Kosthold ved revmatiske sykdommer
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Revmatologiske sykdommer defineres som «smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet og bindevevet». Revmatiske sykdommer kjennetegnes av kronisk betennelse, hovedsakelig i leddhinnen, som medvirker til ødeleggelse av brusk og ben over tid. Kosthold kan bidra til å lindre symptomer, bedre funksjon, opprettholde god ernæringsstatus og redusere risikoen for følgesykdommer.
Målsettingen er å oppnå et kosthold som kan gi overskudd i hverdagen og forebygge livsstilssykdommer på sikt.
Revmatoid artritt – ernæringsbehandling
Ved revmatiske sykdommer anbefales det å ta utgangspunkt i nøkkelrådskosten. Det kan være gunstig med rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk oftere på bekostning av kjøtt. Ved behov for energiberikning bør det benyttes matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter.
Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet er omega 3-fettsyrer. Fet fisk er en god kilde til disse fettsyrene, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd i tillegg for å innta stor nok mengde. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke, så mengden tilskudd bør tilpasses inntaket av omega 3-fettsyrer fra kostholdet. Konsulter med lege eller klinisk ernæringsfysiolog før eventuelt tilskudd startes opp.
Mange opplever at smertene forbundet med revmatisk sykdom kan forverres av enkelte matvarer. Disse pasientene bør veiledes i forbindelse med eliminering av matvarene de mistenker å reagere på. Hvis de opplever symptomlindring bør de så gjeninnføre én og én matvare og registrere om symptomene forverres. Det kan være behov for tilskudd hvis mange næringsrike matvarer utelates.
Urinsyregikt – ernæringsbehandling
Urinsyregikt er en form for metabolsk revmatisme. Det felles ut salter fra urinsyre i leddene som gir betennelse og smerte. Det første symptomet er ofte betennelse i stortåleddet, såkalt podagra.
Overvekt og et høyt inntak av alkohol og purinrik mat øker risiko for urinsyregikt. Etter sykdomsutbrudd kan også faste øke risiko for smerteanfall.
Kostholdsveiledning bør fokusere på matvarer som kan utsette og/eller forhindre nye anfall. Å oppnå normalvekt samt et kosthold som kan forebygge andre livsstilsykdommer er viktig.
Utfordringer
Revmatiske sykdommer kan gi redusert allmenntilstand. Mange blir mindre aktive og får redusert energibehov. Kortison er et vanlig medikament ved revmatiske sykdommer og kan gi økt appetitt som kan føre til overvekt. Mange pasienter kan eliminere unødvendig mange matvarer på grunn av smerter, og det kan være krevende å oppnå et fullverdig og sunt kosthold. Disse pasientene bør få individuelt tilpasset veiledning.
Praktiske råd ved urinsyregikt
- Drikk mye væske, opp til 2–3 liter væske om dagen, det hjelper utskillelsen av urinsyre.
- Alkohol, spesielt øl og sprit øker urinsyreproduksjonen og reduserer utskillelsen.
- Ved overvekt anbefales vektreduksjon. Den bør ikke være raskere enn 0,5 kg i uken, siden energiunderskudd kan ligne en fastesituasjon som øker utskillelsen av urinsyre.
- Et kosthold med normale mengder protein er anbefalt, fordi et høyt proteininntak kan utløse urinsyregiktanfall. Magre meieriprodukter er vist å kunne øke urinsyreutskillelsen og anbefales derfor som proteinkilde.
- Matvarer med svært mye puriner bør begrenses ut ifra individuelle behov. Slike matvarer er for eksempel innmat som nyre og lever, kjøttbuljong, kraft, sardiner, sild, ansjos, kaviar, rogn, øl, lettøl og spritdrikker.
Kilder
- Hagen KB et al, Dietary interventions for rhematoid arthritis, Cochrane Database Systematic Review 2009
- Choi HK et al, Alcohol intake and risk of incident gout in men: a prospective study, Lancet 2004
- Choi HK et al, Purine-rich foods, dairy and protein intake, and the risk of gout in men, New England Journal of Medicine, 2004