11.1. Kunnskapsgrunnlag

Arbeidsdeltakelse og arbeidsmiljø har en effekt på fysisk og psykisk helse. De mest sentrale dimensjonene som forklarer sammenhengen mellom arbeid og helse omtales.

​Betydningen av å være i arbeid

En sentral dimensjon i forholdet mellom arbeid og helse, handler om hvordan helsen påvirkes av å være i arbeid i forhold til å ikke være i arbeid. 

  • Deltakelse i arbeid genererer ressurser og kvaliteter som er med på å fremme helse og trivsel.
  • Den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen har gjennomgående dårligere helse enn de som er yrkesaktive. Dette har forsterket seg de senere årene.
  • Nedsatt helse er en viktig årsak til at man faller ut av arbeidslivet, men sosiale forskjeller blant de som støtes ut – målt som forskjeller i utdanningsnivå og/eller etter bransje – tyder på at helse alene ikke kan forklare utstøtingsmekanismene i arbeidsmarkedet.
  • På individnivå er det påvist en forverret helsetilstand som en direkte følge av tap av arbeid, for eksempel ved nedbemanning og permittering. Særlig ser tap av arbeid ut til å påvirke den psykiske helsen negativt – blant annet i form av depressive plager.

Videre lesing: Arbeid, helse og sosial ulikhet om den helsemessige betydningen av å ha et arbeid kontra det å ikke være i arbeid, samt hvordan samspillet mellom helse og sosioøkonomisk posisjon virker inn på yrkesdeltakelse.

Arbeidsmiljø

En annen sentral dimensjon handler om arbeidsmiljø og graden av eksponering for risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Dette er en dimensjon som ikke er løsrevet fra den forrige; et helseskadelig arbeidsmiljø kan føre til sykdom og utstøting.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har ansvar for å overvåke det norske arbeidsmiljøet, mens Arbeidstilsynet driver aktiv kontroll overfor bransjer som særlig ser ut til å representere arbeidsmiljømessige utfordringer.

STAMI har utviklet et nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse – NOA (stami.no) som gir en oversikt over utviklingen i risikoforhold og helseeffekter. Overvåkningen viser at det norske arbeidsmiljøet har blitt stadig mer helsevennlig, men det er fortsatt sosial ulikhet når det gjelder eksponering for risiko på arbeidsplasser, med en overvekt av negative miljøeksponeringer blant de med kortere utdanning.

I et europeisk perspektiv kjennetegnes det norske arbeidsmiljøet av relativt lav risiko for eksponering for fysiske, kjemiske, biologiske og mekaniske risikofaktorer. Også når det gjelder mer psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold kommer Norge positivt ut sammenlignet med andre europeiske land.

Videre lesing: Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 – status og utviklingstrekk (stami.no)

Psykososialt arbeidsmiljø

Det finnes ingen klar definisjon av hva som menes med psykososialt arbeidsmiljø. I stort handler det om de sosiale omgivelsene på arbeidsplassen; forholdet kolleger imellom og mellom ledelse og ansatte og den atferden som preger disse relasjonene. I tillegg handler det om hvordan en selv opplever forhold knyttet til arbeidsoppgaver og miljø.

De mest kjente hypotesene som forklarer arbeidsrelatert stress, handler om forholdet mellom krav og kontroll (Karasek og Theorell, 1990), og mellom innsats og belønning (Siegrist, 1996). Er det et misforhold mellom disse faktorene så kan det medføre negativt stress hos arbeidstaker.

Hvordan man opplever egen arbeidsmengde, forventninger og arbeidshverdag henger tett sammen med opplevelsen av å ha kontroll. Mangel på kontroll fører til stress og usikkerhet. Dersom man opplever at egen innsats ikke i tilstrekkelig grad blir verdsatt eller belønnet, gjennom lønn, avansemulighet eller åpen anerkjennelse, så vil det kunne føre til negative stressreaksjoner hos arbeidstaker. Høy grad av sosial støtte på arbeidsplassen vil kunne motvirke negativt stress.

Epidemiologiske kohortestudier har vist at begge modellene kan forklare økt risiko for depresjon, hjerte-/karsykdom og andre stressrelaterte helseplager (Wahrendorf et al. 2013).

To av fem nordmenn som har hatt et sykefravær på minst 14 dager i løpet av et år, oppgir at helseplagene skyldes forhold på arbeidsplassen. En forskningsgruppe ved STAMI er nå i gang med å kartlegge hvilke psykososiale faktorer som har størst betydning for det jobbrelaterte sykefraværet (stami.no). Det er første gang man gjør en slik grundig kartlegging i Norge.

Arbeid og psykisk helse

I den senere tid har det blitt satt et særskilt fokus på arbeid og psykisk helse En stadig økende andel av de som faller ut av arbeidslivet har psykiske lidelser. Det gjelder også for unge som sliter med å få fotfeste i utdanningsløp og arbeidsliv.

Til tross for at de fleste med denne type helseplager ønsker å være i arbeid, er ledigheten nesten sju ganger høyere blant de med alvorlige psykiske lidelser, og tre ganger høyere blant de med lettere psykiske lidelser sammenliknet med de som ikke er psykisk syke (Berge og Falkum, 2013).

NAV og Helsetjenesten samarbeider om en rekke tiltak som skal bidra til at både de med alvorlige og de med lettere til moderate psykiske lidelser skal komme i arbeid.  NAV har publisert informasjon om de mest sentrale tiltakene på sine nettsider.

Velferd og fordeling

Sammenhengen mellom helse og arbeid bør også beskrives på samfunnsnivå. Høy arbeidsdeltakelse og et velfungerende arbeidsmarked muliggjør en effektiv omfordelingspolitikk og sikrer et økonomisk sikkerhetsnett for de som faller ut av arbeidsmarkedet. Dette har betydning for befolkningens helse og de sosiale helseforskjellene. Gode velferdsordninger vil kunne fungere som buffere mot fattigdom og kriminalitet.

En videreføring av dagens velferdsordninger og levestandard forutsetter fortsatt høy arbeidsdeltakelse og produktivitet. Det vil ikke være økonomisk bærekraftig å ha en stor andel av befolkningen stående utenfor arbeidsmarkedet.

Statistikk om arbeid

​NAV og SSB produserer store mengder data og statistikk som sier noe om utvikling og trender på arbeidsmarkedet. På kommunenivå er det mulig å hente ut følgende oversikter:

Videre lesning

  • ​Karasek, R. og T. Theorell: «Healthy Work. Stress, Productivity and the Reconstruction of Working Life.» New York: Basic Books, 1990.
  • Johannes Siegrist: «Adverse Health Effects of High-Effort/Low-Reward Conditions». I Journal of Occupational Health Psychology 1996, Vol. 1, No. 1, s. 27-41.
  • Wahrendorf, M., D. Blane, M. Bartley, et.al.: «Working conditions in mid-life and mental health in older ages». I Advances in Life Course Research, 2013, Vol. 18, s. 16-25.
  • Torkel Berge og Erik Falkum: «Se mulighetene. Arbeidsliv og psykisk helse.» Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2013.

Sist faglig oppdatert: 06. juli 2017