1. Kompetanse
Lege bør inkludere tverrfaglig team innen psykisk helsevern for barn og unge eller barnehabilitering ved vurdering og iverksetting av behandling med psykofarmaka hos barn og unge. Ved vurdering av indikasjon for behandling med psykofarmaka bør lege også inkludere barnets / den unges fastlege og/eller annet relevant helsepersonell med kjennskap til barnets / den unges situasjon og kliniske bilde. Det bør fastsettes en rutine for samarbeid om pasienten og en klar ansvarsfordeling i teamet.
I særskilte tilfeller kan fastlege iverksette behandling med psykofarmaka til barn og unge hvis det ikke er mulig å få en vurdering i spesialisthelsetjenesten innen forsvarlige tidsrammer. Fastlege skal ved slike tilfeller samarbeide med lege i spesialisthelsetjenesten dersom fastlege ikke har tilstrekkelig kompetanse, samt sikre at barnet / den unge snarest mulig blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal dokumentere vurderinger som er gjort og hvem i spesialisthelsetjenesten dette er gjort i samarbeid med.
Sentralstimulerende legemidler ved ADHD
Oppstart av behandling med sentralstimulerende legemidler skal skje av lege med spesialistgodkjenning, eller lege i spesialisering, innen spesialitetene barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri, nevrologi eller rus- og avhengighetsmedisin.
Søvnmidler ved søvnlidelser
Fastlege kan iverksette behandling med melatonin i henhold til godkjent preparatomtale hos barn og unge uten å konferere med spesialisthelsetjenesten dersom dette vurderes å være faglig forsvarlig.
Inkluder tverrfaglig team og / eller samarbeidene helsepersonell/yrkesgrupper fra primærhelsetjenesten og/eller andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten med kjennskap til barnet / den unges situasjon og kliniske bilde i vurderinger ved behandlingsvalg og oppfølging av behandling. Aktuelle yrkesgrupper kan for eksempel være
- annen lege
- sykepleier, inkludert helsesykepleier
- psykolog
- sosionom
- pedagog
Krav om tilstrekkelig faglig kompetanse for iverksetting av behandling med psykofarmaka følger av krav om faglig forsvarlighet i helsepersonelloven (lovdata.no). Se Helsedirektoratets rundskriv om helsepersonelloven for nærmere omtale av kravet til faglig forsvarlig yrkesutøvelse.
Det er begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser bruk av psykofarmaka kan ha hos barn og unge på kort og lengre sikt. Behandlingen kan være basert på vitenskapelig dokumentasjon for annen klinisk bruk, som for eksempel hos voksne eller annen indikasjon, og dermed ha usikker effekt og sikkerhetsprofil (FHI, 2022). Ved legemiddelbehandling må mulig risiko i form av bivirkninger på kort og lengre sikt veies mot forventet nytte. Med begrenset forskningsdokumentasjon om mulige langtidsvirkninger av psykofarmaka hos barn og unge og at det skjer fysiologiske endringer i oppveksten bør det være lege i spesialisthelsetjenesten som vurderer og eventuelt iverksetter behandling med psykofarmaka hos denne gruppen.
Kompetansekrav for leger som kan rekvirere sentralstimulerende legemidler (lovdata.no).
Barnets beste
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som gjelder barn, jamfør barnekonvensjonen artikkel 3. Det innebærer at alle beslutninger som berører barnets behandling skal tas til det beste for barnet.
Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som gjelder seg selv, jamfør barnekonvensjonen artikkel 12. Synspunktene til barnet skal bli tillagt vekt i samsvar med hvor gammelt og modent barnet er.
Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. (2022). Folkehelseinstituttet: Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
Sist faglig oppdatert: 07. september 2022