Kommunikasjonsmateriell rettet mot helsepersonell og innbygger

Roller og ansvar

I samhandlingstjenesten pasientens journaldokumenter, lagres dokumentreferansene i kjernejournal og dokumentene i virksomhetenes egne dokumentlagre. Helsedirektoratet har dataansvar for helseopplysningene i kjernejournal, herunder dokumentrefernasene. Den enkelte virksomhet har dataansvar for journaldokumentene.

Dataansvarlige virksomheter har en plikt til å informere innbyggerne om hvordan helseopplysninger brukes, slik at de forstår formålet, sine rettigheter og blir minnet om personverninnstillinger.

Krav til hva det skal informeres om

Den enkelte dataansvarlige virksomhet må vurdere hvilke metoder som er egnet for å ivareta informasjonsplikten. Datatilsynet gir mer veiledning om dette.

Forberedelser

Vurdere kanaler

Det står i nasjonal helse- og samhandlingsplan at Helsenorge er hovedinngangen til offentlige helse- og omsorgstjenester, digitalt. Helsedirektoratet bruker derfor Helsenorge som hovedkanal, også til å kommunisere om personvern i de nasjonale samhandlingstjenestene. De dataansvarlige virksomhetene i primær- og spesialisthelsetjenesten, bruker egne kanaler, men kan gjerne lenke til informasjon på Helsenorge og eventuelt til Helsedirektoratet for informasjon til helsepersonell.

Tilpasse kommunikasjonsmål

Det er utarbeidet kommunikasjonsmål for de nasjonale samhandlingstjenestene i satsingen på digital samhandling. De dataansvarlige virksomhetene kan spisse disse kommunikasjonsmålene, men de må være i tråd med nasjonale kommunikasjonsmål.

Målet er å gi innbyggerne tydelig og tilstrekkelig informasjon om hvordan personopplysningene deres behandles slik at de kan ta stilling til behandlingen og ivareta sine rettigheter.

Innbyggere skal være godt informert om:

At helseopplysninger i større grad vil bli delt digitalt mellom helsepersonell som trenger det.
At personvernet er ivaretatt, at helseopplysningene er trygge og at taushetsplikten gjelder.
At man kan sette personverninnstillinger for den enkelte tjeneste på helsenorge.no.
At man kan kontakte veiledningstjenesten på helsenorge.no for mer hjelp.

Pårørende skal ha nok informasjon til å kunne:

Informere sine nærmeste om hvordan helseopplysninger behandles.
Veilede nære relasjoner om hvilke muligheter som finnes for å sette personverninnstillinger.

Helsepersonell skal kunne:

Ha tilstrekkelig informasjon for å kunne bistå eller veilede pasienten videre til Helsenorge for mer informasjon.

Formulere budskap

Helsedirektoratet, sammen med sektoren, har utarbeidet budskap om deling av helseopplysninger og innbyggernes rettigheter ved bruk av de nasjonale samhandlingstjenestene. De dataansvarlige virksomhetene må spisse budskapet slik at det gir mening lokalt, samtidig som det er i tråd med disse budskapene, og understøtter de nasjonale kommunikasjonsmålene.

Overordnet budskap

Når helsepersonell har tilgang til viktige helseopplysninger om deg, kan de gi deg trygg og god behandling. Bare de som kan dokumentere et behov, har lov til å lese opplysningene dine. Er det informasjon du ikke vil dele, kan du endre personverninnstillingene dine på Helsenorge.

En undersøkelse* viser at mer enn halvparten av norsk helsepersonell mener de har for dårlig tilgang til informasjonen de trenger for å gi god behandling. Det fører til at helsepersonell bruker unødvendig mye tid på å lete etter helseopplysninger og i verste fall kan det også ha konsekvenser for pasientsikkerheten.

Å kunne dele helseopplysninger er viktig for å gi god helsehjelp. Det er flere grunner:

Raskere og tryggere beslutninger: Når de samme helseopplysningene er tilgjengelige for de som behandler pasienten, kan helsepersonell ta raskere og bedre avgjørelser. Det gjelder særlig for helsepersonell som ikke kjenner pasienten fra før og i akutte situasjoner der tid er kritisk.
Økt pasientsikkerhet: Enklere oversikt over helseopplysninger kan minske risikoen for feilbehandling, som for eksempel feilmedisinering.
Bedre samarbeid på tvers av helsetjenesten: Deling av opplysninger legger til rette for at leger, sykepleiere og annet helsepersonell kan samarbeide bedre om behandlingen.
Mer effektiv bruk av ressurser: Hvis helsepersonell har enkel tilgang på resultater fra undersøkelser og tester som er gjort, er det mulig å unngå unødvendige undersøkelser. Da slipper pasienten unødvendig ubehag og bruk av tid, og helsetjenesten kan spare tid og kostnader.
Bedre oppfølging: Med enklere tilgang til helseopplysninger kan helsetjenesten følge opp pasienten bedre over tid. Det er særlig viktig ved kroniske sykdommer eller komplekse behandlingsforløp.
Trygt og sikkert: Det er bare helsepersonell som skal gi helsehjelp, som har lov til å lese informasjon om pasienten. Når helsepersonell leser informasjon om en pasient, blir det registrert slik at det er enkelt å se hvem som har lest informasjon.

Innbyggerne skal være trygge på at taushetsplikten gjelder, at deres personvern ivaretas og at deres helseopplysninger kun tilgjengeliggjøres for helsepersonell som har behov. Dette sikrer vi ved at innbyggerne kan sette sine personverninnstillinger på Helsenorge, og helsepersonellet må logge inn med høyt sikkerhetsnivå og dokumentere tjenstlig behov.

Budskap spesielt rettet mot innbygger

Hvis du synes det er greit at helseopplysningene dine deles når det er nødvendig, trenger du ikke gjøre noe. Hvis det er opplysninger du ikke vil dele, kan du sette dine personverninnstillinger på Helsenorge.
Deling av helseopplysninger innføres gradvis, og det kan variere mellom helseregioner og behandlere hvem som har tilgang.
Innbyggerne skal være trygge på at deres personvern ivaretas og at deres helseopplysninger kun tilgjengeliggjøres for helsepersonell med tjenstlig behov. Dette sikrer vi ved at innbyggerne kan sette sine personverninnstillinger på Helsenorge, og helsepersonellet må logge inn med høyt sikkerhetsnivå og dokumentere tjenstlig behov.
Innbyggerne har rett til å få informasjon om behandling av personopplysninger, innsyn i egne personopplysninger, logg over oppslag i Kjernejournal fra helsepersonell og be om retting og sletting av opplysninger.
På Helsenorge kan innbyggerne finne veiledning om hvordan de kan sette personverninnstillinger.

På Helsenorge kan innbygger:

Se hvilke helseopplysninger som er registrert om deg.
Se logg over alle som har sett opplysningene dine.
Blokkere navngitt helsepersonell for tilgang til dine helseopplysninger. Blokkeringen vil alltid gjelde, også i akuttsituasjoner.
Begrense tilgang til opplysningene dine ved å sperre alle eller utvalgte helseopplysninger, slik at helsepersonell ikke kan se den.
Reservere deg mot å ha en kjernejournal. Da vil alle opplysninger om deg bli slettet, og det vil ikke bli lagret nye opplysninger om deg i kjernejournalen i fremtiden.

Definere målgrupper

Det er gjort en analyse og vurdering av hvordan befolkningen kan deles inn i digitale og ikke-digitale innbyggere. I tillegg er digitale-innbyggere delt inn i undergrupper. De dataansvarlige virksomhetene må vurdere om det er behov for å ytterligere nyansere disse inndelingene. Helsepersonell er ikke en egen målgruppe, men vi har vurdert at denne er gruppen er viktig som en kanal for å nå ut til innbyggerne. Hovedregelen er at helsepersonell skal ha tilstrekkelig informasjon for å kunne bistå eller veilede pasienten videre til Helsenorge for mer informasjon.

Digitale innbyggere

16 - 20 år
20 - 65 år
65+
Innvandrere og minoriteter med behov for tilrettelegging av språk

Beskrivelse av målgruppen

5 millioner nordmenn har bruker på Helsenorge
En av fem (20 prosent) synes det er vanskelig å bruke digitale helsetjenester
Helsedirektoratet har sterkt omdømme i befolkningen generelt.
2,1 millioner nordmenn mottok behandling ved somatiske sykehus, noe som tilsvarer mer enn en tredjedel av befolkningen.
3 av 10 har kronisk eller langvarig sykdom
Ca. 10 prosent av besøkene på Helsenorge hver måned er besøk på vegne av andre (foreldreansvar, fullmakt)

16-20 år

Denne aldersgruppen er digitalt dyktige og forventer å finne helseinformasjon og tjenester tilgjengelig på nett og i apper.
Ungdom 16 år er helserettslig myndige og kan bruke Helsenorge på egenhånd.

65+

Den digitale helsekompetansen er svakere blant eldre over 65 år, kronikere og personer med lav utdannelse.
Blant eldre (67 år og over) lever 79 prosent med varige sykdommer.

Innvandrere

16,8 % av Norges befolkning, med 931 081 personer
Gjennomgående høy tillit til norske helsemyndigheter etter positive erfaringer med pandemihåndtering og møter med helsevesenet.
Lav kjennskap til Helsedirektoratet.
Helsenorge har gjennom pandemien oppnådd stor grad av legitimitet hos målgruppen. Dette er et kontaktpunkt de har full tiltro til.

Ikke-digitale
Ca. 5,3 prosent av befolkningen (16-79 år) – 600 000 personer regnes som ikke digitale (dvs. har utfordringer med bruk av digitale tjenester). Målgruppen ikke-digitale er ikke delt inn i undergrupper.

Beskrivelse av målgruppen

Kunnskapsmangel og bekymringer for personvern og sikkerhet topper listen av årsaker for å ikke bruke offentlige nettjenester
Ikke- digitale ønsker informasjonsmateriell på papir som alternativ til informasjon på nett
Den digitale helsekompetansen er svakere blant eldre over 65 år, kronikere og personer med lav utdannelse.

Kommunikasjonsgrep

Helsedirektoratet, i samarbeid med aktørene, utvikler felles, overordnet budskap om deling av helseopplysninger og personvern som alle involverte skal bruke i sin kommunikasjon.
Kommunikasjon om digitale samhandlingstjenester, f.eks. pasientens journaldokumenter og pasientens prøvesvar, bygger på de overordnede budskapene. Se egne kommunikasjonsplaner.
Vi bruker klart, enkelt språk og tilpasser kommunikasjonen til målgruppene. Vi følger forskrift om universell utforming.
Vi brukertester budskap og tiltak der det er relevant, og samarbeider om kommunikasjonstiltak med andre aktører i sektoren.
Vi evaluerer etter hver fase og justerer budskap og tiltak basert på innsikt.

Kommunikasjonsmateriell som kan gjenbrukes

Nettsider

Innhold til informasjonsskjermer

Først publisert: 15.05.2025 Siste faglige endring: 06.06.2025 Se tidligere versjoner