5.17. Taushetsplikt

Helsepersonells taushetsplikt er regulert i helsepersonelloven kapittel 5. Helsepersonelloven § 21 er hovedregelen om helsepersonells yrkesmessige taushetsplikt og korresponderer med pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6. Det er også gitt bestemmelser om taushetsplikt i spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1.

Helsepersonell skal hindre at andre får kjennskap eller tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Dette innebærer ikke bare en passiv plikt for helsepersonellet til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Med "legems- eller sykdomsforhold" menes opplysninger om den enkeltes helsesituasjon og sykdomsforhold, enten det er av psykisk eller fysisk karakter.
Forsvarlig håndtering og oppbevaring av slike opplysninger om pasienter er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.

Taushetsbelagte opplysninger kan videreformidles til samarbeidende personell når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 25. Det må foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av formidlingen og hvilke opplysninger det er behov for å utlevere i den konkrete situasjonen.

Bestemmelsene om taushetsplikt gjelder også ved kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger i Nødnett. Videreformidling av slike opplysninger må dermed begrenses til hva som er nødvendig å videreformidle. I den grad det er nødvendig å kommunisere enkelte opplysninger videre til utvalgte aktører, skal det som hovedregel benyttes elektronisk melding. Dersom det ikke er mulig å benytte elektronisk melding, skal videreformidling av opplysningene skje gjennom en-til-en samtale mellom de aktuelle aktørene. Eksempler på slike situasjoner kan være at det fremkommer opplysninger om psykisk sykdom, spesielle private og familiære forhold, opplysninger om offentlige personer osv.

I visse situasjoner vil likevel hensynet til å kunne yte forsvarlig (rask- og tilstrekkelig) helsehjelp måtte prioriteres fremfor hensynet til taushetsplikt. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle ved hendelser der flere helseressurser skal utkalles til en tidskritisk hendelse. I slike tilfeller kan taushetsbelagte opplysninger kommuniseres i tildelt talegruppe.

For å hindre at utenforstående overhører kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger, kan radioterminalbrukere benytte øregarnityr.

Det er også gjort unntak fra taushetsplikten i situasjoner hvor det er behov for bistand fra andre nødetater. Etter helsepersonelloven § 31 har helsepersonell en plikt til å varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Rundskriv IS-9/2015 Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet og Rundskriv IS-8/2012 Helsepersonelloven med kommentarer, gir nærmere informasjon om denne bestemmelsen.

Sist faglig oppdatert: 19. oktober 2018