KAPITTEL 2. 3
Lederen har et viktig ansvar for holdningsskapende arbeid og ivaretakelse av ansatte

God ledelse handler om å planlegge, gjennomføre, evaluere og eventuelt korrigere tiltak, og gjennom dette bidra til at tjenestene utvikler seg i tråd med gjeldende behov. Krav om forsvarlighet innebærer at både den enkelte deltjeneste og helheten i tjenestetilbudet er utformet for å kunne håndtere de oppgaver de har et ansvar for (19)

Se også Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (20).

Det å arbeide med forebygging og oppfølging av personer som selvskader og/eller er i selvmordsrisiko medfører å stå i krevende relasjoner over tid. Ansatte kan som følge av dette utfordres på egne holdninger.

For tjenestene er det viktig å ha et fokus på holdninger i møte med personer som selvskader og/ eller er i selvmordsrisiko. Dette krever holdningsskapende arbeid i tjenesten og gode rutiner for oppfølging og ivaretakelse av de ansatte. Det er viktig at lederen som en del av arbeidet med å tilrettelegge og utvikle tjenesten har fokus på dette.

Holdninger i møtet med brukere og pasienter

Personer som har episoder med selvskading eller som har forsøkt å ta sitt eget liv har ofte mye skamfølelse, og kan også ha tidligere negative erfaringer når de har forsøkt å søke hjelp. Det å oppleve sinne, avmakt og/eller fordømmelse hos de som skal hjelpe vil kunne bidra til å øke følelsen av maktesløshet.

Det er viktig å skape en bevissthet hos fastleger, psykologer, sykepleiere og annet helse- og omsorgspersonell med hensyn til hvilke holdninger de utviser i møte med personer som skader seg selv, eller har forsøkt å ta sitt eget liv.

Helse- og omsorgspersonell kan gjennom å være bevisst sine holdninger i møte med personen, bidra til å etablere en god behandlingsallianse. Dette er tema som er sentralt i opplæringen omkring håndtering av kronisk suicidalitet og selvmordsforebygging.

Godt holdningsskapende arbeid forutsetter bevissthet og evne hos ledelsen til å integrere denne type overordnede føringer i ansattes daglige møte med brukere/pasienter.

Rutiner som sikrer at det gis veiledning og oppfølging, er viktige for alle som følger opp personer som skader seg selv og / eller har selvmordsatferd.

Det vil være vesentlig at de i tjenestetilbudet som skal bistå i oppfølgingen ikke står alene med dette ansvaret, men har tilgang til fagpersoner man kan rådføre seg med. Fagpersoner i kommunen som psykologer eller leger vil kunne være sentrale i dette.

Ivaretakelse av ansatte

Det å følge opp personer som selvskader og / eller har selvmordsatferd kan innebære å måtte forholde seg til mye psykisk smerte.

For den som skal hjelpe kan dette innebære en usikkerhet om hvorvidt vedkommende vil fortsette å skade seg selv, forsøke å ta sitt liv eller å begå selvmord. Det er vanlig at dette medfører reaksjoner hos hjelperen. Det er også utfordrende å være behandler dersom pasienten ikke ønsker hjelp, og ikke møter til avtaler, på tross av at man som fagperson mener at oppfølging og behandling er det beste.

Å stå over tid i en situasjon der hjelpen man tilbyr, ikke ser ut til å ha effekt, kan utvikle seg til en generell opplevelse av maktesløshet med konsekvenser for hjelperens evne til å være empatisk og å yte omsorg. Samhandling med andre fagpersoner, god forankring av tiltakene i oppfølgingen, god ledelse og kontinuerlige evalueringer i samarbeid med bruker/pasient underveis i forløpet, er faktorer som kan bidra til å motvirke en slik prosess.

Tjenester, der ansatte står i slike situasjoner, bør etablere rutiner som sikrer ivaretakelse av ansatte. Dette inkluderer avlastningssamtaler der evaluering og fokus på læringsmomenter inngår. Det må rettes en spesiell oppmerksomhet på belastninger hos ansatte med liten erfaring i denne type oppfølging. 

Trygghet i arbeidsteam, kompetanse og erfaring gjør at de fleste mestrer slike negative reaksjoner på en hensiktsmessig måte.

Først publisert: 11. juli 2017 Sist faglig oppdatert: 11. juli 2017