Utbredelse og kjennetegn ved målgruppen
Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser står for henholdsvis ca. 33 prosent og 26 prosent av sykefraværet i Norge (Nav, 2025).
En stor andel av helsetapet i Norge er knyttet til muskel- og skjelettplager som skyldes smerter i korsrygg og nakke, mens depresjon og angstlidelser er dominerende årsaker blant psykiske lidelser (Øverland et al., 2018). Slike plager kan påvirke arbeidsevnen negativt (Henderson et al., 2011; Kessler et al., 2008). Imidlertid er det sterke indikasjoner på at det å være i arbeid gir bedre helse, og begrenser de negative effektene sykefravær har på fysiske, psykiske og sosiale forhold ved personen (Claussen, 1999; Nøkleby et al, 2015; Rueda et al., 2012; van der Noordt et al., 2014; Waddell et al., 2006).
Arbeidets betydning for helse
Arbeidsrettede intervensjoner som inkluderer minst to av følgende tre innsatsområder – helsefokus, koordinering av tjenester og arbeidstilpasning – reduserer fravær fra arbeid (Cullen et al., 2018). Dette gjelder både ved muskel- og skjelettplager, smerterelaterte plager og lettere til moderate psykiske lidelser. Pasientene har ofte flere plager samtidigsom angst og depresjon sammen med smerteplager (komorbiditet) (Kaspersen et al., 2022).
For sykmeldte med muskel- og skjelettplager blir det argumentert for at en gradvis og kontrollert retur til arbeid påvirker helsen og arbeidsevnen positivt (Cullen et al., 2018). Også for sykmeldte med psykiske lidelser kan delvis jobbing under sykmelding føre til bedring i helsen (Andren, 2014). I tillegg kan yrkesaktivitet ha forebyggende effekt på angst og somatiske symptomer i det lange løp (Claussen, 1999; Gjengedal et al., 2022). Mens tap av arbeid er assosiert med fysiske, psykiske lidelser og sosiale plager (Von Soest et al., 2018), har retur til arbeid funnet å gi bedring i helse og psykiske lidelser (Gjengedal et al., 2022; Rueda et al., 2012). Generelt øker lengden på sykefraværet i takt med kompleksiteten i utfordringen med å komme tilbake i jobb. Dermed øker også behovet for mer omfattende tiltak (Haldorsen et al., 2002). Å komme inn tidlig til utredning, vil kunne bryte denne utviklingen.
Individfaktorene økt jobbrelatert mestringstro (Lagerveld et al., 2017; Gjengedal et al., 2021; Shaw et al., 2011), forventning om retur til arbeid (Aasdahl et al., 2019; Løvvik et al., 2014a; Løvvik et al., 2014b) og arbeidsevne (Ahlström et al., 2010) er assosiert med en raskere retur til arbeid. Disse tre faktorene bekreftes i en kunnskapsoppsummering (Gragnano et al., 2021).
Prioriteringer av pasienter i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten presiserer at «ved prioritering av pasienter er det ikke bare diagnose som vektlegges. Det må i tillegg vurderes om hvorvidt pasienten har, eller står i fare for å få, nedsatt funksjonsevne». «Mange pasienter vil kunne få tilstrekkelig utredning og behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tjenester innen fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten tildeles ved behov for utredning, behandling og veiledning som kommunale helse- og omsorgstjenester ikke kan tilby» (Regionale Helseforetak, 2020).
Hvis pasienten ikke er i målgruppen, bør det gis veiledning til pasienten og fastlegen om andre aktuelle tilbud. Se mer om råd om målgruppe og prioriteringskriterier i prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
