Trender i det norske kostholdet

Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid og forbruket av sukker har minsket de siste ti årene. 

Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer i kosten minsket. Siden midten av 1990-årene har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen. 
 
Siden 1970 er dødeligheten av hjerteinfarkt redusert med omkring 70 prosent blant dem under 70 år, mens forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke.
 
På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har store deler av befolkningen et kosthold med betydelige ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. 
 
Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Det er videre en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kosthold og andre levevaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Rapporten viser utviklingen i norsk kosthold over tid basert på nye tall for landets matforsyning (engrosnivå) t.o.m. 2013 og nye tall for forbruk i privathusholdninger t.o.m. 2012.

Mer grønnsaker, frukt og bær

Siden 1999 har grønnsakforbruket på engrosnivå økt med drøyt 20 prosent. Fruktforbruket har økt med nesten 30 prosent. Forbruket av grønnsaker gikk noe ned i 2013, mens og frukt og bær økte. Fruktforbruket har økt med 30 prosent. Det er imidlertid ønskelig med en raskere økning i grønnsakforbruket. 

Forbruket av matpoteter og bearbeidede poteter gikk noe ned i 2013. Forbruket av matpoteter har gått ned mye over lengre tid. Forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt over lang tid. 

Forbruket av korn som økte fra omkring 80 til 90 kilo per innbygger per år i perioden 1989 til 2007 har minsket de siste årene.

Mindre melk – mer ost og fete meieriprodukter

Det samlede forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har gått ned over mange år. Nedgangen fortsatte også i 2013. Det har vært en overgang fra fete til magrere melketyper siden 1980-årene. Forbruket av helmelk som har gått mye ned over lang tid, fortsatte å gå ned også i 2013. Forbruket av lettmelk gikk noe ned i 2013, mens forbruket av de magrere melketypene var stabilt. 

Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid, økte også i 2013. Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som lenge var nokså stabilt, har økt de siste årene. Det forandret seg imidlertid lite fra 2012 til 2013. 

Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i smørblandet margarin, har økt de siste årene. Forbruket av smør minsket noe i 2013. Forbruket av margarin er redusert over lang tid. Omsetningen av matoljer, som har økt betydelig de siste ti årene, økte også i 2013.

Forbruket av kjøtt, som har økt over lang tid, økte også i 2013. Kjøttforbruket har økt med 20 prosent siden 1999. Fjørfekjøtt er det kjøttslaget som har økt mest de siste ti årene.
Da meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, er det ønskelig at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter avtar.

Mer fisk og egg

Forbruket av fisk har økt noe i 2012 og 2013 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i 1999. Av helsemessige årsaker vil det være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.

Forbruket av egg har økt siden 2005, og var uforandret fra 2012 til 2013.

Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har stoppet

Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene gikk kostens fettinnhold ned fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold. Andelen mettede fettsyrer gikk ned fra 16 til 14 energiprosent i samme tidsrom. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer holdt seg på omtrent dette nivået i flere år, for siden å øke igjen i senere år. 

I 2013 var kostens innhold av fett 37 energiprosent og av mettede fettsyrer 16 energiprosent. Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energiprosent. 

Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energiinnhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent.

Siden år 2000 har kostens innhold av protein økt og innholdet av karbohydrater har minsket. Kostens fiberinnhold har økt fra 24 til 26 gram per innbygger om dagen. Kosten inneholdt 2,1 gram kostfiber per MJ i 2000 og 2,3 gram per MJ i 2013. Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå på 3 gram per MJ. 

Kostens samlede energiinnhold har minsket i denne perioden.

Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som matforsyningsstatistikken i forhold til kostens innhold av fett, fettsyrer, karbohydrat og protein.

Forbruket av alkohol økte fra 1990 til 2009, men har siden minsket noe. Alkohol bidrar med to prosent av kostens energiinnhold ifølge forbruksundersøkelsene.

Sukkerforbruket går ned

Forbruket av sukker som har gått ned hvert år siden 2001, gikk også ned i 2013. Kostens innhold av tilsatt sukker er redusert fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i perioden 1999-2013. Det er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet.

Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra 1970-årene, og nådde sitt høyeste nivå i 1997. Omsetningen har imidlertid gått nedover igjen de siste årene, og var 58 liter per innbygger i 2013. Forbruket er imidlertid fortsatt for høyt, og det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av brus- og annen sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt.

Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid og var på sitt høyeste nivå, 15 kilo per innbygger, i 2008. Forbruket har siden holdt seg mellom 14 og 15 kg per innbygger og år.
 

Mye penger på søtt og lite på fisk

Vi bruker nesten en femdel av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt og bær; grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meieriprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk.
 

Saltinntaket bør reduseres

Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 10 gram daglig per person. Tallet er noe lavere for kvinner enn menn. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra industribearbidet mat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien reduserer tilsetningen av salt i sine produkter.

Mange spedbarn ammes

For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra en landsomfattende undersøkelse i 2013, gjennomført av SSB på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at en stor andel av spedbarna i Norge ammes. Sammenlignet med tidligere data (Spedkost 2006–07) er det færre som nå blir ammet i andre levehalvår. Totalt produserer
kvinner i Norge ca 10 millioner liter morsmelk per år.
 

Store utfordringer

Store utfordringer i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker i befolkningen. Det er videre en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Sammen med økt fysisk aktivitet og røykeslutt vil slike forandringer redusere forekomsten av overvekt, flere kreftformer, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes.

Helsedirektoratet samarbeider med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold.

Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide for følgende endringer i befolkningens kosthold:

  • at flere spedbarn ammes
  • økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær
  • vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter
  • økt forbruk av grove kornvarer
  • økt forbruk av fisk
  • videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
  • vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer
  • redusert forbruk av fete kjøttprodukter
  • redusert forbruk av sukker og salt
  • redusert forbruk av alkohol