1
Fagspesifikk innledning – lungesykdommer

Tilstander i prioriteringsveilederen

I henvisningene til lungesykdommer brukes ofte rene symptomdiagnoser, som for eksempel hoste eller dyspné. Dette er de vanligste symptomene som bringer lungepasienter til legen, men symptomene kan være uttrykk for både helt banale og svært alvorlige tilstander.

Astma

Når pasienter henvises med astma, er det en viktig oppgave for spesialisthelsetjenesten å stille korrekt diagnose når det er usikkerhet om tilstanden. Tidlig intervensjon er viktig for å forhindre kroniske forandringer.

Dyspné

Dyspné kan være både pulmonalt og kardialt betinget, og ved kols kan begge årsaker være representert. Det er ofte ikke mulig å skille disse fra hverandre ut fra opplysningene i en henvisning. Imidlertid kan måling av proBNP være til diagnostisk hjelp for å skille disse fra hverandre, i tillegg til vanlige respirasjonsfysiologiske undersøkelser. Det er grunn til å tro at slike undersøkelser i økende grad vil kunne utføres hos primærlegen. Andre ganger må en benytte mer omfattende lungefunksjonsundersøkelser og belastningstester for å påvise hva som er dominerende årsak til pasientens problem.

Hoste

Hoste er fellesnevner for mange sykdommer. Det kreves ofte spesialutredning hvis hosten ikke gir seg eller bedres innen rimelig tid. Også her bør muligheten for hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom ofte kunne avklares hos primærlegen før henvisning til spesialist. I de fleste tilfeller løses problemet, og som regel er det de resistente tilfeller som henvises videre.

Innenfor lungemedisin vil en del tilstander være underlagt særskilt oppfølging med hjemmel i smittevernloven med forskrifter. Når det gjelder tuberkulose, vil særskilte kontrolltiltak fremgå av forskrift om tuberkulosekontroll.

Ved lungesykdom kan symptomene variere over tid. Ikke minst gjelder det ved de obstruktive lungesykdommene. Det kan derfor være vanskelig å klassifisere alvorlighetsgrad uten å kjenne pasienten over tid. Noen ganger kan tilstanden forverres så raskt at akutt sykehusinnleggelse blir nødvendig.

Yrkesrelatert lungesykdom

Yrkesrelatert lungesykdom (astma, kols, asbestose, støvlunge) er ikke omtalt spesielt, men astma og kols har egne omtaler. Yrkesmessige forhold bør alltid vurderes med tanke på eventuell videre henvisning til yrkesmedisinsk utredning.

Rehabilitering

Rehabilitering er sentralt ved oppfølging av mennesker med kroniske lungesykdommer. Tidlig opptrening etter akutt forverring av kols motvirker trolig at pasienter kommer inn i en ond sirkel som følge av muskelsvinn relatert til inaktivitet og sengeleie. Rehabilitering ved lungesykdommer er ikke tatt inn som egen tilstand i prioriteringsveilederen. Det er et tverrfaglig område hvor indikasjonsstillingene er i endring. Det er også et felt hvor det må avklares hvordan de forskjellige nivåene i helsetjenesten best kan fordele oppgavene i fremtiden.

Først publisert: 12. oktober 2015 Sist faglig oppdatert: 05. oktober 2015