Praktisk bruk av pasientens legemiddelliste i ulike virksomheter

Praktiske råd om bruk av pasientens legemiddelliste, med oversikt over oppgaver for helsepersonell i ulike virksomheter. Dette kan være grunnlag for virksomhetens lokale tilpasninger i arbeidsflyt, rutiner og opplæringstiltak.

Rådene er basert på erfaringer fra utprøving av PLL, og forutsetter at virksomheten har en journalløsning med PLL-funksjonalitet. Oversikten er ikke uttømmende. Rådene vil oppdateres basert på erfaringer etter hvert som flere aktører tar PLL i bruk.

Illustrasjon av samhandlingen om pasientens legemiddelliste (PLL), med fasene Ordinering, Legemiddelutlevering, Pasient og pårørende og Legemiddelhåndtering.
Samhandling om pasientens legemiddelliste (PLL). Illustrasjon: Dragana Njegic, Helsedirektoratet

Ansvarsforhold

PLL endrer ikke ansvarsforhold for legemiddelbehandling i helse- og omsorgstjenesten, men gir helsepersonell et bedre verktøy til både å ta dette ansvaret og samhandle om pasientens legemiddelbehandling. Alle som er involvert i pasientens legemiddelbehandling har et ansvar for å sikre riktig kvalitet i behandlingen.

Bruk flere kilder

PLL innføres gradvis hos aktørene. PLL skal være utgangspunktet for legemiddelsamstemming, hvor helsepersonell fortsatt må innhente informasjon om pasientens legemiddelbruk fra flere kilder, og involvere pasienten når det er mulig. Dette er spesielt viktig i overgangsfasen mens mange aktører ikke har tatt PLL i bruk.ig.

Les om ulike kilder til legemiddelbruk og gjennomføring av legemiddelsamstemming

Kilder til legemiddelinformasjon er reseptformidleren, kjernejournal, henvisninger, epikriser, PLO-melding, pasient og pårørende. Illustrasjon.
Kilder til legemiddelinformasjon. Illustrasjon: Dragana Njegic, Helsedirektoratet

Fastlege

Vanligvis er det fastlegen som oppretter pasientens første PLL. Fastlegen oppdaterer PLL ved endringer i legemiddelbehandlingen.

Hjemmetjenesten

Sykepleier/vernepleier får en oversikt over pasientens legemiddelliste når journalløsningen er tilrettelagt for PLL. Frem til de får systemstøtte i journalløsningen kan de se PLL i Kjernejournal. PLL er utgangspunktet for legemiddeladministrasjon.

Hvis det oppdages feil eller mangler i PLL, eller ved behov for endringer i pasientens legemiddelbehandling, kontaktes fastlege eller annen behandlende lege. Legen sender oppdatert PLL.

Sykehus

Sykehuspersonell får oversikt over pasientens legemiddelliste når journalløsningen er tilrettelagt for PLL. Lokal legemiddelmodul henter og sender opplysninger til/fra reseptformidleren og kjernejournal ved innleggelse og utskrivning. Også her kan de se PLL i Kjernejournal dersom ikke journalløsningen er tilrettelagt enda.

Ved innleggelse benyttes PLL som utgangspunkt for legemiddelsamstemming. Den samstemte listen over pasientens legemidler godkjennes av lege, ogvidereføres til andre systemer i sykehuset, som elektronisk kurve. Dersom rekvirentene har brukt strukturert dosering, vil overføringen gå sømløst uten manuell bearbeiding.

PLL oppdateres ikke under sykehusoppholdet. Det gjelder også ved flytting mellom avdelinger i samme sykehus, med mindre sykehuset har egne rutiner for dette.

En pasient på permisjon er fortsatt innlagt ved sykehuset. Lege vurderer i hvert enkelt tilfelle om oppdatert PLL bør sendes. Hvis pasienten under permisjonen trenger helsehjelp som ikke utføres av ansvarlig sykehusavdeling, bør legen/ helsevirksomheten kontakte sykehusavdelingen hvor pasienten er innlagt.

Ved utskriving sender lege oppdatert PLL og tilhørende nye og/eller tilbakekalte resepter.

På poliklinikk og ved e-konsultasjon oppdateres PLL og tilhørende med ny og/eller tilbakekalte resepter.

På sykepleierdrevet poliklinikk skal lege dokumentere endringer i legemiddelbehandlingen i PLL. Dette gjelder også legemidler med lang virketid der det vanligvis ikke foreligger resept. Gjentatte infusjoner legges også inn i PLL som fast behandling uten resept og oppdateres med dato for siste administrering.

Sykehuslege kan vurdere å opprette PLL på pasienter som ikke har dette. Det gjelder spesielt når sykehuslege er hovedbehandler, som for pasienter med kreftsykdommer, nyresykdommer, eller lignende. Dette bør gjøres i samråd med fastlege.

Les mer om første gangs opprettelse av PLL

Sykehjem

Legemiddelsamstemming bør gjøres så snart som mulig etter innkomst og i tillegg hvis beboer/pasient har vært behandlet annet sted i helsetjenesten, for eksempel hos legevakt eller etter sykehusinnleggelse.

PLL benyttes som utgangspunkt for legemiddelsamstemming. Listen over legemidler pasienten bruker godkjennes av legen, som sender PLL til reseptformidleren. PLL er grunnlaget for legemiddeladministrasjon.

  • Langtidsopphold: sykehjemslegen tilbakekaller pasientens resepter ved innleggelse siden legemidler gis på sykehjemmet og det ikke lenger skal hentes ut legemidler på apotek.
  • Korttidsopphold: ansvarlig lege tar stilling til om reseptene bør tilbakekalles.

Ved endringer i legemiddelbehandlingen sender sykehjemslegen oppdatert PLL til reseptformidleren slik at denne er tilgjengelig for aktørene i samhandlingskjeden, for eksempel ved en akutt innleggelse på sykehus.

Det er nasjonale anbefalinger om at legemiddelgjennomgang skal gjøres ved innkomst og minst en gang årlig.

Ved utskriving oppdaterer lege listen over legemidler pasienten skal bruke etter utskrivningen og sender oppdatert PLL med eventuelt tilhørende resepter. 

Legevakt/øyeblikkelig hjelp-døgntilbud/andre leger

Når pasienten har PLL, sender legen oppdatert PLL med eventuelle nødvendige tilhørende resepter.

Tannleger, helsesykepleier og jordmor

Tannleger, helsesykepleiere og jordmødre kan opprette e-resepter på legemidler innenfor tildelt rekvisisjonsrett. De har ansvar for å sørge for at endringer ikke kommer i konflikt med pasientens øvrige pågående legemiddelbehandling. De kan ikke endre informasjon i eller oppdatere PLL. Resepter fra disse rekvirentene vil ses som løse resepter sammen PLL for neste behandler i samhandlingskjeden.

Samarbeid med nasjonal klinisk arbeidsgruppe

Anbefalingene er laget for å støtte virksomheter og helsepersonell, og bygger på erfaringer aktørene har gjort seg og drøftinger i en tverrfaglig klinisk arbeidsgruppe. Med økende erfaringsgrunnlag kan det komme behov for oppdaterte anbefalinger.

På sikt vil det etableres nasjonale faglige råd for pasientens legemiddelliste og eventuelt oppdatering av andre nasjonale faglige råd og retningslinjer.

Først publisert: 26.02.2025 Siste faglige endring: 26.02.2025 Se tidligere versjoner