Frukt, grønnsaker og bær er generelt gode kilder til kostfiber og bidrar til å dekke behovet for flere næringsstoffer som for eksempel vitamin C, E, og K, folat og kalium. Grønnsaker som brokkoli, blomkål, grønnkål, rosenkål og andre typer kål er kilde til kalsium. Mørkegrønne bladgrønnsaker bidrar også med kalsium, jern, sink og magnesium (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær).
Et høyt inntak av grønnsaker, frukt og bær er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt ulike kreftformer, som kreft i luftveiene, mage-/tarmkreft og brystkreft (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær).
Et høyt inntak av grønnsaker, frukt og bær er forbundet med lavere risiko for dødelighet. Størst potensial for å forebygge sykdom ses ved å øke inntaket hos dem med lavest inntak av grønnsaker, frukt og bær. Det er observert at et inntak på opptil 800 gram per dag kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær).
Frukt og grønnsaker har generelt et høyt innhold av vann og kostfiber, og et lavt innhold av energi. Et kosthold med et høyt inntak av frukt, grønnsaker og bær er også forbundet med en helsemessig gunstig kroppsvekt (Rosell & Fadnes (2023); Boushey et al., (2020a); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær).
Sykdomsbyrdeprosjektet (Global burden of disease) gir data om risikofaktorer relatert til kosthold, og det er vurdert 15 kostholdsrelaterte risikofaktorer. Et kosthold med lavt inntak av frukt er den tredje høyeste kostholdsrelaterte bidragsyteren til sykdomsbyrden i de nordiske og baltiske landene (Clarsen, B., et al. (in press); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær).
Et lavt til moderat inntak av juice kan være en del av et sunt kosthold. Juice har lignende næringsinnhold som hel frukt, med unntak av kostfiber og i noen tilfeller vitamin C. Imidlertid inneholder juice fritt sukker og kan ha liknende effekt som sukkerholdig drikke når det gjelder vektøkning. Fruktjuice inneholder mye syre, og kan skade tennene. For å beskytte tennene bør ikke juice drikkes utenom måltidene (NNR 2023 kapittel om fruktjuice; NNR 2023; Rosell & Delisle, 2023).
Poteter bidrar med energi og en rekke vitaminer og mineraler som vitamin C, vitamin B6, niacin, folat, kalium og fosfor. Poteter inneholder også kostfiber og protein. Potet er ikke inkludert i mengdeanbefalingen som gjelder frukt, grønnsaker og bær. Dette er fordi kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for anbefalingen ikke inkluderer potet i denne gruppen. Dette gjelder også belgfrukter som linser og bønner, (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær; NNR 2023; Rosell & Delisle, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om potet).
Det er ikke mulig å angi mengdeanbefaling for potet med dagens kunnskapsgrunnlag (NNR 2023; Rosell & Delisle, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om potet).
Begrunnelse for klima og miljø
Produksjon av frukt og grønt har generelt lave klimagassutslipp per kilo (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær; NNR 2023; Rosell & Delisle, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om potet) og per kalori (Poore, J., & Nemecek, T., 2018).
Miljøpåvirkningen fra frukt og grønnsaker er hovedsakelig knyttet til bruken av plantevernmidler og negativ effekt på naturmangfold (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær; NNR 2023; Rosell & Delisle, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om potet). Produksjon av grønnsaker og poteter kan også ha en negativ effekt på vannmiljøet gjennom erosjon og avrenning av næringsstoffer (Bechmann, NIBIO 2021).
Norsk produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter har et lavt forbruk av plantevernmidler sammenlignet med andre land (Gudmundsdottir Monsås, Mattilsynet og NIBIO, 2023). I tillegg har lokalprodusert frukt og grønt lavere klimagassutslipp fra transport og mindre matsvinn. Importert frukt og grønt har likevel lave klimagassutslipp sammenlignet med andre matvaregrupper. Importert frukt og grønt har en høyere risiko for overforbruk av vannressurser (Rosell & Fadnes (2023); ibid. NNR 2023 kapittel om grønnsaker, frukt og bær).
Referanser
Bechmann, M. et al. Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt - Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 1992—2019. NIBIO-rapport;7(135) 2021.
Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E.K., Christensen, J.J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T.I., Høyer-Lund, A., Lemming, E.W., Meltzer, H.M., Pitsi, T., Schwab, U., Siksna, I., Thorsdottir, I. and Trolle, E. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023.
Clarsen, B., et al. (in press). The burden of diet-related diseases related diseases and dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: A systematic analysis of the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2021 for the Nordic Nutrition Recommendations. Norwegian Institute of Public Health.
Gudmundsdottir Monsås et al. Overvåkningsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2022. Mattilsynet og NIBIO 2023. ISBN nummer: 978-82-93607-15-1.
Poore, J., & Nemecek, T. (2018). Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science, 360(6392), 987-992.
Rosell & Delisle (2023). Potatoes. In Nordic Nutrition Recommendations 2023. Nordic Council of Ministers.
Rosell & Fadnes L.T. (2023). Vegetables, fruits and berries. In Nordic Nutrition Recommendations 2023. Nordic Council of Ministers.