Følgende fagområder skal inngå i pasientens prøvesvar
- Medisinsk biokjemi
- Klinisk farmakologi
- Immunologi og transfusjonsmedisin
- Medisinsk mikrobiologi
- Medisinsk genetikk
- Patologi
- Radiologi
- Nukleærmedisin
Pasientnære analyser (PNA)
Pasientnære analyser (PNA) er medisinske laboratorieundersøkelser som utføres utenfor et sentralt medisinsk laboratorium, i nær tilknytning til pasienten, og hvor analyseresultatet foreligger raskt og kan inngå i umiddelbar klinisk beslutningsstøtte.
Eksempler på PNA analyser:
- Blodsukker (egenmåling)
- INR (pasientnær koagulasjonsmåling)
- CRP (hurtigtest)
PNA skal deles i PPS, der det er teknisk mulig. Selvtester (undersøkelser hvor helsepersonell ikke er involvert) er ikke definert som PNA.
Hvilke prøvesvar skal ikke inngå?
Formålet med nasjonal kjernejournal er ytelse av helsehjelp. Det vil derfor ikke være hjemmel til å behandle prøvesvar hvor formålet er et annet enn å yte helsehjelp til den aktuelle pasienten, i kjernejournal.
Det betyr at svar på prøver som eksempelvis er tatt utelukkende til sanksjons- og kontrollformål, forskningsformål eller lignende ikke vil lagres i pasientens prøvesvar.
Det er heller ikke adgang til å lagre alle prøvesvar som er tatt til helsehjelpsformål i pasientens prøvesvar. Et eksempel på dette er opplysninger om pasientens hele genom/eksom.
Prøver som ikke har fødselsnummer og D-nummer
Vilkåret om fødselsnummer eller D-nummer innebærer at prøver som ikke er tatt av mennesker, eksempelvis miljøprøver, faller utenfor. Det skal også kun registreres prøvesvar for levende mennesker. Ufødte har ikke fødselsnummer og prøver som tas etter en persons død, eksempelvis i forbindelse med obduksjon, benyttes ikke til helsehjelp.
Helsedirektoratet legger til grunn at innsending av opplysninger til kjernejournal må være begrenset til å omfatte personen som helsehjelpen er tiltenkt. Dette innebærer at prøver som eksempelvis tas for å analysere blodprodukter og lignende av en annen person enn den som trenger helsehjelpen, ikke skal sendes til kjernejournal.
Prøvesvar knyttet til rene kontroll-, sanksjons- og rettsmedisinske formål
Prøver tatt til kontroll- og sanksjonsformål er prøver hvor formålet ikke er å yte helsehjelp til vedkommende prøven tas av, men hvor formålet eksempelvis er å avklare forhold av betydning for et mulig straffbart forhold, fastslå hvorvidt vedkommende overholder vilkår knyttet til rusbruk eller lignende. Slike prøver vil da som regel være rekvirert av andre enn helse- og omsorgstjenesten. Rekvirenten kan eksempelvis være politi, kriminalomsorg eller lignende. Prøvesvar knyttet til rene kontroll-, sanksjons- og rettsmedisinske formål skal ikke inngå i pasientens prøvesvar i kjernejournal. Det samme gjelder prøver tatt for å fastslå slektskap eller alder.
Prøver som ikke skal registreres
- Prøver tatt utelukkende til forsknings- eller kvalitetsformål
- Prøver tatt i forbindelse med obduksjon
- Prøver tatt til kontroll-, sanksjons- og rettsmedisinske formål
- Blodgiverprøver og tester av blodprodukter
- Prøver tatt til rene livsstilsformål
- Miljøprøver
- Prøver av ufødte (fødselsnummer tildeles ved fødsel)
- Selvtester/data fra egne smart-enheter
- Prøver fra nyfødtscreeningprogrammet (regulert av egen forskrift)
Dersom en prøve har flere formål, f.eks. at pasienten deltar i en studie, men der det også ytes helsehjelp, skal prøven inngå i pasientens prøvesvar. Det er likevel anledning til å unnlate deling i tilfeller der det at pasient eller helsepersonell får innsyn i prøvesvaret kan skade forskningsstudien, noe som vil kunne være aktuelt ved ulike typer blindede studier, for eksempel ved at det kan avdekke om pasienten får placebo eller ikke. Formål, ref kodeverk 8312, kan da settes til "Forskning" og pasienten informeres om hvorfor prøvesvaret ikke vil bli delt.
Tilleggsanalyser
Tilleggsanalyser som for eksempel sendes andre laboratorier for bekreftelse av resultat og analyser som utelukkende utføres for å hjelpe laboratoriet til å komme frem til sin konklusjon bør ikke sendes inn til Pasientens prøvesvar, dersom ikke laboratoriet også kan videreformidle informasjon om rekvisisjons-ID. Uten denne vil man ikke ha det fulle bildet over innbyggers/helsepersonellet ønsker knyttet til personvern og tilgangsbegrensninger for den aktuelle rekvisisijonen.
Skjerming av sensitive opplysninger
Noen prøvesvar kan inneholde opplysninger som i seg selv, eller gitt pasientens livssituasjon, kan være særlig sensitive. Et eksempel er svar på tester for seksuelt overførbare infeksjoner. I noen tilfeller vil også laboratoriene legge til analyser som ikke er på opprinnelig rekvisisjon, i slike tilfeller bør de nye analysene beholde samme personverninnstillinger som øvrige analyser på rekvisisjonen. Dersom ikke dette er mulig, skal ikke disse analysene sendes inn. Det er derfor viktig at laboratoriene har et bevisst forhold til dette, og er restriktive med å legge til analyser av mer sensitiv karakter.
Noen enheter yter helsehjelp av en særlig sensitiv karakter. Eksempler på dette er
- Overgrepsmottak
- Behandlingstilbud rettet mot personer med seksuell interesse for barn
- Veneriske poliklinikker
- Helsestasjon for ungdom
- Rusinstitusjoner
- Enkelte enheter innen psykisk helsevern
Metadata om hvor prøven er rekvirert kan også inneholde særlig sensitive opplysninger, f.eks. prøver rekvirert i fengselshelsetjenesten.
Muligheter for å skjerme sensitive opplysninger pr. 22.06.26:
- Reservasjon av enkeltsvar
- Lokal standardinnstilling at enheten ikke sender inn svar til kjernejournal
- Tilpasning av metadata, f.eks. utelate "fengsel" i avsenderadresse
Norsk helsenett har informert om at innstillingen “hard sperre” for alt helsepersonell pr prøvesvar vil være klart fra Q3 2026, og når denne foreligger kan den brukes for å kun gi innbygger selv tilgang. Når svar ikke tilgjengeliggjøres vil innbygger heller ikke ha tilgang til egne svar på helsenorge.
Utsatt innsyn i prøvesvar for innbygger
Enkelte typer prøvesvar skal holdes automatisk tilbake, slik at rekvirerende lege får tid til å ta kontakt med innbygger og ha dialog om prøvesvar som kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten, før prøvesvaret vises for innbygger selv i Helsenorge
Dette gjelder hovedsakelig analyser knyttet til kreftdiagnostikk (feks patologi, tumormarkører og cellulær immunologi) og bildediagnostikk som har utsatt innsyn på 14 dager. Medisinsk genetiske prøvesvar har en automatisk utsettelse på 90 dager.
Svaret vil automatisk gjøres tilgjengelig for innbygger etter hhv 14 og 90 dager. Rekvirent kan manuelt frigi svaret tidligere, eller også forlenge utsettelsen dersom det er behov for det.
Det er en målsetning at innbyggerne på sikt bør få tilgjengeliggjort de aller fleste prøvesvar uten utsettelse og kun med få unntak, eksempelvis ved genetiske undersøkelser der det foreligger en lovfestet plikt til genetisk veiledning.
Retningslinje for utsatt innsyn til innbygger
Tekniske kriterier for hva som utløser utsatt innsyn