Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5. Metode og prosess

Bakgrunn

Helsedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag å

  • vurdere tiltak for å redusere forskrivning av psykofarmaka til barn og unge
  • foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn og unge

Etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet ble disse to oppdragene slått sammen med ny ordlyd: "Helsedirektoratet skal vurdere hvilke grep som kan tas for å sikre riktig forskrivning av psykofarmaka til barn og unge, herunder særlig vurdere om dagens forskrivning av antidepressiva er faglig ønskelig". Bakgrunn for denne endringen var et behov for å fokusere på riktig bruk av psykofarmaka, som ikke nødvendigvis innebærer redusert bruk. Det ble i samarbeid med relevante aktører utarbeidet ulike forslag til tiltak som Helse- og omsorgsdepartementet den 13. september 2019 ga sin tilslutning til. Utarbeidelsen av Nasjonale faglige råd for bruk av psykofarmaka hos barn og unge er ett av flere prosjekt som går inn under følgende godkjente tiltak: "Utarbeide / oppdatere relevant kunnskapsbasert veiledning til helsepersonell og pasienter om behandlingsalternativer og bruk og oppfølgning av psykofarmaka til barn og unge, inkludert i sammenheng med annen behandling".

Andre prosjekt i samme oppdrag som er utført eller under arbeid:

  • Sammenstilling og forskning på data fra Reseptregisteret koblet til andre helseregistre / datakilder for å følge utvikling av bruk av psykofarmaka hos barn og  unge og forstå denne utviklingen (Folkehelseinstituttet)
  • Systematisk innhenting av bruker- og pårørendeerfaringer om pasientmedvirkning i behandlingsvalg, bruk og oppfølging av psykofarmaka for å si noe om kvaliteten av behandlingen (Folkehelseinstituttet)
  • Utarbeide legemiddelinformasjon til pasienter og pårørende (Norsk Legemiddelhåndbok)
  • Kartlegge behov for og forslag til kvalitetskvalitetsindikatorer som kan benyttes til å måle trygg og god legemiddelbehandling innen fagområdet
  • Etablering et faglig nettverk innen legemiddelbruk i barne- og ungdomspsykiatrien (Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn)

Bakgrunnen for oppdraget i sin tid var en bekymring knyttet til utvikling i bruk av psykofarmaka hos barn og unge, især antidepressiva hos jenter i ungdomsalder og sovemidler. Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (regjeringen.no) beskriver også et behov for mer forskningsbasert kunnskap om hva som virker i behandlingen av barn og unge med psykiske plager og lidelser siden legemidler kan ha en annen effekt på barn enn på voksne. Surén et al. (tidsskriftet.no) publiserte i 2018 en artikkel som blant annet viser stor variasjon i bruk av ADHD-diagnose og manglende dokumentasjon av utredning og differensialdiagnostikk. Utredning og diagnostikk er utgangspunktet for vurdering og beslutning om behandlingsvalg.

Hovedregelen er at psykofarmaka hos barn og unge ikke skal brukes alene og at annen behandling først skal prøves. Behandling med psykofarmaka hos barn og unge skal som annen legemiddelbehandling avsluttes ved manglende effekt eller betydelige bivirkninger. Aktuelle legemidler skal være forbeholdt de pasientene med alvorligere sykdom og funksjonstap. Det er derfor viktig å gi faglige råd til behandlende leger om når og hvordan legemiddelbehandling skal gis.

På bakgrunn av dette besluttet Helsedirektoratet utarbeide Nasjonale faglige råd om legemiddelbehandling av barn og unge med psykiske lidelser.

Formål, målgruppe og avgrensinger

Formål

De nasjonale faglige rådene skal bidra til trygg og god behandling med psykofarmaka hos barn og unge ved å:

  • Tydeliggjøre innhold og bruken av eksisterende prinsipper for behandling med psykofarmaka hos barn og unge
  • Legge grunnlag for likere praksis gjennom at det kun er barn og unge med nødvendig indikasjon som får dette etter anbefalt behandlingsforløp, og at det gis systematisk oppfølging og avsluttes ved manglende effekt eller betydelige bivirkninger

Målgruppe

  • Ledere av virksomheter hvor det iverksettes, følges opp eller avsluttes behandling med psykofarmaka og legemidler for ADHD hos barn og unge
  • Leger som ordinerer og følger opp behandling med psykofarmaka og legemidler for ADHD hos barn og unge
  • Annet helsepersonell som gir helsehjelp til barn og unge
  • Pasienter, pårørende og befolkning

Avgrensninger

De faglige rådene omhandler generelle anbefalinger rundt bruk av psykofarmaka til barn og unge og omfatter ikke:

  • Omfattende anbefalinger om utredning og diagnostikk eller annen behandling og bør derfor ses i sammenheng med blant annet relevante nasjonale faglige retningslinjer, pakkeforløp og Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør)
  • Anbefalinger om valg av legemiddel og dosering. Det henvises til faglig anerkjente kilder for informasjon om dette
  • Behandling med psykofarmaka ved tvungen helsehjelp. Rådene tar utgangspunkt i frivillig behandling

Anbefalingenes rettslige betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og råd som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale faglige råd inngår som et akseptert grunnlag og setter norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige råd er ikke rettslig bindene, men har likevel stor rettslig betydning gjennom kravet til faglig forsvarlighet.

Sentrale begrep

Barn og ungdom: er her definert som personer under 18 år.

Foreldre: den som har foreldreansvar jamfør barneloven kapittel 5.

Psykofarmaka: Psykofarmaka er en samlebetegnelse for legemidler (snl.no) hvis hovedeffekt er å påvirke psykiske funksjoner og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser (Store Medisinske Leksikon). Inkluderer her legemidler ved ADHD og søvnlidelser samtidig med psykiske lidelser. 

Behandlende lege: Lege i primærhelsetjenesten eller/og lege i spesialisthelsetjenesten med ansvar for behandlingen med psykofarmaka hos barnet / den unge.

Prosess

De faglige rådene tar utgangspunkt i Sunhedsstyrelsens Vejledning om medikamentel behandling af børn og unge med psykiske lidelser (retsinformation.dk), aktuelle NICE guidelines (nice.org.uk) og regelverk. Rådene legger også til grunn relevante Nasjonale faglige retningslinjer og Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).

Arbeidet har vært prosjektorganisert og gjennomført av en intern, tverrfaglig arbeidsgruppe i Helsedirektoratet med faglige innspill fra nasjonal ressursgruppe bestående av fagpersoner og brukerrepresentanter. 

Følgende har deltatt i intern arbeidsgruppe:

  • Kirsti Bjerke Sæthre, avdeling retningslinjer og fagutvikling, prosjektleder 
  • Børge Myrlund Larsen, avdeling retningslinjer og fagutvikling
  • Jin Marte Øvreeide, avdeling spesialisthelsetjenester
  • Siv-Lise Bendixen Stærk, avdeling barne- og ungdomshelse
  • Steffen Rosenberg, avdeling retningslinjer og fagutvikling
  • Kathrine Egeland, avdeling helserett og bioteknologi
  • Jørgen Blom, avdeling spesialisthelsetjenester
  • Tone Kaldestad, avdeling spesialisthelsetjenester

Følgende har deltatt i nasjonal ressursgruppe:

  • Alexandra Alice Lønøy, Mental Helse Ungdom
  • Anne Kjendalen, BUP, Sykehuset Telemark
  • Hanne Kristin Tuvenes, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
  • Henrik Underthun Irgens, Barne- og ungdomsklinikk Haukland Universitetssykehus og Nettverk for legemidler til barn
  • Ingeborg Berg-Olstad, Landsgruppen av helsesykepleiere
  • Ingvar Bjelland, PBU Haukland Universitetssykehus
  • Katrine Prydz, Norsk forening for Allmennmedisin
  • Nina Holmen, ADHD Norge
  • Randi Nesje Myhr, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Torunn Stene Nøvik, BUP-klinikk St. Olavs hospital og Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern, NTNU

Referanser 

Sist faglig oppdatert: 07. september 2022