Kommunen bør tilrettelegge for fysisk aktivitet i, og i tilknytning til, barnehager og skoler
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kommunen er barnehage- og grunnskolemyndighet med ansvar for å sikre et pedagogisk tilbud med høy kvalitet. Barnehager og skoler er viktige arenaer for fysisk aktivitet.
Forskning viser at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form kan være viktig for elevers kognitive funksjon og læring i skolen. Fysisk aktivitet kan påvirke konsentrasjonsevnene og klasseromsatferd positivt.
Gode skolegårder som stimulerer til trivsel, motivasjon og læring, ser ut til å redusere mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. Det er spesielt naturomgivelser som påvirker motorikk og fysisk aktivitetsnivå i positiv retning hos de minste barna.
Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:
Tilrettelegging for bruk av kroppen som en naturlig del av barnehage- og skolehverdag, herunder sikre en time daglig fysisk aktivitet i skolen.
Utforming av skolens uteområder for variert fysisk aktiv lek.
Tilrettelegging av sikre skoleveier.
Stimulering av gå/sykle-til-skolen-aksjoner og holdningskampanjer.
Eksempler på erfaringsbasert kunnskap fra noen kommuner
I Sogndal kommune har Trudvang skole hatt 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle elever i flere år, og bruker det bevisst for bedre og aktiv læring. Elevene som har vært med på daglig fysisk aktivitet har fått bedre karakterer enn landsgjennomsnittet i norsk, engelsk og matematikk på nasjonale prøver i 8. og 9. klasse.
I Telemark har man jobbet med «Liv og røre (vtfk.no)». Det er et helhetlig skoleprogram og målet er å bedre levekår hos barn og unge gjennom økt fysisk aktivitet i fag, sunne og inkluderende måltider og et bedret psykososialt miljø i grunnskole og SFO (11). Den bygger på blant annet på Active Smarter Kids (askbasen.no) (ASK), en modell for fysisk aktivitet i fag som et metodevalg og en variasjon i undervisningen. Liv og røre er også tilpasset ungdomstrinnet.
«Alle barn sykler»er et samarbeidsprosjekt i Telemark. Målet er å gi en tilstrekkelig opplæring og skape trygghet for barn på sykkel. Alle skal kunne sykle, alle skal inkluderes og alle skal ha tilgang til egen sykkel. Målet er også at barna skal bli mer aktive og at det skal skaffe seg gode reisevaner gjennom å gå eller sykle til og fra skolen og fritidsaktiviteter.
Barn og unge bruker en stor del av våken tid i barnehage og skole. Mange av de minste barna bruker mesteparten av våken tid i barnehage og skole.
Det er god dokumentasjon for at fysisk aktivitet er avgjørende for normal vekst og utvikling blant barn og unge Det er vist en sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring blant barn og unge (2). Fysisk aktivitet har akutte positive effekter på hjernen, som blant annet medfører økt oppmerksomhet, positiv effekt på følelsesregulering, bedret minne, arbeidsminne og eksekutive funksjoner så som problemløsning, planlegging og organisering av hverdagen. De akutte effektene er større hos barn og unge, noe som er fordelaktig knyttet til læringsituasjon. Mindre doser fysisk aktivitet har for eksempel akutte positive effekter på redusert blodtrykk etter aktivitet, forbedret blodsukkerregulering og økt energiforbruk. Dersom intensiteten økes, vil mange av de positive effektene forsterkes (2).
Barnehage og skole er viktige arenaer for å fremme barns helse generelt og fysisk aktivitet spesielt. (3, 4, 5, 6, 7). Innsatser for å styrke undervisningen om fysisk aktivitet, så som kroppsøving og stimulere til fysisk aktivitet for alle barn og unge på og etter skolen, er anbefalte tiltak (8). Innsatsene i barnehage og skole er avgjørende for barn og unges utvikling og for å utjevne sosiale forskjeller i helse.
En større nasjonal undersøkelse i ungdomskolene (udir.no) viste at økt fysisk aktivitet i skolen hadde positive effekter på læringsmiljø og læring (9). Barna bruker en stor del av oppveksten barnehagers og skolers uteområder. En rapport fra 2019 viser at for skolers uteområder ser det ut til å gå en smertegrense når arealstørrelsen er mindre enn 20 kvadratmeter per elev. Små uteområder gjør det vanskelig å innpasse variert terreng og stor nok variasjon for bruk – noe som igjen kan bidra til mindre aktivitet. Mange barn på lite areal gir også mindre rom for at elevene kan trekke seg tilbake alene, eller i mindre grupper (10).
2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee. 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report. Washington, DC: U.S. Department of Health and Human Services, 2018. Nettdokument: https://health.gov/paguidelines/second-edition/report/, lastet 17.04.2023
Halvorsen Thoren K.H., Nordbo E.C.A., Nordh, H., Ottesen I.O. (2019) Uteområder i barnehager og skoler: Hvordan sikre kvalitet i utformingen. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Norge. Nettdokument: https://www.nmbu.no/download/file/fid/41701, lastet 26.02.2020.
Helsedirektoratet (2016). Kommunen bør tilrettelegge for fysisk aktivitet i, og i tilknytning til, barnehager og skoler [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. juni 2023, lest 09. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/fysisk-aktivitet-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-tilrettelegge-for-fysisk-aktivitet-i-og-i-tilknytning-til-barnehager-og-skoler