Begrepsforklaringer
E-resept: Nasjonal samhandlingsløsning for sikker overføring av reseptinformasjon. Verdikjeden omfatter alle aktørene som samhandler om pasientens legemiddelopplysninger fra rekvirering til utlevering, samt økonomisk oppgjør. Dette inkluderer resepter, multidose og pasientens legemiddelliste.
Begrepet e-resept brukes også om resept som rekvirent sender til den nasjonale databasen for elektroniske resepter (reseptformidleren).
HelseID: En felles påloggingsløsning for helse- og omsorgssektoren som legger til rette for enkel pålogging for helsepersonell, og styrket informasjonssikkerhet ved digital samhandling.
Kjernejournal: Nasjonal samhandlingsløsning for deling av pasientens helseopplysninger mellom virksomheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Kjernejournal inneholder blant annet informasjon om legemidler, kritisk informasjon som for eksempel legemiddelreaksjoner eller andre allergier, kritiske medisinske tilstander og generelle opplysninger om pasienten.
Legemiddelgjennomgang (LMG): Er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
Legemiddelreaksjon: En uønsket alvorlig overfølsomhetsreaksjon eller allergi på et legemiddel som kan være avgjørende å kjenne til ved valg av behandling.
Legemiddelsamstemming: En strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.
Les mer om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
Legemidler i bruk (LIB): En oppdatert liste i journalløsning over alle legemidler pasienten bruker, kalles pasientens legemidler i bruk (LIB). Når en journalløsning er tilrettelagt for PLL, henter journalløsningen automatisk pasientens legemiddelliste fra reseptformidleren og/eller kjernejournal.
Multidose: Maskinell istandgjøring av egnede legemidler på tablett eller kapselform, som skal tas samtidig på et bestemt tidspunkt. Legemidlene istandgjøres til den enkelte pasient, i forseglede poser på en sammenhengende rull for et bestemt antall dager.
Multidoseansvarlig apotek: Apoteket som den som bestiller multidose skal forholde seg til, og som er ansvarlig for leveranser av multidose.
Multidoseansvarlig lege: Er ansvarlig lege for multidosepasienter. Ofte er det fastlegen for pasienter i hjemmetjenesten, men kan også være andre leger. For pasienter i institusjon er det institusjonslegen. Multidoseansvarlig lege godkjenner legemiddellisten til pasienten før pakking av multidosen, og er primærkontakt ved spørsmål fra apotek.
Ordinering: Beslutning tatt av helsepersonell, med rekvireringsrett til pasient, om iverksettelse, videreføring eller endring av individuell behandling med legemiddel.
Pasientens legemiddelliste (PLL): En samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Opplysningene i pasientens legemiddelliste er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten. Pasienten får digital oversikt på Helsenorge.
Rekvirering: Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon
Reseptformidleren: Nasjonal database for elektroniske resepter. Reseptformidleren inneholder også pasientens legemiddelliste.
Sentral forskrivningsmodul (SFM): En nasjonal legemiddelmodul som utvikles, driftes og forvaltes av Norsk helsenett. SFM kan integreres i ulike journalløsninger og gir helsepersonell med rekvireringsrett tilgang til å ordinere og rekvirere legemidler. SFM har også funksjonalitet for andre helsepersonellgrupper uten rekvireringsrett. Ved å bruke SFM får helsepersonell tilgang til e-resept, pasientens legemiddelliste (PLL), e-multidose, legemiddelreaksjoner og historikk.
Regelverk, veiledere og faglige råd
Legen oppdaterer pasientens legemiddelliste i pasientens journal. Når legen signerer denne, sendes pasientens legemiddelliste til reseptformidleren (sentral database), hvor den derfra tilgjengeliggjøres i Nasjonal kjernejournal. Regelverket er ulikt for disse løsningene blant annet når det gjelder vilkår for tilgang til opplysningene, hvilke opplysninger som kan inngå, hvilke formål opplysningene kan brukes til og hvor lenge opplysningene kan oppbevares. Bruk av pasientens legemiddelliste endrer ikke ansvaret helsepesonell har for pasientens legemiddelbehandling. Behandlingen skal være i samsvar med kravene til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.
Helsepersonelloven, pasientjournalloven, reseptformidlerforskriften og kjernejournalforskriften er sentrale regelverk ved digital tilgjengeliggjøring av legemiddelopplysninger. Forskriftene gir overordnede føringer for regulering av behandling av person- og helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre. I tillegg er forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger viktig for å fremme sikker og effektiv samhandling og bruk av IKT.
Ved endring datert 18. juni 2021 vedtok Helse- og omsorgsdepartementet blant annet å forskriftsfeste en rekke plikter knyttet til tilgjengeliggjøring, bruk og betaling for de nasjonale e-helseløsningene.
Pasientens legemiddelliste ble etter endringer i reseptformidlerforskriften, kjernejournalforskriften og pasientjournalforskriften etablert i 2017. Plikt til å melde pasientens legemiddellister til reseptformidleren og tilbakekallingsplikt av uaktuelle resepter fra reseptformidleren, har ennå ikke trådt i kraft på grunn av at journalløsningene ikke har vært teknisk tilrettelagt. Helsedirektoratet anbefaler at virksomhetene og helsepersonell som deltar i utprøving melder inn pasientens legemiddelliste til reseptformidlere ved at:
- Når en lege gjør endringer i en pasients legemiddelbehandling registreres endringen i pasientens legemiddelliste og sendes til reseptformidleren. Ved opphold i helseinstitusjon, foretas oppdatering senest ved skifte av omsorgsnivå eller ved utskrivning.
- Dette gjelder ikke når pasientens reserverer seg mot at legemiddellisten deles til andre.
- Når det er nødvendig, kaller legen tilbake resepter, oppdaterer pasientens legemiddelliste og sender til reseptformidleren.
Les mer om reseptformidlerforskriften og kjernejournalforskriften under listene over relevante regelverk og veiledere nedenfor.
Oversikt sentralt regelverk
- Lov om helsepersonell (lovdata.no)
- Lov om pasientjournal (lovdata.no)
- Lov om pasient- og brukerrettigheter (lovdata.no)
- Forskrift om pasientjournal (lovdata.no)
- Reseptformidlerforskriften (lovdata.no)
- Kjernejournalforskriften (lovdata.no)
Øvrig regelverk som gir rammer for ordinering, rekvirering og utlevering av legemidler:
- Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (lovdata.no)
- Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp (lovdata.no)
- Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. (lovdata.no)
- Forskrift om fastlegeordning i kommunene (lovdata.no)
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
Nasjonale faglige råd og veiledere (helsedirektoratet.no)
- Nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
- Nasjonale faglige råd for multidose
- Rundskriv om legemiddelhåndteringsforskriften. Forslag til revidert rundskriv er på høring til 1. april 2025.
Om reseptformidlerforskriften
Formålet med reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte.
Forskriften regulerer blant annet hvilke opplysninger reseptformidleren kan inneholde. Det er meldeplikt til reseptformidleren for rekvirenter og apotekansatte, blant annet for opplysninger som påføres resepter i henhold til forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Opplysningene kan behandles i reseptformidleren uten pasientens samtykke, men pasienten har rett på innsyn i hva som er registrert og kan kreve retting og sletting av opplysninger ved behov. Pasienten kan reservere seg mot pasientens legemiddelliste i reseptformidleren. Forskriften pålegger videre tilgjengeliggjøring av opplysninger fra reseptformidleren til kjernejournal.
Innholdet i reseptformidleren blant annet omfatter rekvirerte og utleverte legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på den enkelte pasient. I tillegg registreres enkelte administrative opplysninger. Reseptformidleren kan også inneholde pasientens legemiddelliste. I utprøving av pasientens legemiddelliste anbefaler Helsedirektoratet at virksomhetene og helsepersonell som deltar i utprøving handler som om det foreligger plikt til å melde pasientens legemiddelliste til reseptformidleren.
Helsepersonell som kan rekvirere eller ekspedere legemidler til pasient har tilgang til reseptformidleren. Dette omfatter blant annet leger, tannleger, helsesykepleiere og jordmødre med gyldig autorisasjon og rekvireringsrett. Ansatte i apotek har tilgang til resepter, og på sikt vil ha tilgang til pasientens legemiddelliste. ikke teknisk støtte for PLL. Ansatte hos bandasjist har tilgang til enkelt reseptopplysninger, men ikke legemiddelresepter eller pasientens legemiddelliste. Forskriften forbyr bruk av opplysningene i reseptformidleren til andre formål enn de som registeret er etablert for. Opplysninger kan ikke utleveres til arbeidsgivere, i forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller domstol, selv om den registrerte samtykker.
Reseptopplysninger slettes fra reseptformidleren en måned etter at resepten er ferdig ekspedert eller tilbakekalt, eller senest ved utløpet av reseptens gyldighetstid.
Innbyggere kan begrense tilgang for helsepersonell. Slik begrensning medfører at rekvirent som er blokkert kun kan se og endre egne reseptopplysninger. Dette medfører at pasientens legemiddelliste ikke utleveres eller sendes til disse.
Tilgangen forutsetter sikker autentisering av helsepersonell. Oppslag logges. Pasientene har innsyn i oppslag til registeret.
Reseptformidleren kan inneholde resepter for pasienter som ikke har fødsels- eller D-nummer. Fødselsdato og navn må oppgis, og resepten får et referansenummer som pasienten kan ha med seg.
Om kjernejournalforskriften
Formålet med kjernejournal er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang for helsepersonell til strukturert relevant helseinformasjon om pasienten. Forskriften regulerer hvilke helseopplysninger som kan registreres, sammenstilles og gjøres tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov. Pasienten kan reservere seg mot behandling av sine opplysninger i kjernejournal.
Hovedregel for tilgang til kjernejournal er at innbygger gir samtykke. En rekke helsepersonellgrupper har imidlertid tilgang til pasientens opplysninger uten spesifikt samtykke når dette er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp/akutthjelp.
Fastlege, helsepersonell med legemiddelansvar i sykehjem og i hjemmesykepleien, og helsepersonell som har oppgaver knyttet til gjennomgang, vurdering eller samstemming av en pasients legemiddelbruk i spesialisthelsetjenesten har tilgang til opplysninger om legemidler i pasientens kjernejournal uten behov for samtykke. I tillegg har lege og sykepleier i spesialisthelsetjenesten samt helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden tilgang til opplysningene i akuttsituasjoner. De samme gruppene vil ha tilgang til pasientens legemiddelliste gjennom legemiddelfanen i kjernejournal.
Andre helsegrupper vil også kunne ha tilgang til reseptformidleren etter samtykke og ved tjenstlig behov.
Tilgangen forutsetter sikker autentisering av helsepersonell. Oppslag logges. Pasientene har innsyn i oppslag til registeret.
Opplysninger om resepter og pasientens legemiddelliste i kjernejournal (både aktive og utløpte) kan ikke lagres mer enn tre år.
Det er en forutsetning for å ha kjernejournal at pasient/innbygger har norsk fødsels- eller D-nummer.