Kapittel 4Fritak av samvittighetsgrunner

Forskriftstekst

Kommentarer

Reservasjonsretten gjelder alle former for svangerskapsavbrudd, uansett hvilken metode som anvendes. Det er altså ikke anledning til å reservere seg for eksempel bare mot senaborter eller fosterreduksjoner. Retten til fritak avhenger imidlertid av hvilke oppgaver som utføres i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Reservasjonsretten omfatter å forskrive og administrere/utlevere medikamentene til kvinnen.

Når aborten utføres ved hjelp av medikamenter, både ved avbrudd tidlig og sent i svangerskapet, omfatter reservasjonsretten bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet. Ved medikamentelt utført abort sent i svangerskapet vil det gjelde helsepersonell som gir kvinnen riestimulerende medikamenter. 

Forskriftstekst

Kommentarer

For at eier av sykehus og institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal ha oversikt over hvor mange ansatte som har reservert seg og hvor mange som deltar ved svangerskapsavbrudd, skal sykehuset eller institusjonen årlig underrette det regionale helseforetaket om dette.

Forskriftstekst

Kommentarer

Bestemmelsen har sammenheng med retten til å reservere seg mot å assistere eller utføre svangerskapsavbrudd, samt rapporteringen av antall ansatte som har reservert seg.

For å opprettholde en reell adgang for kvinner til å få utført svangerskapsavbrudd, kan det ved ansettelse av helsepersonell tas hensyn til om vedkommende søker er villig til utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Forskriftstekst

Kommentarer

Forståelsen av levedyktighetsbegrepet er sentralt når det gjelder adgangen til å innvilge abort sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan innvilges.

Vurderingen av levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Spørsmålet er om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunktet inngrepet tenkes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på hvilke muligheter det til enhver tid er for behandling. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.

Normalt vil fosteret måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke. Et 22 uker gammelt foster vil kunne være så utviklet at det vil være i stand til å overleve dersom det ble født og fikk optimal behandling. Dersom fosteret har en tilstand som er såkalt uforenlig med liv, eksempelvis er uten hjerne, og uansett ikke vil være i stand til å overleve, er det ingen øvre grense for når aborten kan utføres.

Som en veiledende grense knyttes levedyktighetsbegrepet altså opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke, som er til og med uke 21+6 eller dag 153. Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en ekspertgruppe for senaborter som leverte en rapport 2013. Det vises til uttalelse fra ekspertgruppen fra 2013:

«Ekspertgruppen anbefaler en grense på 21 uker og 6 dager (21+6) for nemndsbehandlet innvilgelse av svangerskapsavbrudd. Ved misdannelser eller sykdommer (tilstander uforenlig med liv) hos fosteret kan derimot svangerskapsavbrudd innvilges uavhengig av svangerskapets varighet.»