Trender i det norske kostholdet

Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid og forbruket av sukker har minsket de siste ti årene.

Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer i kosten minsket. Siden midten av 1990-årene har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen.
 
Siden 1970 er dødeligheten av hjerteinfarkt redusert med omkring 70 prosent blant dem under 70 år, mens forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke.
 
På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har store deler av befolkningen et kosthold med betydelige ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel.
 
Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning følges, vil forekomsten av disse sykdom¬mene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer.

Grønnsak og fruktforbruket øker

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær økte i 2012. Siden 1999 har grønnsakforbruket på engrosnivå økt med drøyt 20 prosent. Fruktforbruket har økt med nesten 30 prosent.
 
Det hadde vært ønskelig med en raskere økning i forbruket av grønnsaker. Forbruket av matpoteter økte i 2012, mens forbruket av bearbeidede poteter minsket noe. Forbruket av matpoteter er imidlertid redusert mye over lang tid, mens forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt. Forbruket av korn, som i perioden 1989 -2007 økte fra omkring 80 til 90 kilo per innbygger per år, har gått ned de siste årene.
 

Mindre melk og mer fete meieriprodukter

Det samlede forbruket av melk har gått ned over mange år og gikk ytterligere ned i 2012. Forbruket av konserverte melkeprodukter som tørrmelk økte. Det har vært en overgang fra fete til magrere melketyper siden 1980-årene. Forbruket av helmelk, som har minsket mye over lang tid, endret seg ikke i 2012. Forbruket av lettmelk og de magre melketypene gikk også ned i 2012.
 
Forbruket av ost, som har økt betydelig over lang tid, økte også i 2012. Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte som lenge var nokså stabilt har økt de siste årene. Forbruket av smør, inklusive smør i smørblandet margarin, har økt de siste årene og økte også i 2012.
 
Forbruket av margarin har minsket over lang tid. Omsetningen av matoljer, som har økt betydelig de siste ti årene, økte også i 2012.
 
Forbruket av kjøtt har økt med over 40 prosent siden 1989. Det gikk imidlertid noe ned i 2009 og 2010, for siden å øke igjen i 2011 og 2012. Fjørfekjøtt er det kjøttslaget som har økt mest de siste ti årene.  
 
Da meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, er det ønskelig at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter avtar.
 

Mer fisk og egg

Forbruket av fisk økte i 2012 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i 1999. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.
 
Forbruket av egg, som har økt siden 2005, økte også i 2012.
 

Kostens fettinnhold øker

Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene gikk kostens fettinnhold ned fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold. Andelen mettede fettsyrer minsket fra 16 til 14 energiprosent. Innholdet av fett og mettede fettsyrer i kosten holdt seg i flere år på omtrent samme nivå, for siden å øke igjen.
 
I 2012 var kostens totale innhold av fett 37 energiprosent og av mettede fettsyrer 16 energiprosent. Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energiprosent. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energiinnhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent. 
 
De siste ti årene har kostens innhold av protein økt, og innholdet av karbohydrater har minsket. Kostens fiberinnhold har økt fra 24 til 26 gram om dagen, per innbygger. Kosten inneholdt 2,3 gram kostfiber per MJ i 2012. Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå 3 g/MJ. Kostens samlede energiinnhold har minsket de siste ti årene.
 

Sukkerforbruket minsker

Forbruket av sukker som har minsket hvert år siden 2001, minsket også i 2012. Sukkerforbruket har minsket fra 44 til 29 kilo per innbygger i perioden 1999–2012. Kostens innhold av tilsatt sukker har minsket fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i den samme perioden. Dette er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er anbefalt å være høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten.
 
Brus og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra 1970-årene til sitt høyeste nivå i 1997. Omsetningen har minsket de to siste årene, og var 59 liter per innbygger i 2012. Dette er fortsatt et høyt brusforbruk. Dette er betenkelig ettersom det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av sjokolade- og sukkervarer har økt betydelig over lang tid, og var på sitt høyeste nivå på 15 kilo per innbygger i 2008. Forbruket har siden gått ned  de senere årene til 14 kg per innbygger i 2012. 
 

Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk

Vi bruker nesten en femdel av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meieri-produkter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. 
 

Saltinntaket bør reduseres.

Vi har lite opplysninger om inntaket av salt. Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 10 gram per person daglig. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra ferdigmat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien minsker tilsetningen av salt i sine produkter.
 

Mange spedbarn ammes

For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra Spedkost 2006 viser at omlag 80 prosent av barna får morsmelk ved 6 måneders alder. Totalt produserer kvinner i Norge ca. 10 millioner liter morsmelk per år. 
 

Store utfordringer

De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Det er videre en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen.
 
Helsedirektoratet vil samarbeide med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold.
 
Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide for:
 
  • at spedbarna ammes
  • økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær
  • vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter
  • økt forbruk av grove kornvarer
  • økt forbruk av fisk
  • videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
  • vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer
  • redusert forbruk av fete kjøttprodukter
  • redusert forbruk av sukker
  • redusert forbruk av salt