Dette rådet har sin bakgrunn i fag- og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk og i forskning. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 første ledd og andre ledd (lovdata.no) og helseforetaksloven § 35 (lovdata.no) er det plikt til å sørge for pasient- og brukerinnflytelse på systemnivå/tjenestenivå. Det er opp til kommunen eller det regionale helseforetaket, i samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonene, å avgjøre hvordan arbeidet skal organiseres, og hvilke systemer som bør etableres for å sikre innhenting av pasienters, brukeres og pårørendes erfaringer og synspunkter. For å sikre at pliktene oppfylles, tilsier kunnskapsbasert praksis at tjenesteledere i rus- og psykisk helsefeltet bør sørge for systematisk bruker- og pårørendemedvirkning på tjenestenivå.
I arbeidet med dette rådet, ble det identifisert forskning som omhandler brukermedvirkning, tjenesteutvikling og kvalitetsforbedring (Adnanes et al., 2013; Henriksen, 2014; Johansen et al., 2021; Sather et al., 2019; 2021). Wenaas et al. (2021) fremhever bruk av tverrfaglige team som positivt for samarbeid med brukerne, mens Sather et al. (2019) understreker informert beslutningstaking som avgjørende for brukermedvirkning. I en svensk studie fremheves utfordringer med organiseringen av psykiske helsetjenester i kommuner, og forfatterne fremhever at behandling ofte skjer i lukkede kontekster, hvor systemene er tradisjonelt forankret, og endringsskeptiske (Markstrom et al., 2015). Det er vanskelig å imøtekomme behovene til en ny generasjon tjenestebrukere, og nasjonale satsninger på recovery- orienterte tjenester oppleves mindre gjennomførbare. Denne forskningen er i samsvar med innsiktsarbeidet i arbeidet med disse faglige rådene, hvor utfordringer med lite brukermedvirkning ute i tjenestene ble fremhevet.
Hvordan tjenestene vurderes av pasienter, brukere og pårørende gir informasjon om utfordringer og hvilke områder det må jobbes med for å bedre kvaliteten og pasient- og brukersikkerheten (Helsedirektoratet, 2017). Evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet gjennomført av FAFO (Skog Hansen, 2021) pekte på at kun tre av ti kommuner sikret brukermedvirkning på systemnivå i tjenesteutvikling tilstrekkelig. Små kommuner har større utfordringer enn store. Det er behov for økt oppmerksomhet knyttet til brukermedvirkning på tjenestenivå. Dette samsvarer med en kartlegging av psykisk helse og rusarbeid i norske kommuner, gjennomført av Sintef (Ose et al., 2021). Kartleggingen viste at 82 prosent av kommunene/ bydelene i stor grad sikrer brukermedvirkning for den enkelte bruker (på individnivå), mens langt færre svarer at de i samme grad sikrer brukermedvirkning på tjenestenivå (Ose et al., 2021).
Kommuner og helseforetak er pålagt å systematisk involvere brukere med sin kunnskap og sitt perspektiv i arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet. Brukerinnsikt og erfaringskompetanse er en viktig kilde til tjenesteutvikling. Imidlertid viser tilsyn og kartlegging også på dette området at det er en stor variasjon i hvor, og hvordan, dette skjer i praksis (Riksrevisjonen, 2021).
Helseforetaksloven § 35 første ledd (lovdata.no) fremhever at regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av årlig melding for virksomheten m.v. Bestemmelsen fastsetter prinsippet om at pasienter og andre brukere skal høres, og ha innflytelse på planlegging og drift av spesialisthelsetjenesten. Det regionale helseforetaket har plikt til å sikre at pasienter og andre brukere blir hørt ved utarbeidelse av planer.
Helseforetaksloven § 35 andre ledd (lovdata.no) viser til at regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Denne operasjonaliseringen av brukerinnsikt bør tjenestene ha gode systemer for.
Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 tredje ledd (lovdata.no) pålegger kommunen og regionalt helseforetak en særlig plikt til å sørge for at pasienter og brukeres erfaringer får påvirke planlegging og utførelse av tjenestene gjennom ordningen med lovpålagte avtaler. Dette forutsetter en forståelse av brukerinnsiktens og erfaringskompetansens betydning. Plikten innebærer at de synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser skal legges til grunn for vurderingene i en avtale. Plikten innebærer også at pasientenes og brukernes organisasjoner skal få anledning til å medvirke i avtaleprosesser. Bestemmelsen angir ikke hvordan medvirkningen skal organiseres. Avtalepartene kan for eksempel avholde et orienteringsmøte med organisasjonene, eller organisasjonene kan få anledning til å uttale seg gjennom en høring
Fra arbeidet med dette rådet, påpekte bruker- og pårørendeorganisasjoner, praksisfeltet, kompetansemiljø, forskere og andre deltakere i innspillsmøtene at det er noen klare forutsetninger for at medvirkning skal fungere godt i tjenestene. Disse er: 1) klare mandat, rammebetingelser og tilrettelegging, 2) felles oppfattelse av det man skal samarbeide om (råd, avtaler eller tiltak), 3) bruker- og pårørendekompetanse er involvert i alle aspekter ved tjenesten, 4) bruker- og pårørendekunnskap er involvert fra oppstart, 5) prosedyrer for bruker og pårørendemedvirkning, samt 6) bruk av kunnskapsbaserte verktøy. Disse forutsetningene støtter opp om et faglig råd som vektlegger betydningen av operasjonalisering av brukerinnsikt.