KAPITTEL 7
Om veiledningsmateriellet

Formål

  • Bidra til å redusere omfanget av selvskading og selvmord i befolkningen.
  • Være et hjelpemiddel for å gjennomføre og videreutvikle innsatsen på området.
  • Bidra til økt kvalitet og en mer enhetlig praksis i tjenestene.
  • Bidra til å sikre et sammenhengende tjenestetilbud.

Målgrupper

Målgruppen er ledere og tjenesteutøvere i kommunale helse- og omsorgstjenester som har et ansvar for å forebygge, avdekke, avverge og/eller følge opp personer som utsetter seg for selvskading og/eller er i selvmordsrisiko. Veiledningsmateriellet vil også være nyttig for politisk og administrativ ledelse, og for andre tjenester og aktører som har kontakt med målgruppen.

For brukere og pårørende kan materiellet gi nyttig informasjon om hvilke forpliktelser tjenestene har, og hvordan det anbefales at det lokale tjenesteapparatet møter deres behov på en best mulig måte.

Innhold

Veiledningsmateriellet gir råd og anbefalinger for planlegging og gjennomføring av kommunale helse- og omsorgstjenester for forebygging, behandling og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk. Materiellet tar også for seg hvordan lokale tjenesteytere og aktører kan organisere arbeidet internt, og sikre samhandlingen mellom kommune, spesialisthelsetjenesten og andre sektorer.

Materiellet inneholder universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen, selektive tiltak rettet mot sårbare og utsatte grupper, og indikative tiltak rettet mot enkeltpersoner som selvskader og/eller har selvmordsatferd (1).

Materiellet omhandler forebygging av selvskading og selvmord. Hva gjelder oppfølging av etterlatte etter selvmordet vises det til veilederen «Etter selvmordet» – veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (2). [LENKE]

Veiledningsmateriellet er et av tiltakene i Handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord (2014 – 2017) (1). [LENKE]

Hovedprinsipper

  • Forebygging, avdekking, behandling og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk bør gis en tydelig prioritet og klar forankring i tjenestene.
  • Kommunen bør utarbeide en plan/delplan for forebygging av selvskading og selvmord.
  • Det bør sikres aktivt oppsøkende hjelp der dette er et behov.
  • Kommunen må sikre likeverdige og tilgjengelige tjenester for alle pasienter og brukere.

Definisjoner

  • Selvskading: Skade en person påfører seg med vilje, men uten intensjon om å dø.
  • Selvmordsforsøk: Selvpåført forgiftning eller selvpåført skade med intensjon om å dø.
  • Selvmordsatferd: En samlebetegnelse for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord.
  • Kronisk suicidalitet:Der selvmordsrisikoen er forhøyet over lengre tid og personen har tilnærmet konstante selvmordstanker og -planer, i tillegg til repeterende selvdestruktivt handlingsmønster, ofte med selvskading og/eller selvmordsforsøk. 
  • Selvmord: En handling som individet foretar for å skade seg selv med intensjon om å dø, og hvor skaden har ført til døden.
  • Selvmordsrisiko: En risiko for at et menneske vil ta sitt liv i en gitt tidsperiode i en gitt situasjon.
  • Risikofaktorer: Forhold som øker faren for at personer utvikler problemer.
  • Beskyttelsesfaktorer: Forhold som demper risikoen for å utvikle problemer når risikofaktorer er til stede (1).

Kunnskapsgrunnlag

Anbefalingene i veiledningsmateriellet bygger på nasjonal og internasjonal forskningsbasert kunnskap, inkludert kunnskap fra brukerstudier, kliniske erfaringer og faglig konsensus om beste praksis (3).

Veiviserne er laget på bakgrunn av forskningsmessig og erfaringsbasert kunnskap, generell klinisk konsensus i feltet og kunnskap om hvordan helsetjenestene er organisert og samhandler. Veiviserne bygger på undervisning som drives av kompetansesentrene på feltet.

Materiellet bør sees i sammenheng med andre veiledere og retningslinjer, særlig:

  • «Mestring, samhørighet og håp» - Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer(4) [LENKE]
  • «Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern» (5) [LENKE]
  • «Etter selvmordet» – veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (2) [LENKE]
  • «Sammen om mestring» - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenester» (6) [LENKE]
  • Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (7) [LENKE]
  • Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (8) [LENKE]

Utarbeidelse av det veiledende materiellet

Det veiledende materiellet er utarbeidet av Helsedirektoratet, i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av nasjonale og regionale kompetansemiljøer og tjenesteutøvere innen kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste.

Anita Johanna Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF) har ledet arbeidsgruppen.

De øvrige som har deltatt i arbeidet er:

  • Ingeborg Lunde, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region Øst (RVTS Øst)
  • Ellen Hoxmark, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha)
  • Rita Småvik, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region Midt (RVTS Midt)
  • David Galea, DPS Fredrikstad (Sykehuset Østfold) og Oslo universitetssykehus HF
  • Andrew Sak, Tana kommune. 

Lars Mehlum, Erlend Mork og Fredrik Walby ved NSSF har bidratt inn i arbeidet med det veiledende materiellet.

Relevante organisasjoner som representerer brukere, pårørende og etterlatte har deltatt i utarbeidelsen av materiellet.

Helsedirektoratet vil takke alle som gjennom sine tilbakemeldinger har gitt viktige innspill. Helsedirektoratet står ansvarlig for den endelige utformingen av det veiledende materiellet. Avdeling psykisk helse og rus, divisjon primærhelsetjenester, har koordinert arbeidet.

    Litteraturliste

    1. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2182. 

    2. Etter selvmordet. Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1898.

    3. Konsmo T, de Vibe M, Bakke T, Udness E, Eggesvik S, Norheim G, en al. Modell for kvalitetsforbedring: utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2015. Notat om kvalitetsutvikling nr. 1 2015. Tilgjengelig fra:http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/modell-for-kvalitetsforbedring-utvikling-og-bruk-av-modellen-i-praktisk-forbedringsarbeid

    4. Mestring, samhørighet og håp- Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS- 2428.

    5. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Oslo: Sosial og helsedirektoratet; 2008. IS-1511. 

    6. Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommunen og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS- 2076. 

    7. Pårørendeveileder. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS- 2587. 

    8. Nasjonale faglige retningslinjer helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. 

    9. Hegerl U, Mergl R, Havers I, Schmidtke m, Lehfeld H, Niklewski G, et al. Sustainable effects on suicidality were found for the Nuremberg alliance against depression. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2010;260(5): 401-6.

    10. Luoma J, Martin C, Pearson J. Contact with mental health and primary care providers before suicide: a review of the evidence. Am J Psychiatry. 2002;159(6): 909-16.

    11. Forebygging av selvmord - fakta ark: Folkehelseinstituttet; 2015 [updated 04.03.2015. Available from:https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/forebygging-av-selvmord---faktaark/

    12. ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Tilgjengelig fra:https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/urfolkryddemappe/ilo-konvensjonen-om-urfolks-rettigheter-/id487963/

    13. Norsk elektronisk legehåndbok. Tilgjengelig fra: https://legehandboka.no

    14. Hawton,K., Zahl D, Weatherall R.: The British Journal of Psychiatry Jun 2003, 182 (6) 537-542; DOI: 10.1192/bjp.182.6.537. Suicide following deliberate self-harm: long-term follow-up of patients who presented to a general hospital.

    15. Meld. St 26 (2014-2015). Melding til stortinget. Fremtidens primærhelsetjenester – nærhet og helhet. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/

    16. Samhandlingsreformen. Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra:https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-sam/nasjonal-veileder-samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf

    17. Weimand, B. (2013). Sammenvevde liv - å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse: pårørendes livssituasjon og møte med psykiske helsetjenester – fra pårørendes og sykepleierens perspektiv. Utgitt i samarbeid mellom landsforbundet for pårørende med psykisk (LPP) og Erfaringskompetanse.

    18. Barn som pårørende Rundskriv. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. IS-5/2010. 

    19. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. 01.01.17. LOVDATA. Tilgjengelig fra:https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

    20. Ledelse og kvalitetsforbedring. Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-nummer: IS-2620. 

    21. Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – En håndbok for kommunene. Oslo: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001203

    22. RVTS. Flyktning.net. Tilgjengelig fra: http://flyktning.helsekompetanse.no/

    23. Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste. Rundskriv. Oslo: Helsedirektoratet og Barne- ungdoms og familiedirektoratet; 2015. IS-11/2015 

    24. Plan for selvmordsforebygging i Sämpi. Finnmarkssykehuset / SANKS: 2017. Tilgjengelig fra: https://finnmarkssykehuset.no/nyheter/plan-for-selvmordsforebygging-i-sapmi

    25. Helsepersonelloven med kommentarer. Rundskriv til helsepersonelloven. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-8/2012. 

    26. Veivisere i lokale folkehelsetiltak. Praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid, for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk. 

    27. God oversikt – en forutsetning for god folkehelse. En veileder i arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. IS- 2110.

    28. Psykisk helse i skolen: Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Rapport. (2014) Holene og Waagene. ISBN 978-82-7218-989-0

    29. Udir.no; https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/psykososialt-miljo/psykisk-helse/

    30. Elevundersøkelsen 2016: Mobbing og arbeidsro. Oslo: Utdanningsdirektoratet.https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2016-mobbing-og-arbeidsro/

    31. Breivik K, Bru E, Hancock C, Idsøe E, Idsøe T, Solberg M. Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret; 2017.

    32. Tharaldsen K, Slåtten H, Bru L, Breivik K. Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing. En erfaringsbasert kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. (Under publisering).

    33. Veileder for omtale av selvmord. Tilgjengelig fra:https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/for-pressen/dokumenter/revidert-veileder2-for-omtale-av-selvmord.pdf

    34. Hvordan forebygge selvmord. En veileder for mediefolk. Department of Mental Health and Substance Abuse World Health Organization: 2008. Tilgjengelig fra:https://www.iasp.info/pdf/task_forces/WHO_selvmordsforebygging_081106.pdf

    35. O'Connor R, Pirkis J, editors. The International Handbook of Suicide Prevention. 2nd ed: Wiley-Blackwell; 2016.

    36. Edmondson A, Brennan C, House A. Non-suicidal reasons for self-harm: A systematic review of self-reported accounts. J Affect Disord. 2016.

    37. Lilley et.al 2008: Hospital care and repetition following self-harm: multicenter comparison of self-poisoning and self-injury. British Journal of Psychiatry 2008 jun 192 (6).

    38. Tørmoen A. Self-Harm among Adolescents: From Identification to Tailored Treatment. Faculty of Medicine: University of Oslo; 2017.

    39. Muehlenkamp J, Claes L, Havertape L, Plener P. International prevalence of adolescent non-suicidal self-injury and deliberate self-harm. Ch and Adol Psych and Ment Health. 2012;6(10).

    40. Andover M, Morris B, Wren A, Bruzzese M. The co-occurrence of non-suicidal self-injury and attempted suicide among adolescents: distinguishing risk factors and psychosocial correlates. Child Adolesc Psychiatry Ment Health. 2012;6(11).

    41. Mork E, Mehlum L, Barrett E, Agartz I, Harkavy-Friedman J, Lorentzen S, et al. Self-harm in patients with schizophrenia spectrum disorders. Archives of Suicide Research. 2012;16(2):111-23.

    42. Nock M. Self-injury. Annu Rev Clin Psychol. 2010;6:339-63.

    43. Nock M, Joiner TJ, Gordon K, Lloyd-Richardson E, Prinstein M. Non-suicidal self-injury among adolescents: diagnostic correlates and relation to suicide attempts. Psychiatry Res. 2006;144(1):65-72.

    44. Gratz K. Risk factors for and functions of deliberate self- harm: An empirical and conceptual review. Clinical Psycology: Science and Practice. 2003;10(2):192-205.

    45. Sommerfeldt B, Skårderud F. Hva er selvskading? Tidsskrift for den Norske Legeforening. 2009;129:754-8.

    46. Yip K. A multi-dimensional perspective of adolescents´ self-cutting. Child and Adolescent Mental Health. 2005; 10(2):80-6.

    47. Rossow I, Wichstrom L. Parasuicide and use of intoxicants among Norwegian adolescents. Suicide Life Threat Behav. 1994;24(2):174-83.

    48. Jarvi S, Jackson B, Swenson L, Crawford H. The impact of social contagion on non-suicidal self-injury: a review of the literature. Archives of Suicide Research. 2013; 17(1):1-19.

    49. Lewis S, Heath N, St Denis J, Noble R. The Scope of Nonsuicidal Self-Injury on YouTube. Pediatr Neonatol. 2011; 127 (3): e552-7.

    50. Lewis S, Heath N, Michal N, Duggan J. Non-suicidal self-injury, youth, and the Internet: What mental health professionals need to know. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2012; 6(13).

    51. Purington A, Whitlock J. Non-suicidal self-injury in the media. The Prevention Researcher. 2010; 17(1):11-3.

    52. Mehlum L, editor. Tilbake til livet. Selvmordsforebygging i teori og praksis. Kristiansand: Høyskoleforlaget; 1999.

    53. Haw et al. Suicide Clusters: A review of risk factors and mechanisms. Suicide and Life Threatening Behavior 43 (1)2012.

    54. Niedzweidz et.al «The definition and Epidemiology of Clusters of Suicidal Behavior: A systematic Review. Suicide and Life Threatening Behavior 44 (5) 2014.

    55. Cox et al. 12 Suicide clusters in young people: evidence for the effectiveness of postvention strategies. Crisis, 33 (4) 2012.

    56. After a suicide: a toolkit for schools https://afsp.org/wp-content/uploads/2016/01/toolkit.pdf

    57. Luxton D.D, June J.D, Fairall J.F, Social Media and Suicide: A Public Health Perspective, American Journal Public Health, May 2012.

    Først publisert: 11. juli 2017 Sist faglig oppdatert: 11. juli 2017