjon for behandling

Varierende motivasjon kan skyldes at personen er preget av følelsesmessige svingninger. Noen personer vil utebli fra behandling fordi vedkommende opplever at det går bedre til tross for en nylig vanskelig periode.

I tillegg har ofte personer med vedvarende selvmordsatferd et komplekst symptombilde med problemer på en rekke områder, der det mest aktuelle problemet kan synes å veksle, for eksempel mellom psykiske vansker og rusmiddelproblemer.

Målet er å sikre at personen ikke tar livet sitt, og å jobbe for at vedkommende skal få hjelp til å arbeide med underliggende problemer og tilegne seg nye ferdigheter.

Av og til må sikkerhetshensyn overgå andre hensyn, men personens egne ønsker og mål må - herunder langsiktige mål - må vektlegges også i planleggingen av de ulike tiltakene.

Sikre tilgjengelig tilbud

  • Helsepersonell skal tilpasse tjenestene utfra brukerens behov og sikre tettere oppfølging der behovene tilsier dette.
  • Brukeren må alltid vite hvor man kan få hjelp hvis tjenestene man vanligvis bruker ikke er tilgjengelige. Legevakten kan være et alternativ.
  • Helsepersonell må hele tiden bidra til å redusere selvmordsrisiko.
  • Kartlegg, og fjern om mulig, tilgang til metode.

Først publisert: 11. juli 2017 Sist faglig oppdatert: 11. juli 2017