Innholdselementene i PLL og hvordan de brukes

Innholdet i PLL

Informasjon om hvert legemiddel og kosttilskudd i PLL

• Virkestoff og eventuelt produktnavn
• Legemiddelform, styrke og dosering
• Brukskode (Fast, Behov eller Kur)
• Varighet av behandlingen
• Bruksområde/indikasjon
• Rekvirent
• Datoer: Oppstartsdato for behandling er enten institueringsdato (dato pasienten skal starte med legemiddelbehandlingen), eller dato for opprettelse av legemiddeloppføringen. Seponeringsdato kan settes frem i tid og er siste dato behandling skal gis. Dato for siste endringer på legemiddeloppføringen settes automatisk av systemet.
• Informasjon på eventuelt tilknyttet resept, herunder mengde, reit, refusjon (hjemmel og kode). Merknad til apotek kan angis ved multidose.

PLL inneholder ikke informasjon om

• Låste resepter
• Vaksiner
• Næringsmidler og forbruksmateriell
• Homeopatiske legemidler
• Legemidler administrert under innleggelse på sykehus, bortsett fra langtidsvirkende legemidler med virketid etter utskrivning
• Legemiddelreaksjoner

Virkestoffordinering/rekvirering

Virkestoffordinering/-rekvirering gjør at helsepersonell kan forholde seg til ett navn (virkestoffet) i stedet for en rekke forskjellige produktnavn, noe som kan bidra til sikrere kommunikasjon og økt pasientsikkerhet. Regelverk og nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming gjenspeiler dette.

I sentral forskrivningsmodul (SFM) er hovedregelen at legemiddel rekvireres på virkestoff (Norsk helsenett). Uavhengig av om du søker på merkevarenavn eller virkstoffnavn vil du få treff på virkestoffnavn. Det er ikke alltid at virkestoffrekvirering er egnet. I SFM får du tydelig beskjed fra søkebildet om at disse legemidlene bør «Rekvireres på pakning».

Strukturert dosering

Strukturert dosering innebærer at informasjonen kan gjenbrukes i import til elektroniske kurve- og administrasjonssystemer ved sykehjem/sykehus. Det sparer tid for helsepersonell og forebygger feil ved manuell inntasting. Strukturert dosering bør brukes der det er mulig.

Samtidig er det situasjoner og legemidler hvor strukturert dosering ikke egner seg, og i verste fall kan medføre risiko. I de tilfellene er det bedre å bruke fritekstforskrivning, som eksempel behovsmedisin, legemidler som doseres med uvanlige intervaller eller trappes opp/ned avhengig av klinisk respons eller av blodverdier, for eksempel Warfarin eller Insulin.

Rekvirent kan velge kortdoser, som gir strukturert dosering, og i tillegg opprette egne strukturerte doseringer i journalløsningen. Det anbefales å ikke kombinere strukturert dosering og fritekstdosering.

Endring og seponering av en legemiddelbehandling

Dersom man vil at pasienten skal fortsette med samme legemiddel men i endret dose, er det viktig at dette blir oppdatert i PLL. Man skal endre den eksisterende oppføringen, heller enn å seponere og starte en ny. Dette for å ivareta historikken i oppføringen. Rent praktisk velger man “forny med endring”, så vil den eksisterende resepten automatisk bli tilbakekalt, mens en ny resept sendes med den nye doseringen.

Ved seponering av en legemiddelbehandling settes seponeringsdato til siste dag for behandling. Eventuell tilhørende resept tilbakekalles når legen oppdaterer og sender PLL. Dato og klokkeslett for siste dose kan settes frem i tid.

Informasjon om en seponering vises i PLL i tre måneder etter seponeringsdato.

Årsaker til seponering eller endret dose er viktig informasjon for neste behandler. Det er ikke alltid neste behandler har tilgang til informasjonen i f.eks. epikrise. Legen velger en kodeverdi som indikerer hvorfor legemiddelet ble seponert og kan også skrive en kommentar, som forklarer situasjon og årsak

Se årsak til seponering i FinnKode

Sette legemiddelbehandling på pause

Dersom pasienten i en periode ikke skal bruke et gitt legemiddel, anbefales det å sette dosering i PLL til «0» i perioden. Lege bør vurdere om eventuell tilhørende resept skal tilbakekalles for å ha samsvar mellom legemiddeloppføringen i PLL og tilhørende reseptinformasjon. I fremtiden vil det bli mulig å legge inn kommentar på dette.

I noen få tilfeller er ikke lege involvert i behandlingspauser, for eksempel ved innkalling til et kirurgisk inngrep hvor blodfortynnende legemidler ikke skal brukes i en gitt periode før og etter inngrepet. I slike situasjoner vil ikke PLL gjenspeile bruken av det aktuelle legemiddel.

Legemiddelreaksjoner

Kjernejournal er den nasjonale kilden til legemiddelreaksjoner.

I SFM utveksles legemiddelreaksjoner mellom kjernejournal og pasientens journal slik at informasjonen er tilgjengelig ved ordinering. Vi anbefaler å kvalitetssikre og eventuelt oppdatere informasjonen om legemiddelreaksjoner i pasientens journal. Gjennom kobling vil dette også gjøre at informasjonen i Kjernejournal blir oppdatert.

Håndtering av løse resepter 

E-resepter som ikke er inkludert i PLL kalles «løse resepter». Løse resepter oppstår når en rekvirent skriver en resept, men mangler teknisk mulighet til å oppdatere PLL, eller rekvirenten er en tannlege, helsesykepleier eller jordmor, som ikke har tillatelse til å oppdatere PLL.

Behandlende lege tar stilling til helheten i legemiddelbehandlingen og kan enten inkludere eller tilbakekalle de løse reseptene. Flere journalløsninger vil presentere en sammenstilling av PLL og løse resepter slik at rekvirenten opplever det som en samlet og oppdatert informasjonskilde. Det er fortsatt viktig å benytte andre kilder til legemiddelinformasjon i tillegg til PLL (samstemming med pasient, henvisninger, epikriser, osv.). 

Lege som legger til en løs resept i PLL overtar ikke ansvaret for at indikasjonen bak legemiddelbehandlingen som inkluderes er korrekt. Som alltid skal man forholde seg til helheten i legemiddelbehandlingen, og agere dersom det er uhensiktsmessige forhold som doble oppføringer, alvorlige interaksjoner eller legemiddelreaksjoner.

Låste resepter 

Låst resept er en personvernmekanisme i e-resept som ivaretar pasientens ønske om at opplysninger bare skal være tilgjengelig for utvalgte helsepersonell. Resepten er beskyttet med et referansenummer som fungerer som et passord. Pasienten ser sine låste resepter på Helsenorge.  

Låste resepter inkluderes ikke i PLL, men helsepersonell vil se det som løs resept uten at innholdet vises. Helsepersonellet må oppgi referansenummeret for å få tilgang, eller innhente samtykke/registrere nødsituasjon i kjernejournal. Det er et fåtall pasienter som har låst resept.

Historikk og lagringstid

Lagringstiden for pasientens legemiddelliste i reseptformidleren er i forskrift satt til 16 måneder.

Aktive resepter med lengre varighet enn 16 måneder (for eksempel resept på antikonseptiva med 3 års varighet) blir liggende i reseptformidleren, selv om PLL er eldre enn 16 måneder.

Opplysninger fra reseptformidleren overføres automatisk til kjernejournal, som inneholder inntil tre års historikk for legemiddelopplysninger, inkludert PLL.

PLL-historikk lagres også lokalt i virksomhetens journalløsning.