I tiden fremover vil kommunene stå overfor særlig tre utfordringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten:
- Betydelig økt antall eldre, og dermed økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester
- Knapphet på helsepersonell
- Trang økonomi
Helseteknologi og velferdsteknologi kan, når det innføres på riktig måte, være et bidrag til å løse disse utfordringene. Rapporten: Gir helseteknologi forventede gevinster? (Oslo Economics,2024) viser at enkelte kommuner har kommet langt i å realisere gevinster hva gjelder spart tid og unngåtte kostnader, særlig fra digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte. Hvis alle andre kommuner innfører helseteknologi i samme bredde, og med samme gevinstrealisering som de kommunene som har lyktes best, vil det utløse betydelig høyere gevinster enn det som er realiteten i dag. Disse gevinstene kan brukes til å omdisponere ressurser for å øke omsorgskapasiteten og å prioritere innsatsen mot de brukerne som har størst behov (for helse- og omsorgstjenester).
Digitalt tilsyn er den enkeltløsningen med størst gevinster i kartleggingen til Oslo Economics rapporten. Hovedgevinsten av digitalt tilsyn er at det muliggjør hendelsesbasert tilsyn fremfor rutinemessige tilsyn. Dette bidrar til å redusere antall tilsyn som ansatte i tjenesten må gjennomføre, og det kan derfor, i hvert fall teoretisk sett, være mulig med en lavere bemanning, alt annet likt. For å samle kunnskap om praktiske erfaringer med bruk av digitalt tilsyn, holdte prosjektet arbeidssamling med kommuner på 20.01.26, hvor det kom frem at ansatte i disse kommuner føler på en høyere trygghet, fordi de blir varslet ved hendelser. Det gir mindre belastning og stress hos ansatte samt mindre slitasje.
Gevinstene treffer særlig på institusjoner og i hjemmetjenester. Hovedgevinsten av digitalt tilsyn er at det muliggjør hendelsesbasert tilsyn fremfor rutinemessige tilsyn. Dette bidrar til å redusere antall tilsyn som ansatte i tjenesten må gjennomføre, og det kan derfor, i hvert fall teoretisk sett, være mulig med en lavere bemanning, alt annet likt.
Kommunene rapporterer også om at digitalt tilsyn gir store kvalitetsgevinster ved økt trygghet og frihet for brukere. Noen oppgir også at løsningen gir økt trygghet også for de ansatte. Et viktig aspekt med digitalt tilsyn er at ansatte i mindre grad trenger å forstyrre brukere. Det bedrer nattesøvnen til brukerne og skaper et bedre bomiljø på institusjonene der løsningen er tatt i bruk (Oslo Economics, 2024).
I gevinstrapport fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2017) står det blant annet: Videre ser vi store gevinster der hvor besøk kan erstattes i sin helhet av teknologi, eksempelvis hos tjenestemottakere som kun har besøk knyttet til medisinhåndtering eller har tilsyn på natt, hvor besøk kan erstattes med elektronisk medisineringsstøtte eller digitalt tilsyn. I distriktskommuner med store avstander mellom tjenestemottakere og hjemmetjenestens base kan kommunen spare mye tid og utgifter til transport. Gode brukererfaringer letter videre implementeringsarbeid. Samt HMS mht. til å hindre trafikkulykker (eks elgpåkjørsler, som en kommune har rapportert om)
Forskningsgrunnlag
Problemstilling
Hva er effekten av kamera og sensorteknologi til digitalt tilsyn av hjemmeboende eller personer som bor på døgninstitusjoner med for eksempel demens, epilepsi, parkinsons eller eldre med behov for eksempelvis fallforebygging.
PICO
Populasjon: personer med behov for tilsyn med for eksempel demens, epilepsi, Parkinsons eller eldre med behov for eksempelvis fallforebygging som er hjemmeboende eller bor på døgninstitusjoner
Intervensjon: Digitalt tilsyn
Sammenligning: fysisk tilsyn eller ingen tilsyn
Utfall: fallforebygging, pasientskader eller forverring av tilstand pga. manglende tilsyn
Beskrivelse av inkluderte studier
Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført en mini-metodevurdering (Richardson et al., 2021) som vurderer om digitalt tilsyn kan gi trygt og effektivt tilsyn sammenlignet med fysisk tilsyn. Denne ga usikre resultater når det gjelder gevinster. FHI understreker imidlertid at tilliten til resultatene i forskningsgrunnlaget er svært lav på grunn av metodiske begrensninger i de inkluderte studiene og få deltakere i studiene.
Artikkelen "Older People’s Attitudes and Perspectives of Welfare Technology in Norway" (Sanchez et al, 2019) omtaler en studie som hadde som formal å utforske holdninger og perspektiver på velferdsteknologi blant eldre som bor alene i Norge. Dette var en kvalitativ og utforskende intervjustudie av ni eldre personer som bor alene i Norge, fem kvinner og fire menn i alderen 79–91. Intervjuene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.
Studien viser at eldre oppfatter velferdsteknologi som svært praktisk. Deltakerne var ikke «redde» for teknologi; tvert imot opplevde de den som styrkende og ønsket all form for hjelp som kunne gjøre livet bedre, enklere og tryggere. De ønsket å bevare sin selvstendighet og bo i eget hjem så lenge de var selvhjulpne. Selv om de uttrykte noen bekymringer og dilemmaer knyttet til velferdsteknologi, var disse mindre viktige enn de mulige forbedringene i sikkerhet og muligheten til å bli boende hjemme (aldres på stedet).
Det er usikkert om nattlig digitalt tilsyn sammenlignet med fysisk tilsyn endrer effekten på trygghet, helse eller velferd for eldre personer med funksjonsnedsettelse.] Erfaringer i en nylig publisert rapport kan imidlertid vise at det kan gi gevinster i form av økt livskvalitet hos eldre. Det ble rapportert om betydelig mer ro i avdelingene der digitalt tilsyn var implementert, samt at tjenestemottakerne hadde observerbar bedre sammenhengende søvn. Ansatte fortalte også om individuell kartlegging av hver tjenestemottaker, slik at tilsynene ble mer personsentrert. Noen pasienter gikk fra 3 fysiske tilsyn - fordi dette var rutine - til kun å ha tilsyn dersom det var et faktisk behov, eller en hendelsesalarm (Grøndal-Eeles, 2026).
Digitalt tilsyn er særlig aktuelt for personer med behov for økt trygghet, oversikt og oppfølgning, herunder ved risiko for fall, nattlig vandring, uro eller forstyrret søvn (Richardson et al., 2021).
Løsningen vurderes å ha nedsatt egnethet for pasienter med behov for kontinuerlig fysisk overvåkning, samt for ustabile pasienter med hyppige medisinske intervensjoner, behov for løpende kliniske vurderinger eller situasjoner der fysisk tilstedeværelse er nødvendig uavhengig av hendelse (WHO, 2022).
Deteksjonssystemer for hendelser (herunder falldeteksjon) kan bidra til at helsepersonell oppdager hendelser i sanntid, og dermed muliggjøre raskere og mer målrettede tiltak (Grøndal-Eeles, 2026b; Torres-Guzman et al., 2023). Som en konsekvens kan digitalt tilsyn bidra til økt kvalitet i tilsynsarbeidet, herunder bedre ressursutnyttelse og riktig bruk av personell til riktig tid. Løsningene gir også mulighet for mer behovsstyrt oppfølging, der ressurser i større grad kan rettes mot situasjoner hvor det faktisk foreligger behov.
Samtidig viser eksisterende forskning at effekten av slike løsninger i hovedsak er knyttet til forbedret deteksjon og respons, snarere enn til forebygging av hendelser som fall. Evidensen for direkte forebyggende effekt på fallforekomst er begrenset og inkonklusiv (Eost-Telling et al., 2024).
Digitalt tilsyn kan videre bidra til økt opplevd trygghet og støtte muligheten for at eldre kan bo hjemme lenger, blant annet ved å legge til rette for kontinuerlig oppfølging og rask respons ved behov (Fothergill et al., 2025) og (Sapci & Sapci, 2019).
Samtidig forutsetter god effekt at løsningene er tilpasset den enkelte tjenestemottaker. Innen telemonitorering er falske alarmer og høy varslingsbelastning identifisert som sentrale utfordringer, ofte relatert til individuelle brukerforhold, feil bruk av teknologi og kontekstuelle forhold i hjemmet (Radhakrishna et al., 2013). Erfaringer fra responstjenester viser tilsvarende utfordringer i praktisk drift, hvor feil bruk og varierende brukerforhold kan påvirke kvaliteten i tjenesten (Grøndal‑Eeles et al., 2026).
Hyppige falske alarmer kan i noen tilfeller bidra til alarmtretthet, et kjent fenomen i helsetjenesten hvor gjentatte ikke-handlingsrelevante alarmer kan føre til redusert oppmerksomhet og forsinket respons på kritiske hendelser (Michels et al., 2025). Dette understreker betydningen av riktig implementering og oppfølging.
Grundige forberedelser er derfor anbefalt, særlig i mer komplekse miljøer som omsorgsbolig og private hjem, hvor variasjon i omgivelser, møblering og aktivitet kan påvirke systemets presisjon. Kartlegging av tjenestemottakerens behov og omgivelser fremstår som en sentral forutsetning for å redusere unødige alarmer og sikre hensiktsmessig bruk av digitalt tilsyn (Grøndal‑Eeles, 2026b).
En kunnskapsoppsummering som evaluerte digitale tilnærminger til falldeteksjon og fallforebygging i sykehus og institusjoner for langtidsomsorg for eldre personer over 60 år fant at deteksjonssystemer kan gi umiddelbare sikkerhetsfordeler, men det er usannsynlig at de vil redusere fall i betydelig grad. Studien understreker de grunnleggende begrensningene ved deteksjonssystemene. De hadde en tendens til å forbedre overvåking og journalføring snarere enn å direkte forhindre fall. Studien fant også at hyppige falske alarmer bidrar til alarmtretthet, et fenomen som er anerkjent som en kilde til stress og kognitiv overbelastning blant sykepleiere. Alarmtretthet reduserer responsen på varsler og kan kompromittere pasientsikkerheten, noe som understreker det faktum at teknisk nøyaktighet alene er utilstrekkelig uten å ta hensyn til arbeidsflytintegrasjon og personalbelastning. (Lee et al., 2025)
I gevinstrapport nr. 2 fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram kan vi lese at "Oppgradering til sensorbaserte sykesignalanlegg har ledet til økt omsorgskapasitet og unngått oppbemanning på natt i alle tre kommuner:
- Bruk av velferdsteknologi gjør at Østsiden sykehjem i Fredrikstad har unngått oppbemanning tilsvarende to stillinger på natt og 0,5 stilling på dag - Fredrikstad kommune, 2016.
- Stabekk bo- og behandlingssenter har unngått oppbemanning av 1 nattevakt (sykepleier) på natt, som tilsvarer 1,98 årsverk og en årlig besparelse på 1.7 million kr. - Bærum kommune, 2016b.
- I Skien er bemanningen ved Lyngbakken redusert med 1 årsverk knyttet til endringer i tjenesten og bruk av nytt varslingssystem - Skien kommune, 2016.
Bekkestua omsorgsboliger i Bærum kommune har redusert antall vedtakstimer fra 2015 til 2016 med 400 timer. Basert på gjennomsnittlig timekostnad (inkludert lønn og sosiale kostnader) gir dette en potensiell årlig besparelse på unngått oppbemanning på cirka 300 000 kroner - Bærum kommune, 2016.
47 prosent av de innrapporterte gevinstene kan knyttes til unngåtte kostnader er relatert til bruk av digitalt tilsyn. De unngåtte kostnadene er relatert til redusert bemanning på natt.
Yeoh Lui et al. (2025) er en systematisk oversikt og metaanalyse som evaluerer effekt av smart hjemmeteknologi (SMT) i forebygging og deteksjon av faller blant eldre som er enten hjemme beboende eller på døgn institusjoner. Oversikten oppsummerer primære studier hvor fall forekomst, å være redd for å falle og innleggelser på grunn av fall hendelser er hoved utfall. Data om 1941 pasienter, eldre enn 60 år, i 13 inkluderte primære studier er analysert. To av primære studier er vurdert med lav, 5 med moderat og 6 med høy kvalitet. Meta-analysen viser at nedgang av fallforekomst er signifikant ved bruk av SHT, men ingen effekt på å være redd for å falle. Effekt på antall innleggelser er vurdert å være ikke konklusiv. (Lee et al., 2025)